Vil ha restvarme fra datasentre inn i fjernvarmenettet

Norske datasentre brukte omtrent tre terawattimer (TWh) i fjor. Det er 2 prosent av hele strømforbruket til Norge.

Samtidig har stadig flere datasenterselskaper ambisjoner om å etablere seg eller utvide betydelig. Digi presenterte tidligere i sommer fremtidens kart over datasentre, dersom alle planer slår til.

NVE-sjef Kjetil Lund har estimert at alle datasentre som har fått kraft eller står i kø, kan få et samlet strømforbruk på 60 TWh, tilsvarende 40 prosent av norsk årsforbruk.

I tillegg til å bruke mye strøm, genererer datasentrene mye varme når de driftes.

Denne varmen kunne blitt brukt i annen industri, men svært lite gjenbrukes i dag, ifølge NTNU-professor Armin Hafner.

– I dag har vi ikke alltid nok elektrisk kraft. Derfor er det så viktig at vi bruker restvarme til å erstatte elektrisk oppvarming. Det er en bærekraftig løsning som det bør være et politisk mål å få til, sier han til Digi.

Mye overskuddsenergi

– Det finnes masse verdifull overskuddsvarme fra datasentre, som man med smarte investeringer kunne gjort til høyverdig varme som kunne forsynt bygninger rundt datasentrene med oppvarming, sier Oda Therese Gipling.

Hun er daglig leder for Norsk fjernvarme og overskuddsenergi.

En utfordring med bruk av restvarme er at det er få industrier som etterspør den, og at det finnes så mye av den.

I dag brukes omtrent 50 TWh til oppvarming av norske bygg. Det er omtrent en tredjedel av det årlige norske forbruket. Derfor trekkes fjernvarme frem som et alternativ for bruk av restvarme.

Gipling mener det ikke er noen tvil om at Norge har nok overskuddsenergi, men at vi sliter med å bruke den.

– Datasentrene må legges der hvor man faktisk kan resirkulere overskuddsenergien og bruke den i andre etableringer.

Hun foreslår insentiver og reguleringer som gjør at flere datasentre vil jobbe for å gjenbruke energien de tar fra strømnettet, for eksempel gjennom fjernvarmenettet.

– Hvis du klarer å utnytte energien du tar fra kraftnettet flere ganger, bør du få stå først i kraftkøen, sier hun.

Lav etterspørsel

Reynir Jóhannesson er daglig leder i norsk datasenterindustri. Han sier at datasentrene ikke kommer til å bruke så mye strøm som 60 TWh.

– Men at vi kommer til å bli en stor industri i Norge, det legger jeg ikke skjul på. Forutsetningen for at vi skal vokse, burde være at vi bidrar med arbeidsplasser og verdiskapning og at vi viser at det vi driver med, er fornuftig bruk av strøm, sier han.

På linje med annen kraftkrevende industri er det lite av varmen datasentrene genererer som blir brukt, ifølge Jóhannesson.

Årsaken er sammensatt.

Jóhannesson mener det ikke er nok fjernvarmeanlegg å pumpe de store mengdene restvarme inn i og at det generelt er lav etterspørsel etter restvarme.

– Restvarme er jo en veldig interessant ressurs, men det er ikke derfor vi bygger datasentre. Vi skal skape regnekraft og være teknologisk konkurransedyktige.

Han mener at å avlaste strømnettet gjennom fjernvarme er et av de mest fornuftige bruksområdene av restvarmen.

Termiske lagre

– Eneste virkelige løsning er et termisk energilager mellom et datasenter og noen som kan utnytte restvarmen, sier professor Hafner.

Han mener datasentrene burde pålegges å bygge termiske batterier ved etablering, slik at varmen kan lagres og hentes når som helst.

– Hvis vi ikke har det, vil det aldri bli mulig å etablere en virksomhet som baserer seg på gjenbruk, sier han.

Datasentrene produserer så mye varme at Hafner mener det må omfattende tiltak til for at en betydelig andel av overskuddsvarmen skal bli brukt.

– Det er selvfølgelig derfor fjernvarmeselskapene sier at datasentrene må kobles til fjernvarmenettet. Men med et termisk lager tilknyttet datasentrene, kan disse kvitte seg med varmen også på sommeren.

Lite fjernvarmenett

– Hvis Norge skal bli smartere i energibruken sin, må vi varme opp byggene våre på en annen måte, sier Gipling.

I Sverige og Danmark utgjør fjernvarme omtrent 60 prosent av varmemarkedet, ifølge Gipling. I Norge utgjør fjernvarme kun 15 prosent.

– Vi har bygninger som varmes opp med strøm selv om de står rett oppå fjernvarmenettet, og datasentrene som bygges langt ute i distriktene.

– Hvorfor er det så lite fjernvarme i Norge?

– Vi har hatt kraftoverskudd i lang tid. Norge har ikke måttet tenke på hvordan vi bruker strømmen vår før nå, sier Gipling.

Hun mener dessuten at det har vært en rekke reguleringer som har spent bein på fjernvarmebransjen.

Hun trekker blant annet frem to rapporter bestilt av Energidepartementet, som hun mener at viser hvorfor det har gått dårlig for fjernvarmebransjen.

Har ikke nok strøm

– Har vi nok strøm til å drive datasentre hvis restvarmen ikke gjenbrukes?

– Jeg mener vi ikke har det på sikt for alle som vil gjennomføre en omstilling fra fossil energi til fornybare alternativer. Spesielt ikke med dagens etterspørsel og investeringsevnen til selskaper som eier datasentre, sier Hafner.

Han ønsker seg strengere krav til utforming av energisystemet til datasentrene under bygging.

– Nøkkelen blir en overordnet plan for hvordan vi ønsker å bruke kraft og gjenbruke varme i Norge. Datasentre må gjerne etableres uten en gjenbruksavtale med en gang, men da må de ha et termisk energilager, sier han.

Hafner tror at datasenterselskapene kommer til å fortsette å bygge i samme tempo uavhengig av hvilke reguleringer som dukker opp.

Derfor mener han at man må få på plass krav til termiske energilagre så fort som mulig. Da vil det bli mulig for annen industri å etablere seg i nærheten og bruke restvarmen.

Tredobling

Gipling mener at det viktigste tiltaket for å få brukt restvarmen er å bygge datasentre der det allerede finnes fjernvarmenett, eller der man har planer om å bygge det.

– Det er bare muligheter, sier hun.

Hun sier at en fjernvarmeandel på 100 prosent er urealistisk, men at bransjen mener man kan doble fjernvarmebruken med de riktige reguleringene.

– Samtidig mener jeg det er beskjedent. Hvis man gjør grep for at bygg i sentrale strøk bytter ut panelovnene med vannbårne radiatorer, tror jeg man kunne tredoblet fjernvarmebruken opp mot 22 TWh.