Dansk teknologi gjør det mulig for bedrifter og private å opprette Bitcoin-kontoer i norske banker

Nets har inngått samarbeid med det danske fintech-selskapet Chainalysis for å tilby nordiske banker mulighet til å håndtere Bitcoin-virksomheter – uten å komme på kant med reguleringer.

Antallet bedrifter og privatpersoner som gjerne vil motta og bruke kryptovalutaer som Bitcoin er stigende. Men når handelen ender opp hos banken, kan banken få problemer.

– Banker har en forpliktelse til å leve opp til krav om anti-hvitvasking. Og det har de problemer med når det kommer til Bitcoin, forklarer Tony Bach Christensen, senior manager for strategiske partnerskap hos Nets.

Paul Francis Walvik-Joynt i Nets i Norge forteller til digi.no at utfordringen for bankene er at hvis de skal ta imot kunder som som håndterer betalinger i Bitcoin, så må de også være sikre på at de kan stå inne for transaksjonene.

– Det er for å være føre var med hensyn til å sørge for at transaksjonene som kundene foretar er innenfor reglene, sier Walvik-Joynt.

Det betyr at det er vanskelig for banker i dag å tilby en Bitcoin-konto, og mange oppstartsselskaper og private må gå med uforrettet ærend når de prøver å opprette en slik konto.

Kan analysere blokkjeden

Fintechselskapet Chainalysis har utviklet et verktøy de kaller Reactor, som gjør det mulig å bruke de offentlige data som ligger i Bitcoin-containeren til å gjøre en risikoanalyse av hvorvidt Bitcoin-aktiviteter er forbundet med mer lyssky aktiviteter.

Det kan være for eksempel betaling for utpressingsprogramvare («ransomware») og handel på det såkalte «mørke nettet».

– Det Chainalysis tilbyr er evnen til å se hvor Bitcoins kommer fra, sier Tony Bach Christensen, og fortsetter:

– Og det gjør banker i stand til å tilby Bitcoin-kontoer samtidig som de også lever opp til hvitvaskingsregler.

Ifølge Nets er det interesse for løsningen blant banker i hele Norden. For selv om banker ikke normalt har noe med Bitcoin å gjøre, så har deres kunder dette i økende grad, sier Michael Gronager, administrerende direktør i Chainalysis.

– Det er en appetitt for dette hos bankene. Det er et nytt område, men vi vet det kommer til å skje, fastslår han.

Offentlige blockchain-data

Hvis man som privat kunde gjerne vil plassere penger i Bitcoin på en Bitcoin-børs, eller man får penger fra en Bitcoin-børs, vil banken typisk gjerne vite hvor pengene egentlig kommer fra.

– Det er en del av deres ansvar i compliance-oppsettet. På samme måte som at hvis man har solgt et maleri på auksjon, så kan banken be om en kvittering, sier Michael Gronager.

Et annet scenario er hvis en virksomhet, for eksempel en Bitcoin-børs, har en konto i en bank – så vil banken gjerne vite hva de foretar seg.

– Og der kan de kikke på noen av de offentlige data som vi i prinsippet stiller til rådighet ved å analysere data i blockchainen, forklarer han.

Enhver utveksling av kryptovalutaen er offentlig, selv om mottaker og avsender kan være gjemt bak pseudonymer. Det betyr at sporet av hver enkelt Bitcoin teoretisk sett kan følges, og man på den måte vet om en virksomhet eller kunde har handlet på det mørke nettet eller har latt sine Bitcoins gå gjennom en såkalt «tumbler» som obfuskerer transaksjonssporet.

Walvik-Joynt sier denne typen løsninger vil bli bedre og bedre over tid.

– Akkurat som med all type fraud detection, blir det bedre jo mer man analyserer og jo mer data man får inn. Men nå har vi i hvert fall identifisert noen områder hvor man kan si noe mer om transaksjonene enn det man kunne tidligere.

DNA-beviser

Hvordan banken håndterer det risikobildet som analysen gir, er opp til banken selv. Men selve analysen krever at de personer som skal ta beslutningen får opplæring, sier Gronager.

– Første skritt et å forstå Bitcoin og blockchain. Det neste er å foreta en etterforskning og deretter gjøre folk i stand til å tolke den informasjonen man får.

– Man må huske på at en bank er en privat virksomhet. Hvis man ser at noe er snuskete, så behøver man ikke DNA-beviser for å avvise en kunde, fortsetter han.

Når banker er blitt passe komfortable med å håndtere kryptovalutaen, kan bankene – hvis de ønsker det – gjøre avstanden mellom kroner og Bitcoins enda kortere. Første skritt blir imidlertid å ha analyseevnene til å gjennomskue blockchain-data, understreker Gronager.

– Vi er i pilotfasen. I første omgang vi vi gjerne ha startet opp dette området. Der hjelper vi Nets med trening, og så videre.

Timingen er god

Kjernesystemet i Reactor-programvaren brukes allerede av både Bitcoin-børser og politimyndigheter verden over. Og nå blir det altså en del av Nets' portefølje, på linje med for eksempel «fraud detection».

Og uansett om en bank ikke arbeider aktivt med Bitcoin-brukere, kan det være behov for å tenke blokkjeden inn i compliance-strategien, mener Gronager.

Neste år trer det såkalte PSD2-direktivet (Revised Payment Service Directive) i kraft i Norge og andre land i Europa. Direktivet krever blant annet at banker ikke kan avvise andre regulerte virksomheter, selv om de arbeider med Bitcoin.

– Det betyr at hvis en Bitcoin-børs som Bitstamp, som er regulert i Luxembourg, banker på døren hos Danske Bank, så må de åpne opp, forklarer Gronager og tilføyer:

– Og PSD2 treffer oss om ni måneder, så timingen er god til å begynne å sette seg inn i dette.

Tilgjengelig også i Norge

Paul Walvik-Joynt forteller at løsningen kommer også til Norge, og vil bli tilbudt norske banker.

– Ja, hele konseptet inngår som en del av det vi gjør som en del av fraud og dispute-tjenester. Det kan alle banker i Norden ta i bruk.

Men Walvik-Joynt har ingen formening om når de første bankene i Norge vil lansere mulighet for å opprette Bitcoin-kontoer. Men han er sikker på at kryptovalutaer og den underliggende blockchain-teknologien kommer til å få stor betydning.

– Kryptovalutaer og måter å bruke blockchain-teknologi på kommer garantert til å gi effekter. Men hva slags effekter og hvordan det vil bli tatt i bruk vil avhenge både av brukermønster og hvilke regulatoriske krav som vil bli satt.

Artikkelen er levert av Version2.dk og tilrettelagt av digi.no

Derfor er blockchain mer enn Bitcoin: Slik virker blockchain (Digi Ekstra)