Frustrert over manglende tilsyn av apper

LINDEBERG, OSLO (digi.no): Loven sier at alle nettbaserte apper som tilbyr informasjon eller tjenester til norske innbyggere, og er nye eller vesentlig endret etter 1. juli 2014, skal følge forskriftene for universell utforming. Det vil si at appen så langt som mulig skal være tilgjengelig for alle, inkludert de med nedsatt syn, hørsel eller andre utfordringer. I realiteten er det imidlertid store mangler, selv hos de største og viktigste aktørene.

Morten Tollefsen har jobbet med universell utforming innen IKT i en årrekke, og er selv blind. For et år siden startet han dugnaden «App-løftet», for å forsøke å gjøre noe med tilgjengeligheten i apper. I en Facebook-gruppe med samme navn har han samlet funksjonshemmede, app-utviklere og fagpersoner, som på frivillig basis rapporterer inn feil, anbefaler forbedringer, og utveksler kunnskap og erfaringer.

Vipps blant verstingene

Tollefsen forteller at det er stor forskjell på hvordan virksomhetene forholder seg til innrapporteringene fra App-løftet.

– Noen takker og viser at de synes det er flott at du orker å gjøre noe, og retter opp i feilene. Mens noen er helt motsatt, som ikke setter pris på det du gjør, og ikke gidder å bry seg, sier Tollefsen.

Han trekker frem Vipps som en av verstingene. De har fått flere tips om feil uten å rette opp i det, og som oftest uten å gi respons i det hele tatt.

Tvert imot har appen blitt enda vanskeligere å bruke med skjermleser etter nyere oppdateringer. Under kan du se Tollefsens egen video av hvordan det gikk da han forsøkte å «vippse» en venn slik Android-appen fungerer i dag.

Ikke imponert av Difi

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er tilsynsmyndighet for loven om universell utforming. Tilsynsleder Malin Rygg forteller at de hittil ikke har hatt tilsyn med noen apper.

– Vi har valgt å fokusere først på de løsningene som har størst utbredelse og som er viktigst for den enkelte i hverdagen, forklarer hun.

Hun forteller imidlertid at de har mottatt mange klager fra brukerorganisasjoner på Vipps-appen, og Difi sendte derfor et brev til Vipps i begynnelsen av februar, hvor de ber dem redegjøre for hvilke planer de har for å ivareta kravene fremover.

– I første omgang er ikke dette et tilsyn. Grunnen til det, er at dette er en app som veldig mange forskjellige banker har tatt i bruk, og derfor vil vi først prøve å komme i dialog med Vipps. For hvis de følger kravene, så kommer det alle bankene til gode på samme tid. Bankene som bruker Vipps står nemlig også ansvarlige for at regelverket følges, forklarer hun.

Vipps ble lansert 30. mai 2015, og skulle dermed ha fulgt lovverket fra dag én. Tollefsen er ikke spesielt imponert over initiativet til Difi, etter at appen har fått bryte loven i snart tre år.

– Jeg er skuffet over at Difi og diskrimineringsnemda ikke bruker det lovverket vi har i Norge for å gjøre verden bedre for funksjonshemmede. Så lenge vi har et lovverk de skal forvalte, så må de faktisk vise at det lovverket er til noe annet enn pynt. Silkehansker er bra, og jeg har selv brukt mye frivillig tid på å hjelpe små aktører for å forbedre appene sine. Men store markedsaktører som Vipps fortjener faktisk pisken – altså at de virkemidlene som det offentlige har, blir brukt, mener han.

Bank er prioritert

På spørsmål om hvorfor tilsynet ikke har sett på Vipps tidligere, forklarer Rygg at det handler om prioriteringer.

– Tilsynet skal prøve å gå etter løsninger som har mange brukere, og som er vesentlig for den enkelte i dagliglivet. Og de kriteriene oppfyller Vipps nå, men da de kom var det jo en bitteliten løsning, også var det en glidende overgang med flere og flere kunder og flere og flere banker, så på et tidspunkt er det blitt veldig viktig, sier hun.

Da Vipps kom, var det DNBs nye storsatsing – Norges største bank, med desidert flest kunder – og bank må jo sies å være vesentlig for den enkelte i dagliglivet. Kan den virkelig sies å ha vært bitteliten eller uviktig på noe tidspunkt?

– Bank er helt klart prioritert hos oss, så sånn sett er det mange grunner til at vi kunne sett på Vipps tidligere, det er jo midt i kjerneområdet for det vi ser på. Og det er grunnen til at vi nå sender ut brev. Så kunne man alltids tenkt at man kunne gjort det før, men vi gjør det iallefall nå, sier tilsynslederen.

Men er det ikke en veldig mild reaksjon etter tre års lovbrudd å be om en utredning for planen videre? Hadde det ikke vært på sin plass å varsle tilsyn og si at dette må rettes opp i umiddelbart, og ilegge bøter hvis det ikke blir gjort?

– Akkurat nå har vi valgt å gå i dialog, og det er fordi en leverandør som Vipps ikke bare sitter med ansvaret for en løsning, men den sitter også som et knutepunkt for mange virksomheter. Og da har vår erfaring vært at det har vært en nyttig inngang i det å ha en dialog først, forteller Rygg.

Lover bot og bedring

Kommunikasjonssjef i Vipps, Hanne Kjærnes, forteller at Vipps nå jobber med ny app både for iOS og Android, som skal oppfylle kravene for universell utforming.

– I den forbindelse har vi inngått et samarbeid med Blindeforbundet, både for å forstå bedre hvilke utfordringer synshemmede har, kvalitetssikre arbeidet og for å rekruttere synshemmede til betatesting og gjennomføring av brukerintervjuer. Vi har også konsulenter inne som er eksperter på universell utforming, som bidrar med generelle råd og tester at både voice-over og kontraster fungerer i praksis, sier hun.

Kjærnes lover at de nye appene som kommer ut skal være både brukervennlige og gi frihet til synshemmede, og er forventet å være ferdige i midten av april.

– Før den tid prøver vi å gjøre noen mindre forbedringer i dagens app, slik at synshemmede får enklere tilgang til hovedknappene i appen.

Hvorfor har ikke dette blitt gjort tidligere, etter gjentakende klager? Er det slik at Vipps ikke hører på kundene sine, men må ha et offisielt brev fra tilsynsmyndighetene før de tar tak i helt elementære ting som å legge inn en alternativ tekst på knappene sine?

– Vi ser at arbeidet med universell utforming i Vipps kunne hatt høyere prioritet for å imøtekomme tilbakemeldinger fra brukerne. Da vi satte i gang arbeidet med ny app var dette viktig for oss å ta tak i. Denne prosessen startet før vi ble kontaktet av Difi, og har vært en del av det langsiktige arbeidet med å lansere en ny og mer brukervennlig app, forklarer Kjærnes.

Microsoft er klassens beste

Som et eksempel til etterfølgelse, viser Tollefsen til Microsoft.

– Når Microsoft får en tilbakemelding fra oss, så tas det på kjempestort alvor, og feilen blir alltid rettet, forteller han.

Ole Tom Seierstad er sikkerhetssjef i Microsoft Norge, og er en av dem som har hatt kontakt med Tollefsen om forbedringer av tilgjengeligheten i deres produkter. Han forteller at universell utforming er en viktig del av deres produktutvikling fra start til slutt, og at Microsoft har en egen intern standard som deres utviklere må følge.

– En ting er den lille gruppen som trenger de hjelpemidlene fast. Men hvis du ser globalt på både permanente og midlertidige funksjonshemninger, så snakker man om over en milliard mennesker. Så det er mange flere enn man tror som trenger assistanse, og da er det noe med å sørge for at alle har de samme mulighetene, sier Seierstad.

Han mener det ikke er så mye ressurser som trengs for å sørge for tilgjengeligheten, men at man må tenke på det og ta hensyn til det hele veien.

– Det er en innebygd prosess hos oss som har vært i mange år. «Empower every person and every organization on the planet to achieve more» – det er jo slagordet vårt, og det skal inkludere absolutt alle, uansett funksjonshemning, konkluderer sikkerhetssjefen.