– Elektronikkbransjen må endre forretningsmodell

Elektronikkbransjen kunne torsdag melde om et nytt rekordår, men ikke alle er like fornøyde med det.

Ikke var det innen alle segmenter det var positive rekorder å spore heller:

Selv om den totale omsetningen steg med 3 prosent, til oppunder 43,7 milliarder kroner, gikk for eksempel omsetningen av utstyr til hjemmekontoret ned med 5 prosent – rett nok sammenlignet med rekordomsetningen i 2020.

– Kunne solgt mer

Det var spesielt enkelte segmenter som trakk totalen opp:

– Også 2021 ble preget av korona og nedstenginger, og særlig salget av hvitevarer, spillprodukter og kjøkkenutstyr fortsetter å vokse, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Bak dette ligger det flere interessante tall. Blant annet gikk PC-salget til forbrukermarkedet opp med 1,5 prosent i an tall solgte enheter, men hele 15 prosent målt i verdi. PC-er har altså ikke overraskende hatt en ganske heftig prisvekst i året som gikk, noe som ikke er overraskende, den kjente brikkemangelen tatt i betraktning.

Samtidig kommer det da ikke som en overraskelse at PC-salg til forbruker er ett av flere områder der Elektronikkbransjen påpeker at man kunne solgt mer, men at det var tilgangen til produkter som var flaskehalsen.

Det samme er tilfelle for spillkonsoller og gaming-PC-er. Her ble det solgt henholdsvis 189.000 og 78.500 eksemplarer i 2021, noe som til tross for tilsynelatende dårlig tilgang var en økning på henholdsvis 26 prosent i antall solgte konsoller og 23 prosent i antall solgte spill-PC-er.

Hvitevarer er også et segment som i størst grad drar opp totalverdien. Til sammen 1,56 millioner enheter ble solgt i 2021, til en samlet verdi av rundt ni milliarder kroner. Småelektronikk til kjøkkenet økte med syv prosent, og i 2021 kjøpte vi ikke langt unna to millioner slike enheter.

Færre men dyrere mobiler

Akkurat som med fotoutstyr, kjøpte vi også færre men dyrere mobiler i 2021 enn året før. Antall solgte enheter gikk ned med 5 prosent, til 1,52 millioner solgt i 2020. Det vil si at mellom en av tre og en av fire nordmenn byttet ut sin mobiltelefon i løpet av 2021.

På tross av nedgangen i antall gikk den totale verdien opp med 3 prosent, og tallene viser også at vi beholder mobilene i gjennomsnitt 3 måneder lengre enn før. De i aldersgruppen mellom 30 og 39 år bytter hyppigst.

– Mobilen har tatt over funksjonene til andre produkter, og er nå nordmenns primærkamera, surfebrett og jobbverktøy. Mobiltelefonen er blant nordmenns viktigste eiendeler, og vi legger gjerne litt mer penger i ny mobil, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Høy pris er en av grunnene til at vi 2021 setter ny rekord i hvor lenge vi beholder mobiltelefonen før vi kjøper ny. I 2019 og 2020 beholdt vi mobilen i 32,5 måneder, i 2021 svarer folk at de venter i hele 35,6 måneder før de kjøper ny.

– Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon i dag er nesten tre år. Det er en kraftig økning i forhold til for noen år tilbake, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Ottemo.

I 2021 var det 66 prosent av de solgte mobilene som hadde 5G-støtte, mot bare 20 prosent året før.

Salget av nettbrett gikk ned med 12 prosent, til omtrent 450.000 solgte enheter i 2021.

Mange ville vurdert brukt

Ifølge Elektronikkbransjens undersøkelse er det 56 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet.

– Mobil og TV er det mest populære produkttypene å kjøpe brukt, deretter følger hvitevarer, sier Ottemo.

De unge er mest positive til bruktkjøp, nærmere 8 av 10 spurte i aldersgruppen 18–29 år sier de ville vurdere å kjøpe brukt. Blant forbrukere i aldersgruppen 60 år og eldre er det kun 4 av 10 som stiller seg positive.

Forbruket for høyt, bruktsalget for lite

Det er likevel ikke godt nok, mener Anine Dedekam Moldskred, talsperson i Restarters Norway, en organisasjon som vil skape en kultur for reparasjon med særlig vekt på elektronikk, og jobber for en bærekraftig sirkulær økonomi.

– Bransjen må i mye større grad ende sin forretningsmodell. Vi trenger en større satsing på reparasjon og vedlikehold av elektronikk. Det er et par piloter her og der, men markedsandelen er forsvinnende liten, og ikke synlig for forbrukeren, sier Dedekam Moldskred.

Selv om bransjen gjør fremskritt, og ombruk tilsvarer en del tusen vaskemaskiner målt i vekt, er det ifølge Dedekam Moldskred altfor lite.

– Vi kaster mest elektronikk i hele verden, og dette må vi gjøre noe med. Med slike salgstall har bransjen enorme ressurser til å satse på et nytt marked for reparasjonstjenester, sier hun.

Hun mener de positive holdningene hos forbrukere når det gjelder ombruk, er en åpen invitasjon til bransjen og savner en større satsing på reparasjon og vedlikehold av elektronikk.

– Brukt er bra, men den mest bærekraftige mobilen er den du allerede har, avslutter Dedekam Moldskred.

Nordmenn er flinke til å resirkulere

Norske forbrukere er relativt flinke til å levere elektroniske produkter til gjenvinning. 73 prosent av EE-avfallet ble gjenvunnet i 2020. Til gjengjeld er vi av de i verden som kaster mest: 26 kilo EE-avfall per person i 2020. Mengden har vært stabil de siste årene.

Ifølge tall fra Eurostat ligger Norge helt i verdenstoppen på innlevert EE-avfall. I snitt sender vi dobbelt så mye EE-avfall til gjenvinning som den gjengse EU-borger.