Strømstyrings-apper: Nå handler alt om å finne triksene som holder nettleia nede

Da Andreas Lie Johansen og samboeren overtok eneboligen de bor i på Siggerud sør for Oslo, var den eneste smarte strømstyringen i huset, muligheten til å gå bort og slå på bryterne for nattsenking til de syv rommene med varmekabler.

Men Andreas, som jobber som IT-konsulent i NRK, var bevæpnet med strømstyringssentralen Homey og en mer enn vanlig interesse for å leke seg med smart-hjemløsninger. Og i dag trenger han og samboeren ikke engang å huske på å senke temperaturen på varmekablene og panelovner når de reiser fra huset.

Det gjør systemet hans helt av seg selv når det merker at både hans og samboerens mobiltelefoner er utenfor huset.

Fokus på nettleietrappa

Bevegelsessensorer som sørger for at lysene tennes i de rommene der folk er, og slås av når man går ut igjen, er en selvfølge. Alt pseudoprogrammeres i Homey-enheten ved hjelp av flows, som Homey-eierne kaller det – logisk oppbygde flytkort som man stabler etter malen «Når dette, og/hvis dette, så dette».

Andreas har også fått på plass en flow som tenner nattlampen og starter spillelisten med kosemusikk på soverommet til datteren når han eller samboeren sier «Natta!".

Men de siste dagene har mye av diskusjonen i forumene til smarthjem-entusiastene handlet om hvordan man kan styre strømmen for å holde seg så langt ned som mulig i nettleie-trappa som innføres fra nyttår, forteller han.

Strømregningen består nemlig av to deler: Betaling for brukt strøm og nettleie. Hittil har nettleien bestått av ett fastbeløp og ett beløp som har variert med strømforbruket ditt. Fra nyttår skal fastbeløpet i nettleien byttes ut med en tariff som beregnes ut fra det høyeste snittforbruket i løpet av en time i måneden som er gått.

Tariffen er bygget opp som en trapp med trinn på to kilowatt, fem kilowatt, ti kilowatt og så videre.

Det betyr at man ikke bare må sørge for å bruke mest strøm på de tidspunktene av døgnet da strømmen er billigst. Man må også passe på at man ikke setter på så mye strømkrevende utstyr på de billige tidspunktene at vinninga går opp i spinninga fordi nettleia stiger.

Vanskelig balansegang

Denne balansegangen er i utgangspunktet vanskelig å kontrollere fordi selv smarte strømmålere nøyer seg med å registrere hvor mye strøm som brukes i nåtid. Måleren varsler deg ikke om at hvis du ikke justerer strømforbruket, så spretter du opp et trinn på nettleietariffen.

Det har imidlertid Kjetil Haugland fra Langevåg utenfor Ålesund gjort noe med. Han er programvareutvikler hos Vard Electro, som driver med skipsbygging. Men da en kompis med Homey lurte på om det var mulig å forutsi strømforbruket, slik at man kunne skru ned eller av ting for å holde timegjennomsnittet nede, tok han programmeringsutfordringen i en helt annen bransje.

Svaret ble Homey-appen «Power of the hour» som tar utgangspunkt i sanntidsdataene strømleverandøren Tibbers «Pulse»-plugg, eller en tilsvarende måler, henter fra moderne strømmåleres Han-port.

Appen leser av strømforbruket for eksempel 100 ganger i løpet av tre minutter, tar hensyn til hvor lang tid som gjenstår av den påbegynte klokketimen, og bruker dette til å beregne hvor høyt strømforbruket vil være når timen er over.

Dermed kunne Haugland lansere flowkort for estimert strømforbruk, slik at Homey-brukere nå kan lage seg regler for å slå av eller bremse for eksempel elbilladeren dersom timeforbruket av strøm truer med å sende nettleia opp et trappetrinn.

Selv om Haugland ikke er ferdig med å utvikle appen – det er 0.2.0-versjonen som er ute nå – er den en mulighet Homey-brukerne har grepet begjærlig. Og når det spørres om råd for å begrense nettleia, er «Power of the hour»-appen ofte svaret som gis i diskusjonsgruppene.

Utløser sparetiltak

Andreas er en av dem som har tatt «Power of the hour»-appen i bruk. De siste dagene har han laget et flow-regelsett for hvordan strømforbruket hans skal ned når det estimerte timeforbruket passerer 8.000 watt, og et til for når det virkelig drar seg til, og estimert forbruk passerer 9.000 watt. Alt handler om å ikke bruke 10.000 watt i løpet av en time, for da blir det hundrelapper ekstra i nettleie den måneden.

– I begynnelsen hadde jeg som mål å ikke passere 5.000 watt-trinnet i løpet av en time, men det kan jeg bare glemme med 204 kvadratmeter enebolig pluss garasje. Å holde meg under 10.000 watt, derimot, det skal jeg klare fint, sier han.

Tiltakene som slår inn i Andreas' flow er saktere elbillading og lavere temperatur på varmekabler – og i tillegg temperatursenking på en varmepumpe når timeforbruket passerer 9.000 watt. Når ny klokketime begynner, går både lading og oppvarming tilbake til vanlig nivå. Så verken Andreas, samboeren eller datteren behøver å fryse.

Økt bevisstgjøring

Andreas har vært Homey-eier siden han bodde i leilighet i 2017 og strømkunde hos Tibber omtrent like lenge. Interessen for strømstyring og hjemmeautomasjon har gitt både han og samboeren et tettere forhold til hva de bruker strøm på, forteller han.

– Før så man bare tallet på strømregninga i etterkant. Nå ser vi forbruket mens det skjer, og har muligheten til å detaljpåvirke det. Det er klart at det fører til en stor bevisstgjøring når strømprisen stiger sånn som den gjør nå. Egentlig er det bare bra, for vi er flinke til å fyre for kråkene i Norge.

Andreas har heller ikke så lyst til å klage over det nye nettleieregimet. Han skjønner behovet for å senke belastningen på strømnettet når så mange har elbil og behov for å fyre på full guffe. Men han har ingen problemer med å forstå at mange synes det er komplisert å passe på strømforbruk og strømregning når strømprisen endrer seg gjennom dagen og nettleia endrer seg med strømbruken.

Han tror imidlertid ikke at flowkort-programmering er løsningen for «Hvermannsen».

– Mange blir Tibber-kunde, og skaffer seg en Homey-enhet og har en forventning om at alle problemer rundt strømbruken skal løses enkelt da. Men man må kjøpe en del utstyr, og det krever litt programmeringsjobb som ikke er for alle, forteller Andreas.

Han har hjulpet flere venner med å lage flower, og har satt opp et automasjonssystem på hytta til svigerforeldrene sine. Men han tror det er behov for flere enkle ut av boksen-løsninger for å gjøre smart strømstyring til noe alle kan holde på med – uten å måtte bruke tid og interesse for å få det til.

– Og når vi får sånne ting som de strømprisene vi ser nå, så trigger det utvikling. Forhåpentligvis står det noen gründere klare der ute, og vil lage slike produkter.

Andreas tror manglende vilje hos produsenter av smartprodukter til å lage åpne wifi-løsninger for produktene sine er en hindring for enkle strømstyringsløsninger i dag.

– Når leverandørene insisterer på å ha kontrollen over produktene sine, betyr det at man må forholde seg til ti ulike apper om man har ti ulike produkter. Hvis et selskap for eksempel lanserer wifi-oppkoblede, smarte varmtvannsberedere, så burde de gi strømselskapene tilgang til APIene. Det hadde gjort ting mye enklere, sier han.

– Er blitt en vitenskap

Tibber-sjef Edgeir Vårdal Aksnes mener den nye måten å beregne nettleia på, ikke gjør det enkelt for folk flest.

– Etter vårt syn er det blitt fryktelig komplisert. Størstedelen av forbrukerne har jo i utgangspunktet ikke satt seg inn i forskjellen på strømforbruk og nettleie, og nå er jo strømregninga i praksis blitt tre ganger så kompleks som den var. Man må sette av tid for å forstå den nye modellen, og enda mer for å finne ut hvordan man kan påvirke den. Optimalisering av strømutgiftene er jo blitt en liten vitenskap, sier Aksnes.

Han legger til at modellen heller ikke er helt enkel å bygge god styring for. Det finnes muligheter for å begrense strømbruk automatisk med smart elbillading og Pulse-pluggen, men Tibber har ennå ikke lansert noen mulighet for å bli varslet om at forbruket nærmer seg et nivå som vil sende nettleia opp et trappetrinn.

Aksnes forteller imidlertid at denne muligheten kommer på nyåret når tariffene trår i kraft.

– Trappetrinnene i nettleia regnes jo ut ifra gjennomsnittsforbruket i en passert time, mens Pulse-måleren vår viser momentanforbruket, som i prinsippet endrer seg opp og ned hvert eneste sekund. Utfordringen vår er å utforme en varsling som kommer i god nok tid til at kunden rekker å justere forbruket sitt før timen er over, men samtidig er så sikkert at vi ikke sender ut falske varsler hver gang kundens strømforbruk peaker et øyeblikk. Vi har imidlertid noe på gang, som jeg tror vil løse utfordringen, sier han.

Også andre strømselskaper jobber med lignende løsninger, viser en spørrerunde Digis søstersite TU.no har foretatt. Når de løsningene er på plass, er det forhåpentligvis ikke bare smarthjem-entusiastene som har redskap til å styre nettleien sin.