helse-it

Åpner for deling av pasientdata innad i kommuner

Regjeringen åpner nå opp for at utvalgte kommuner kan dele informasjon fra journaler innad i kommunen ved hjelp av Norsk helsenett.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en nyhetsmelding fredag.

Dette skal gjøre at pasientene slipper å oppgi den samme informasjonen til flere behandlere og reduserer risiko som feilbehandling. Regjeringen åpner også for at forsøkene kan bidra til deling av relevant informasjon mellom sykehus og kommuner.

Norsk helsenett (NHN) er et foretak under Helse- og omsorgsdepartementet.

Utprøvinger

– Regjeringen er for å skape mer sammenhengende digitale løsninger steg for steg, og dette er et skritt på veien. Jeg besluttet på foretaksmøte med Norsk helsenett (NHN) denne uken at NHN skal delta og bidra i disse utprøvingene, opplyser helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i meldingen.

Manglende deling av relevante helseopplysninger er en hovedutfordring for kommunale helse- og omsorgstjenester. Et eksempel departementet oppgir er at en mann med demens som kommer på legevakta uten at legevakta klarer å finne ut om han har hjemmesykepleie, og derfor velger å legge ham inn på sykehus, selv om han trygt hadde kunnet bli sendt hjem i stedet.

Eksempelet viser at bedre informasjonsdeling gir bedre kvalitet og pasientsikkerhet, mer målrettede tjenester og spart tid for helsepersonell. Å dele denne typen informasjon effektivt og trygt er noe av det som nå skal prøves ut, skriver departementet.

Bakgrunn: felles journalløft i kommuner

Siden stortingsmeldingen «Én innbygger, én journal» fra 2013, har ulike løsningsalternativer for en felles journalløsning vært under utredning (se faktaboks). Målet har vært at pasientopplysninger skal følge pasienten, at helsepersonell skal ha tilgang til nødvendige data og at innbyggerne skal ha gode digitale helsetjenester.

I 2021 fikk KS (kommunesektorens organisasjon) ansvaret for prosjektet «felles kommunal journal», som er en videreføring fra det nedlagte gigantprosjektet Akson, og som skal sikre at helsepersonell i kommunene kan jobbe i samme journalløsning. Tilnærmingen ble endret fra hyllevare til åpen plattform og stegvis utvikling.

Ambisjonene for «felles kommunal journal» ble senere justert ned etter at det i statsbudsjettet for 2023 ble klart at regjeringen ikke vil finansiere en sentral løsning.

I et nytt sentralt styringsdokument for et «felles journalløft i kommuner» kommer det frem at KS vil gjennomføre «konkrete utprøvingsprosjekter» i en toårs periode for å dekke deler av den opprinnelige ambisjonen i prosjektet.

KS har siden da jobbet med hvordan et felles journalløft for kommunene kan realiseres. Dette ble nylig ferdigstilt, skriver departementet.

Tidslinje: Én innbygger - én journal

  • 2013: Stortingsmeldingen Én innbygger – én journal setter mål om at pasientopplysninger skal følge pasienten, at helsepersonell skal ha tilgang til nødvendige data og at innbyggerne skal ha gode digitale helsetjenester. Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede ulike løsningsalternativer.
  • 2015: Helsedirektoratet overleverer utredningen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I utredningen anbefales en felles nasjonal standardløsning for helse- og omsorgstjenesten.
  • 2016: Helse Midt-Norge får i oppdrag å prøve ut felles helseplattform. Direktoratet for e-helse opprettes for å koordinere digitaliseringen av helsesektoren.
  • 2017: Direktoratet for e-helse utarbeider på vegne av HOD et veikart for å nå målene i Én innbygger – én journal. Veikartet legger opp til en stor, sentral standardløsning.
  • 2018: HOD ber Direktoratet for e-helse om å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU). I KVU-en anbefales en sentral standardløsning.
  • 2019: HOD ber Direktoratet for e-helse om å starte et forprosjekt for videre utredning av det valgte alternativet. Prosjektet får navnet Akson.
  • 2020: Både Legeforeningen og Oslo kommune erklærer at de ikke ønsker å være med videre i satsingen.
  • Høsten 2020 legger prosjektet frem et helt nytt løsningsalternativ, basert på plattform- og økosystemtilnærming fremfor en stor standardløsning.
  • 2021: Akson deles i to: Felles kommunal journal skal sikre at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon – kan jobbe i samme journalløsning. Program digital samhandling skal tilrettelegge for at den felles journalløsningen kan snakke med andre digitale løsninger i helsesektoren.
  • KS får ansvar for Felles kommunal journal, og endrer tilnærming fra hyllevare til åpen plattform og stegvis utvikling.
  • Juni 2021 legger Riksrevisjonen frem sterkt kritikk av styringen av prosjektet og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse.
  • 2022: Både sittende og tidligere statsråd og direktør i Direktoratet for e-helse må møte i Stortingets kontrollkomité etter kritikken.
  • I budsjettet for 2022 er det satt av 230 millioner kroner til arbeidet. Høsten 2022 skal KS legge frem oppdaterte planer og styringsdokumenter.
  • 2022: Støre-regjeringen struper budsjettet og legger ambisjonen om én innbygger - én journal på is.
  • 2023: KS leverer sentralt styringsdokument for «felles journalløft i kommuner», der de legger opp til en tilnærming med utprøving og læring basert på prosjekter hos enkelt-kommuner og sentral samordning.

– Har den nødvendige kompetansen og ressursene

Norsk helsenett (NHN) vil være leverandør av samhandlingstjenesten og samarbeidspart for kommunene i utprøvingene, opplyser departementet.

– Norsk helsenett har den nødvendige kompetansen og ressursene til å komme raskt i gang med utprøvingene. Dette er en vurdering jeg vet KS deler, sier helse- og omsorgsministeren i meldingen.

NHN vil utvikle, teste og gjøre tilgjengelig den tekniske løsningen som skal benyttes i utprøvingene og vil ha en viktig koordinerende rolle.

Utprøvingene forutsetter gjenbruk av nasjonale løsninger levert av Norsk helsenett, og aktiv deltakelse fra kommunene og berørte leverandører.

Utprøvingene skal løse konkrete behov som forbedrer arbeidshverdagen til helsepersonell og styrker pasientsikkerheten.

– De foreslåtte utprøvingene gir behandler innsikt i ditt hjelpebehov og bidrar til en bedre planlegging og vurdering av din tilstand. Dermed øker pasientsikkerheten og du kan for eksempel unngå unødige innleggelser, forteller Kjerkol.

Powered by Labrador CMS