Daglige IT-problemer på danske sykehus: «Ekstremt stressende»

Egentlig burde det være IT-systemene som var tilpasset arbeidsdagene til legene, radiologene og sykepleierne på sykehusene. Men altfor ofte er det helsepersonellet som må tilpasse seg IT-systemene. Dette får konsekvenser for både ansatte og pasienter.

Slik lyder konklusjonen i en ny forskningsstudie fra RUC.

Forskerne kartlegger årsakene til det såkalte teknologistresset i det danske sykehusvesenet. Et begrep som dekker frustrerende eller direkte stressende situasjoner som oppstår på grunn av feil og lite hensiktsmessige IT-løsninger.

Et eksempel handler om en dansk sykehuslege som forteller om å ha stått med en pasient i livsfare etter en alvorlig trafikkulykke, da IT-systemet som sykehuset benyttet til bildediagnostikk plutselig ikke kunne vise pasientens skanningsbilder.

Dette er en type situasjon som legene i studien beskriver som «sinnssykt frustrerende», «fullstendig unødvendig» og «ekstremt stressende».

– Studiet fokuserer på konsekvenser for helsepersonellet, men våre data viser at personalet også er bekymret for risikoen det utgjør for pasientene når IT-systemene ikke fungerer. For eksempel når datamaskinen fryser mens man er i gang med å stille en diagnose eller lage en bilderapport. Slike situasjoner tilfører en ekstra dimensjon til legers teknologistress, fordi de ofte står i kritiske situasjoner som involverer menneskeliv, forteller førsteamanuensis ved RUC, Raluca Stana, som står bak forskningsartikkelen sammen med professor Morten Hertzum.

Mette Harbo, direktør for den danske Region Hovedstadens Senter for IT og Medisinsk Teknologi, nikker gjenkjennende til at teknologistress er en del av hverdagen på regionens sykehus. Hun understreker samtidig at «teknologi løser mange problemer, men selvsagt, når systemene svikter, står vi i dag overfor den utfordringen at vi ikke lenger er trent til å jobbe analogt.»

Permanente utfordringer

Studien viser at i 88 prosent av tilfellene hvor helsepersonellet opplever teknologistress, blir de underliggende IT-problemene ikke løst. I stedet må helsepersonellet selv finne omveier, starte systemer på nytt eller akseptere de begrensningene og forsinkelsene problemene forårsaker. Men permanente løsninger finnes altså ikke.

Dette fører til frustrasjon, stress og utbrenthet hos helsepersonell på sykehusene, fastslår studien.

Problemet som helsepersonellet oftest støter på, er lange svartider og upålitelighet i systemene, som i tilfellet med pasienten fra trafikkulykken, hvor skanningsbildene ikke kunne vises.

Men også manglende funksjonaliteter, rigide digitale krav, samt ustabile digitale løsninger rettet mot pasientene, som for eksempel selvbetjeningsskjermer, skaper utfordringer.

Det er nemlig ikke bare fysisk og digitalt utfordrede pasienter som har vanskeligheter med å sjekke inn på skjermene når de har en avtale på et av Danmarks sykehus. Ifølge studien er det ofte umulig også for andre pasienter, fordi selvbetjeningsskjermen «ofte fryser med en feilmelding», som det beskrives i studien.

Mentalitetsendring

Raluca Stana forteller til Version2 at det dessverre ikke er så enkelt å identifisere hvor og hvorfor IT-utfordringer oppstår, ettersom de kommer fra mange forskjellige steder:

– Men det er systemiske utfordringer, og ofte oppstår problemer fordi sykehusene kjøper ferdige systemer som er utviklet for andre markeder, sykehus eller avdelinger, sier hun og forklarer at det i hennes forskning typisk er snakk om amerikanskutviklet programvare tilpasset det amerikanske markedet.

Denne problemstillingen har tidligere blitt fremhevet som en av kjerneårsakene til de mange problemene med implementeringen av Helseplattformen, som vakte harme blant helsepersonell i Region Hovedstaden og Region Sjælland.

– Min påstand er at nasjonaliseringen av Epic-systemet har vært en hindring som var langt, langt større enn man hadde forutsett, og at problemet med nasjonalisering er en vesentlig del av de utfordringene man har møtt underveis, sa lege og informasjonsarkitekt Gert Galster tilbake i 2018.

– Men problemene kan også oppstå andre steder, særlig når man utvikler selv. Det finnes en del forskning som viser at sluttbrukerne ofte blir inkludert altfor sent i utviklingsfasen, når selve systemdesignet allerede er bestemt, forteller Raluca Stana.

Mette Harbo fra Region H gjenkjenner problematikken, men hun understreker også at man de senere årene har opplevd en stor etterspørsel fra klinisk personell etter flere muligheter for bruk av digitale løsninger. For god IT løser viktige oppgaver.

– Mentaliteten har endret seg. Jeg synes spesielt utrullingen av vårt nye bildediagnostiske system er et veldig godt eksempel på det. Klinikerne, ledelsen, leverandøren, alle har tatt eierskap til prosessen. Det har vært et samarbeid, nettopp fordi vi av erfaring vet at så store endringer i sentrale IT-systemer ikke er noe man bare ser på i fem minutter en mandag morgen. Det er noe man setter seg inn i, forbereder og samarbeider om. Ellers går det galt, forteller direktøren til Version2.

Unødvendige oppgaver

Raluca Stanas forskning peker også på at helsepersonellet bruker uforholdsmessig mye tid på digitale oppgaver som oppleves som unødvendige for selve legegjerningen. For eksempel å måtte logge inn i mange forskjellige systemer med mange lange passord flere ganger om dagen eller vente på systemoppdateringer.

– Men er ikke dette bare et premiss i det moderne, gjennomdigitaliserte arbeidsmarkedet?

– Jo, det kan man si, men det har vært en veldig sterk diskurs om at teknologi vil forenkle arbeidet vårt og spare tid. Vi må begynne å se nærmere på om den antakelsen nødvendigvis alltid holder, når digitale løsninger også ofte er årsaken til at det brukes mer tid på administrasjon.

Mette Harbo forstår godt frustrasjonen, men hun mener samtidig at teknologistress er en betingelse i dagens Danmark:

– For 15 år siden ville vi ha sagt at analogstress var en betingelse. For eksempel på grunn av mangel på data, eller fordi det er tidkrevende å finne papirjournaler. I dag er det meste gjennomdigitalisert, men det er faktisk noen – for eksempel patologene – som får stadig mer å gjøre, og der det er manuelle arbeidsprosesser, sier hun.

– Alene i Region H analyserer vi 6500 prøver manuelt hver eneste dag, og de venter bare på at vi får digitalisert området.

Men dette skal ikke være en unnskyldning for ikke å gjøre sitt beste og lytte når klinikerne opplever teknologistress, understreker hun:

– Det er alltid en avveining. Teknologi løser, men introduserer også nye problemer. Men vi er dypt avhengige av teknologien, så det må selvfølgelig stilles høye krav til oppetid, feilretting og funksjonaliteter, for systemene våre er nødvendige for pasientbehandlingen i dag. Og i ytterste instans kan feil potensielt bety forskjellen mellom liv eller død.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.