Hva skjer når IT-systemene på norske sykehus svikter? Det vet vi for lite om

De fleste deler av det norske helsevesenet støtter seg på IKT-systemer. Men hva er konsekvensene dersom alle disse systemene blir utilgjengelige over en lengre tid? Statens helsetilsyn gjennomførte i fjor en kartlegging av kritiske system, risikovurderinger og nødrutiner for IKT-system ved 17 norske sykehus. Funnene, som nå er presentert i en rapport, forteller at det er utarbeidet få overordnede risikovurderinger for bortfall av all IKT.

De fleste av risikoanalysene som er gjort av helseforetakene innen IKT-feltet, dreier seg om IKT-endringer.

I undersøkelsen ble det fokusert på i hvilken grad virksomhetene er forberedt på å håndtere

situasjoner hvor kliniske IKT-system ikke er tilgjengelig. Det har også blitt sett på hvordan virksomhetene har identifisert og vurdert risiko knyttet til å kunne yte forsvarlig helsehjelp ved bortfall av IKT, og hvordan de har laget planer og tiltak basert på risikovurderingene.

Svakheter i nødrutinene

Ifølge rapporten viste det seg at helseforetakene systematisk utarbeider nødrutiner og øver på å bruke disse. Men noen av nødrutinene omtales som svake. Blant annet pekes det på at telefoniløsninger er sentrale i nødrutinene ved bortfall av IKT-systemer. Men samtidig er telefoniløsningene stadig mer basert på de samme digitale nettverkene som IKT-løsningene for øvrig.

Dermed kan begge løsningene svikte samtidig.

Forfatterne av rapporten mener det er betenkelig at personell ved en stor del av helsevirksomhetene ikke er øvd i bruken av nødrutiner for ulike telefoniløsninger, og at virksomhetene ikke har lagd nødrutiner for bruk av Nødnett ved bortfall av IKT.

Pasientsikkerhet uten IT

Helseforetakene mangler også systematisk oversikt over hvilke konsekvenser bortfall av IKT-systemer vil få for pasientsikkerheten. I tillegg pekes det på uklare ansvarsforhold rundt prioritering av IKT-saker knyttet til pasientsikkerheten, noe som anses som en risiko i seg selv.

Samtidig som at mange av beredskapsepisodene ved sykehus er IKT-relaterte, viser rapporten at virksomhetene ikke undersøker konsekvensene av å drive et sykehus uten IKT-støtte. De er heller ikke forberedte på å håndtere langvarige IKT-bortfall.

Andre forhold som trekkes fram i rapporten er dårlig oversikt over gjeldende legemiddelbruk fordi like data lagres i flere IKT-systemer uten konsistenssjekk, at manglende tilgang på helseopplysninger kan forårsake pasientskader, og at personvernhensyn ikke vektes mot krav til forsvarlig helsehjelp.

Behov for endringer

Statens helsetilsyn understreker at det er behov for endringer:

Blant annet må alle virksomheter utarbeide overordnede risikoanalyser som tar med konsekvenser for helsehjelp ved IKT-bortfall. Det er også nødvendig å sikre tilgang til journalinformasjon for nye pasienter ved bortfall av EPJ (elektronisk pasientjournal).

Det må utarbeides tidfestede planer for å oppnå dataintegritet for legemiddeldata og annen kritisk informasjon. Nødrutinene for bortfall av ordinære kommunikasjonskanaler som forutsetter IKT-nettverk eller ordinære telefonsamband, må gjennomgås og testes.

I tillegg må virksomhetene ha en oppdatert oversikt over de IKT-saker (feil og endringsønsker) som har størst risiko når det gjelder forsvarlig helsehjelp, og dette må benyttes i kontinuerlig forbedringsarbeid.

Ved noen virksomheter kreves det ytterligere tiltak.