IKT-Norge: – At Høie skylder på gamle IT-systemer blir for enkelt og blodfattig

I dag la Riksrevisjonen frem sin rapport «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016».

Riksrevisjonen oppgir at deres undersøkelse bekrefter tidligere funn om blant annet at kvaliteten på informasjonen sykehusene og kommunene har tilgang på om pasienter, ikke er god nok. I tillegg har helseforetakene utfordringer med informasjonen de gir til kommunehelsetjenesten.

Riksrevisjonens oppgir at deres vurdering er at manglende opplæring og tilrettelegging for effektiv kommunikasjon i det elektroniske pleie- og omsorgssystemet, fører til at informasjon som er sentral og nødvendig for å vurdere hva som er forsvarlig hjelp for den enkelte pasient ikke kommer fram.

Dårlig elektronisk samhandling og informasjon fører til unødvendige reinnleggelser

Informasjonen helseforetakene har utfordringer med «gjelder særlig feil og mangler i epikriser, medisinlister og vurderinger av pasienters funksjonsnivå. Riksrevisjonen mener at en av årsakene er at det ikke er god nok informasjon og samhandling mellom kommune og sykehus, og at registreringspraksisen er endret,» skriver de i en oppsummering.

De skriver også at god kvalitet på slike pasientopplysninger – og at de kommer tidsnok – er en forutsetning for å sikre at de pasientene som er klare til å skrives ut får koordinerte og helhetlige pasientforløp.

Ifølge rapporten har blant annet omfanget av reinnleggelser – at samme pasienter legges inn flere ganger over en kort periode – økt svakt i perioden 2011−2016. At det er god flyt i informasjonen og god samhandling er viktig for å blant annet redusere sjansene for reinleggelse, mener Riksrevisjonen.

Høie: – Skyldes gamle IT-systemer

Til NTB uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at det er satt i gang flere tiltak for å legge til rette for å forbedre kommunikasjonen og informasjonsutvekslingen i tjenesten.

Én årsak er at mange sykehus, kommuner og fastleger sliter med gamle IT-systemer, mener Høie ifølge NTB.

NTB skriver at Høie viser til at det arbeides med å modernisere løsningene og etablere en felles løsning i helsesektoren kalt «Én innbygger – én journal».

– Blodfattig av en minister

– Det er for enkelt å skylde på gamle IT-systemer. Samhandlingsreformen ble satt i gang i 2009. «Én innbygger - én journal» er etter planen ikke på plass før i 2021, og da bare i Helse Midt-Norge, sier Nard Schreurs, direktør for e-helse i IKT-Norge.

– Det skal ikke ta 11 år å gjennomføre noe som er så viktig.

Han mener at politikerne har sovet i timen:

– Mens den politiske målsetningen har vært på plass har gjennomføringsevnen manglet. Det er heldigvis en del helseforetak og kommuner som selv har tatt hånd om dette.

– Det er ikke teknologi som svikter her, men politisk vingling og muligens for tunge byråkratiske løp.

– «Én innbygger – én journal», som Høie viser til, er jo et veldig bra og viktig arbeid. Men det er et ganske stort og byråkratisk arbeid som ikke er i gang før i 2021, sier Schreurs.

– Jeg syns det er litt blodfattig av en minister å henvise til dette når vi vet at vi har vært så lenge i gang med å få kommuner og sykehus til å samarbeide bedre.

– Har rett i at det er mange gamle systemer

– I hvor stor grad kan manglende samarbeid i helsetjenesten tilskrives gamle IT-systemer?

– Høie har rett i at det er mange gamle IT-systemer i drift, og at man må skifte ut en god del der – og det er også allerede prosesser i gang for å gjøre det.

– Men hvis man mener at det er for mange gamle IT-systemer, burde de ha jobbet hardere og brukt mer penger for å sørge for at de gamle systemene ble byttet ut, sier Schreurs.

– Vi vet også at det er en god del helseforetak og kommuner som har gode samarbeidsprosesser rundt utskrevne pasienter.

Elektronisk pleie- og omsorgssystem ikke godt nok tilrettelagt: – Samarbeidsviljen er jo der

Schreurs vedgår at han ikke har rukket å sette seg inn i hele rapporten. Vi leser derfor opp følgende utdrag fra en oppsummering om reinnleggelser for ham:

«Innføringen av det elektroniske pleie- og omsorgssystemet har forbedret samhandlingen mellom behandlingsnivåene.

Det er likevel ikke lagt godt nok til rette for å formidle vurderingene fra fysioterapeuter og ergoterapeuter til kommunehelsetjenesten og for å kommunisere effektivt med fastleger.

Etter Riksrevisjonens vurdering kan dette føre til at informasjon som er sentral og nødvendig for å vurdere hva som er forsvarlig hjelp for den enkelte pasient, ikke kommer fram.» (Vår utheving.)

– Det er jo helt utrolig at tilretteleggingen ikke ennå er på plass. At samhandlingen likevel har blitt forbedret viser at det jo er fullt mulig teknologisk, og at samarbeidsviljen er der. Så når dette på et mer overordnet nivå og større område ikke fungerer, er det et politisk ansvar, sier han.

– Det er helsetjenester i utlandet som har fått alt dette til for lenge, lenge siden. Det er ganske utrolig at vi fortsatt ikke er der i Norge.

– Et visst ansvar for egen opplæring

– I rapporten står også følgende: «Det er i liten grad etablert en systematisk opplæring av utførende helsepersonell i regelverk, prosedyrer og rutiner for utskrivning av pasienter i de undersøkte helseforetakene.» Har sykehusene selv noe ansvar for opplæring her?

– Absolutt, sier Schreurs.

– Det er en del helseforetak som får dette bra til, mens andre igjen ikke får det så bra til. Det er absolutt mulig at noen jobber mye mer med dette innenfor de rammene som finnes i dag, sier han.

– Men det er klart at det er en kostnad knyttet opp til det. Og den kostnaden må jo først legges på riktig plass.

– Kommunen er selvsagt interessert i å hjelpe pasienter, men hvis det ikke følger med nok penger eller er dårlig med informasjon til dem blir det vanskelig for dem å ta det ansvaret selv. Derfor må man se det helhetlige – det politiske, sier Schreurs.