Oslo-sykehus skal digitalisere – antall avlyste operasjoner kan gå ned med 600

Hvert år må 3000 av rundt 55.000 operasjoner avlyses ved Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Aker sykehus og Radiumhospitalet – de fire store sykehusene som hører inn under Oslo universitetssykehus (OUS).

Nå settes det i gang et innovasjonsprosjekt for å utvikle et helt nytt styrings- og planleggingsverktøy som blant annet skal få ned antall avlyste operasjoner med flere hundre per år. Målet er at OUS om tre år skal kunne bruke kunstig intelligens til å styre aktiviteten ved de mellom 100 og 110 operasjonsstuene ved sykehusene. Verktøyet skal også bedre planleggingen og kommunikasjonen mellom personene og avdelingene som er involvert i de forskjellige operasjonene.

Resultatet skal bli økt produktivitet og og bedre pasientsikkerhet.

– Vi ser for oss man med støtte i maskinlæring skal kunne bruke sykehusenes store tilgang på driftsdata til å forbedre operasjonsdriften og hindre forsinkelser. Et vesentlig element er å lage et gode ukes- og dagsprogrammer for operasjonsstuene der man sikrer at de tilgjengelige ressursene benyttes på best mulig måte, sier Øyvind Skraastad, leder for Akuttklinikken ved OUS.

I tillegg må den kunne gå inn i planene og endre dem i sanntid etterhvert som ting skjer ved sykehusene, sier han.

Umulig å fjerne alle avlysninger

For på sykehusene skjer det ting hele tiden. «Bare» 40.000 av OUS-operasjonene er planlagte. 15.000 operasjoner gjennomføres hvert år som følge av behov for øyeblikkelig hjelp, for eksempel etter ulykker eller akutt sykdom.

Grovt sett blir rundt 30 prosent av operasjonene som avlyses, avlyst fordi operasjonsstuer må brukes til slike uforutsette hasteoperasjoner. Rundt 20 prosent avlyses på grunn av sykefravær, eller fordi folk er blitt kalt inn for å gjennomføre hasteoperasjoner. Men mer enn halvparten av avlysningene skyldes at det ikke er planlagt godt nok på forhånd. For eksempel at det mangler utstyr eller ledige operasjonsstuer, eller at det først er når pasienten møter opp til operasjonen at man finner ut at det ikke bør opereres likevel.

Skraastad sier til Digi.no at det ikke vil være mulig å få bukt med alle de 3000 avlyste operasjonene hvert år, selv med en velfungerende kunstig intelligens i virksomhetsstyringen.

Han forteller at selv om flere avdelinger har operasjonsstuer i avsatt beredskap for øyeblikkelig hjelp, kan ikke sykehusene sette av beredskapsressurser til å ta unna alle planlagte operasjoner når det kommer hasteoperasjoner.

– En forsiktig ambisjon er å redusere antall avlyste operasjoner med 10-20 prosent, altså mellom 300 og 600 operasjoner årlig, sier han.

I tillegg til operasjonsplanleggingen er det også meningen at det nye systemet skal få slutt på dagens situasjon der kommunikasjonen mellom personene og avdelingene som er involvert i operasjonene – pasientmottak, sengeposter, operasjonsstuer og postoperativ avdeling – foregår med et stort antall telefonsamtaler fram og tilbake mellom avdelingene og via opprop på sykehusenes callinganlegg.

Målet er at sykehuspersonellet skal få bruke mer tid til arbeidet med operasjonene og mindre tid til venting, og unngå å sitte i et stort antall telefonsamtaler for å alt og alle på plass til rett tid.

– Vi har omtrent 25 milliarder kroner i årlig budsjett ved OUS-sykehusene – hovedsakelig kostnader til lønninger. Og timeprisen for å drifte en operasjonsstue ligger på mellom 10.000 og 15.000 kroner – så med drøyt 100 operasjonsstuer er det en formidabel kostnad å effektivisere på. Ambisjonen vår er at innsparingene blant annet skal frigjøre midler til mer investeringer i nytt teknologisk utstyr ved sykehusene, forteller Skraastad.

Skal tilbys sykehus verden over

KPMG og Neo Consulting – et norsk, helsetjenestespesialisert rådgivingsselskap – skal bygge det nye systemet ved OUS, basert på plattformen til Service Now, som er en amerikansk produsent av skybaserte, digitale arbeidsflyter for bedrifter.

Det er imidlertid ikke snakk om å kjøpe inn noen hyllevare når styringen av OUS-operasjonene skal digitaliseres. Det finnes ingen brukbare virksomhetsstyringssystemer for store sykehus i dag, og dersom systemet man lager nå blir så bra at OUS tar det i bruk, vil det kunne bli teknologi som også andre sykehus i Norge etterspør, forteller Skraastad. Meningen er at systemet skal utvikles til et produkt som kan selges til sykehus over hele verden.

Service Nows norgessjef, Helge Fjeldberg, gjør det i en pressemelding KPMG har sendt ut, klart at de ser på avtalen med OUS som viktig for selskapet.

– Dette er et prosjekt vi er veldig stolte av å være med på, og noe som virkelig får frem potensialet i Service Now-plattformen. Løsningen KPMG presenterer, har allerede skapt stor interesse i vår internasjonale organisasjon, sier han.

Fikk ideen under medisinutvikling

Initiativet til digitaliseringsprosjektet ved OUS kommer fra OUS selv.

Øyvind Skraastad forteller at han fikk ideen i forbindelse med et prosjekt der man bruker stordata blant annet til å utvikle persontilpasset medisin.

– Det slo meg at vi jo har enorme mengder driftsdata og at man vel måtte kunne bruke dem til å lage styringssystemer à la det man har på store flyplasser, sier han.

I forbindelse med OUS-prosjektet vil det bli laget en digital tvilling som gjør det mulig å utvikle teknologien uten å ta i bruk skarpe data fra driftssystemene.

Innovasjon Norge har bevilget 15 millioner kroner over de neste tre årene til prosjektet, og OUS skyter inn et tilsvarende beløp. Sykehusene har imidlertid et begrenset utviklingsbudsjett, forteller Skraastad, og deres andel vil derfor i hovedsak bestå av å stille fagfolk til rådighet for prosjektet.

Dersom det nye styringssystemet for operasjonene blir vellykket, håper Skraastad det kan utvikles som en del av et større styringssystem for all pasientbehandling ved sykehuset, ikke bare operasjonsvirksomheten. Etter hvert mener han at det også bør utvikles kliniske beslutningssystemer som hjelper legene med å ta de riktige behandlingsavgjørelsene for hver pasient, spesielt i tidskritiske situasjoner.