Kanyler med lim og tusenvis av «tapte» konteinere. Det er flere pussige historier knyttet til harddiskene i samlingen til Ibas

KONGSVINGER (digi.no): I denne femte og siste artikkelen vår serie om Ibas, som fyller 40 år i år, har vi tatt turen ned i kjelleren i bygget som Ibas holder til i. I tillegg til serverparken som vi omtalte i forrige artikkel, har Ibas en stor samling med gamle harddisker og andre lagringsenheter i kjelleren. Noen av gjenstandene som finnes har en helt egen historie knyttet til seg.

Les også de fire foregående artiklene:

• Fra orgelstyring til rekonstruksjon av SSD-data. Ibas har mer å gjøre enn noen gang
• I laben hos Ibas: Slik reddes dataene når harddisken har veltet eller mobilen blitt våt
• – Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer
• Må disken virkelig overskrives mange ganger for å sikre at alt er borte?

Blant det digi.no får se, er det som i utgangspunktet er en eldre, men nokså ordinær 3,5-tommers harddisk med tre plater. Men når Øyvind Nyland, avdelingsleder hos Ibas, åpner den, kan vi se at noen av platene har fått nokså ublid behandling.

Evakuering av ambassade

– Under den første gulfkrigen, i 1991, var det en ambassade som hadde utstyr for tilintetgjøring av disker. Det de gjorde, var at de skjøt inn to kanyler inn i harddisken, og så fylte de på med noe limaktige saker. De prøvde å gjøre det så vanskelig å lese som mulig. Etter at de hadde evakuert ambassaden og kom tilbake til sitt eget land, så lurte de på om dette egentlig var en bra metode. De gjorde da en test på en tilsvarende enhet, som de sendte til oss, forteller Nyland.

– Det var en stor bulk i den øverste platen. Det var også en ganske brukbar bulk i den midterste, men den nederste var forholdsvis uskadd. Kjell (Berge, journ. anm) utviklet en «supermaskin» som vi kunne sette platene på, for å lese av informasjon. Den ble kalt Patan (Pattern Analyser). Da leste vi av en del «juicy» tekst som stod på den plata, sendte det rekommandert til denne ambassaden og sa at det kanskje ikke var en så bra metode, sier Nyland.

Det håndlagde kretskortet til andre generasjon av Patan er avbildet i den første artikkelen i denne serien.

Synkronisert med høyttaler

Det neste Nyland viser fram, er noe som kalles for en Fixed Storage Drive (FSD). Den er produsert av Magnetic Peripherals, et selskap som til slutt endte opp som en del av dagens Seagate.

Enheten som er avbildet nedenfor, er riktignok blitt modifisert av Ibas, så det er ikke helt slik den opprinnelig så ut.

– Dette er egentlig voldsomt avansert. Her kan du i drift rotere platene, du kan løfte hodene av og på med et system som vi har lagd. Den har en høyttaler som blir brukt til å kompensere med eksenter, slik at du synkroniserer slengen med en sinuskurve på høyttaleren. Dette gjør at hodet følger sporet, forklarer Nyland.

«Mistet» tusenvis av konteinere

– Dette fungerer og vi har gjort utrolig mange rekonstruksjoner på slike. Vi hadde et nederlandsk fraktselskap som på 80-tallet hadde en slik enhet som dette. De hadde mange tusen konteinere rundt omkring i verden, og de ante ikke hvor de stod, ikke hvem som eide dem, ingenting. Det var helt katastrofe, forteller Nyland.

– Han som kom med til Norge med enheten, hadde fått beskjed om å komme tilbake til Nederland med data eller å bli værende igjen i Norge. Han reiste tilbake med data og var ganske glad.

Utviklingssjef og medgründer i Ibas, Kjell Berge, legger til at også representanter for Porsche har bodd på hotell i Kongsvinger etter at salgslistene til selskapet var blitt borte.

– Ja, det er mange som har vært på Kongsvinger oppigjennom, fortsetter Nyland.

Ikke så vanlige lenger

Markedssjef Tormod Nymoen har også funnet fram et par andre lagringsenheter som etter dagens målestokk er temmelig svære.

Det ene er en HDA-en (Head-Disk Assembly) fra et IBM System/36-anlegg.

– Denne satt inne i et skap som gikk opp til taket. I tillegg til HDA-en inneholdt dette blant annet kontrollerkort. Bare denne «plastklumpen» kostet 120 000 kroner, forteller Nyland.

Ibas reparerte tidligere slike HDA-er for 20 000 kroner stykket.

Digi.no fikk også se en såkalt Finch Drive som trolig er fra begynnelsen av 1980-tallet. Den er levert av Control Data Corporation. Mer informasjon om denne enheten er tilgjengelig på denne siden.

– Disse har vi ikke så mange av lenger, forteller Nyland.

Fra mekanikk til programvare

Om samlingen av de omtalte enhetene og de som vises på bildet øverst i saken, sier Nyland at de viser hva som var mulig på 80-, 90 og kanskje begynnelsen av 2000-tallet.

– Da lagde vi mye mekanikk og ting for å hjelpe til, sier Nyland.

– Det var enklere på den tiden der, skyter Berge inn.

– I dag som alt er veldig smått og softwarestyrt, så kan vi gjøre mye mer med elektronikk, programmering, moduler og manipulering på andre måter, fortsetter Nyland.

Bevismateriale

Et noe nyere historie er knyttet til mobiltelefonen som Nymoen har funnet fram. Den stammer fra den mye omtalte Knutby-saken i Sverige i 2004.

– Dette er mobiltelefonen til Sara Svensson. Den hadde fått noen SMS-er fra en pastor. De SMS-ene som ble rekonstruert, ti stykker, de ble eneste fellende, tekniske bevis i Knutby-saken, forteller Nymoen.

– Vi var blant de første til å lagre programvare for å dekode og kjenne igjen en SMS i telefonen, forteller Berge.

– Veldig artig, men ikke så lønnsomt

Disse enhetene er bare noen av dem Ibas har liggende. Selskapet flyttet til nye lokaler for omtrent et år siden og har fortsatt ikke kommet helt i orden på alle områder. De planlegger på sikt å lage en utstilling av det mest interessante.

Under flyttingen kastet selskapet tre firedeler av harddisksamlingen.

– Det er ikke så veldig lønnsomt å ha kanskje hundre kvadratmeter med ting du ikke bruker så veldig ofte. Det er likevel veldig artig å kunne hjelpe folk som har et stort problem med en disk som er fra 80- eller 90-tallet, selv om det egentlig ikke er så veldig lønnsomt for oss, sier Nyland.

Han mener det likevel er en god mulighet for at de har det meste av det som har blitt produserte av harddiskmodeller, selv om de ikke har så mange av hver.

– Når det kommer inn en disk her fra 90-tallet og den har et ødelagt hode, så har vi antageligvis et slikt hode, sier han.

Ifølge Berge kan kontoret på Kongsvinger også få tak i gamle harddisker fra de andre kontorene til moderselskapet.

– Men vi har det største lageret, avslutter han.

Les også de fire første artiklene i denne serien fra Ibas:

• Fra orgelstyring til rekonstruksjon av SSD-data. Ibas har mer å gjøre enn noen gang
• I laben hos Ibas: Slik reddes dataene når harddisken har veltet eller mobilen blitt våt
• – Alle verktøy som produsentene lager selv, lages jo med tanke på at ting fungerer
• Må disken virkelig overskrives mange ganger for å sikre at alt er borte?