Stengte av en hel etasje for operasjonssenteret: – Det hadde vært vanskelig å få smitteutbrudd over både ett og to skift

Enda et pandemipreget år går mot slutten, og Inside Telecom har bedt noen av de største teleselskapene om å oppsummere året. Reynir Johannesson, kommunikasjonsdirektør i Ice, forteller at første lockdown var grei å forholde seg til – alle var hjemme og det var likt for alle. Men så kom det mange forskjellige regler.

– I august i fjor laget vi et lite fargekodet beredskapssystem, som har fulgt nivåene til myndighetene gjennom nesten hele pandemien. Vi opplevde at kollegene våre ved hver eneste pressekonferanse i pandemien lurte på om endringer fra regjeringen eller kommunene påvirket våre interne retningslinjer. Vi kunne rett og slett ikke endre interne regler like ofte som myndighetene, sier han.

– Vi er en organisasjon som jobber mye med sikkerhet og beredskap, og tenkte «jaja, da får vi lære oss pandemiberedskap og». Med dette systemet trenger vi kun å diskutere og deretter kommunisere en farge, og så vet folka våre hva de skal forholde seg til og hvor de skal registrere seg. Dette håper vi har gitt litt enklere kommunikasjon og mer forutsigbarhet gjennom pandemien, sier Johannesson, som har jobbet med koronakommunikasjonen internt.

Stengte av hele etasjen

På det aller strammeste er det kun de som jobber på operasjonssenteret, som kommer fysisk til kontoret, forteller kommunikasjonsdirektøren.

– De jobber i et lukket rom hvor de har sine systemer. Der er det døgnbemanning med tre skift i døgnet. De har et støtteapparat rundt seg, som i varierende grad er på kontoret.

– Da det var voldsomt med smitte i Oslo og det ikke var vaksiner, stengte vi av hele etasjen der operasjonssenteret satt, i en lengre periode i fjor vinter og utpå våren. Vi hjalp også mange med å unngå kollektivtransport, for å unngå karantene og sykdom. Vi er en virksomhet med kritisk infrastruktur og drift, og ikke alle kan ha hjemmekontor.

– De er de høyeste på vår prioritetsliste når det gjelder å skjerme. Det hadde vært vanskelig å få smitteutbrudd over både ett og to skift, legger han til.

Ice har rundt 260 ansatte og hovedkontor i Nydalen med tre etasjer.

Treg kaffemaskin

Også før pandemien har Ice, ifølge direktøren, en bedriftskultur der lederne sammen med sine ansatte kunne finne ut av hvordan de skulle jobbe, og det var en høy grad av fleksibilitet, også for hjemmekontor. Selskapet hadde gått over til skybaserte løsninger og VPN med god kapasitet, og var sånn sett klare for pandemien både teknisk og kulturelt sett, forteller Johannesson.

Selskapet kjørte ut skjermer og stoler til de som trengte det, startet oppbygging av et studio på kontoret for interne direktesendinger og opptak for å heve kvaliteten på den digitale kommunikasjonen, forteller kommunikasjonsdirektøren.

– Men vi er fortsatt der at vi ikke tror på et arbeidsliv hvor vi sender alle hjem. Vi ønsker å fortsette å investere i det fysiske arbeidslivet, sier han og viser møtene ved kaffemaskinen på «Torget», i sentrum av kontorlokalene, understreker han.

– En gang klagde jeg litt på at den kaffemaskinen brukte veldig lang tid, og foreslo en enklere variant. Da sa Eivind (Helgaker, administrerende direktør, red.anm.) at da går det for fort og det blir mindre kaffeprat. Et lite, men viktig tiltak, konkluderer Johannesson i dag.

Inviterte tidligere ansatte

Ice rakk å ha en ordentlig fest rett etter gjenåpning i høst, der de også inviterte alle som har sluttet i selskapet gjennom pandemien.

– Det var så fantastisk gøy, og det ble mye gjensynsglede. Det hadde vært en utrolig kjip tid å si farvel på for mange av dem, sier Johannesson.

– Det har vært en del snakk om hvor rart det er å begynne i ny jobb i en pandemi. Vi begynte å reflektere over hvor synd det var at vi heller ikke fikk takket folk av på en god måte når de sluttet. Du pakka ikke ned kontoret, du bare pakka ned PC-en hjemme og fikk en ny. Vi hadde nylig et digital samling for en som sluttet, hvor mange satt hjemme og så på de få som satt der inne på kontoret og spiste kake, forteller han.

Fremtidens arbeidsliv

Når pandemien er over vil Ice vil gå tilbake til der vi var før: Å investere i en kultur der de møtes fysisk, men med mye tillit og fleksibilitet for hjemmekontor, forteller Johannesson.

Han mener det er viktig å passe på at vi ikke får et arbeidsliv der bedrifter utnytter situasjonen med hjemmekontor for å spare driftskostnader.

– I starten av pandemien var det ikke mangel på næringslivsledere som sa at hjemmekontor var fremtida. Men det tror vi ikke, sier han.

Ice har en del ansatte som er nyutdannede, forteller Johannesson, som tror mange yngre arbeidstakere ikke blir fristet av et arbeidsliv på hjemmekontor.

– Jeg tror ikke de har drømt om å gå rett fra lesesalen til hybelen, eller å ta på seg pysj og skru på PC-en. Det er stas å gjøre seg klar for en dag på kontoret, møte kolleger og være en del av et fellesskap, sier Johnnesson, og legger til:

– Jeg jobber ikke i Ice utelukkende på grunn av fleksibiliteten, men for å være en del av den gjengen.

– Vi og mange andre bruker fleksibilitet som et «selling point» når vi rekrutterer. Men jeg hadde en diskusjon med noen i offentlig sektor som sa at det kommer an på hvem du skal rekruttere: Det er ikke sikkert det frister like mye for for eksempel nyutdannede som vil komme med nye impulser, vise seg frem og prate med kolleger, fortsetter Johannesson.

Han mener det bør være konkurranse mellom norske bedrifter å bygge kontorfellesskap der folk har lyst å være, og at trivsel og kultur vil kunne bli et sterkere kriterium ved rekrutteringer.

– Det burde bli et kriterium for suksess hvis du lykkes med å lage et kontor etter denne pandemien der det myldrer med aktivitet.

Direktøren tror at hjemmekontor vil bli en viktig del av hverdagen for småbarnsfamilier og pendlere.

– Ofte er det de som er i aldersgruppen 35–45. Den gruppen har ofte etablert et stort nettverk og lært masse gjennom å være på kontor i mange år.

Byttefrekvensen gikk ned

Ice har kun fem fysiske butikker, og har dermed ikke hatt den samme utfordringen som Telia og Telenor med dette da butikkene stengte. Selskapet valgte å aldri permittere våre butikkansatte og kjørte heller kursing i tillegg til «klikk og hent» da det var helt stengt i lengre periode, forteller Johannesson.

– Vi er et vekstselskap, vi er avhengig av at folk bytter abonnement. Folk bytter ofte abonnement når de kjøper en telefon i en butikk, så når Power og Elkjøp og så videre stenger, påvirker det hvor mange som bytter abonnement negativt, sier han.

En annen utfordring for selskapet har vært at det har ikke vært nok telefoner til å levere på etterspørselen, på grunn av produksjons- og logistikkutfordringer.

– Vi kjørte hardere på black week med godt tilbud på abonnement med masse data, for vi ikke hadde nok telefoner å selge. Det ble en braksuksess, der mange bytta, forteller direktøren.

Han legger til at det har vært fint å få lansert «NiceMobil» i november i år, en avtale der kundene ikke trenger å fysisk simkort eller faktura for å bytte abonnement, men alt går via en app.