Helleland om nytt kobbernett-vedtak: – Påklaget av flere

Tirsdag denne uken ble Inside Telecom-konferansen gjennomført digitalt. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), som var blant innlederne som hadde valgt å ta turen fysisk, innledet første felles sesjon. Deretter deltok hun i en samtale med Charlotta Rehman, leder for Globalconnect i Norge og konserndirektør Toril Nag i Lyse tele om blant annet rammebetingelser for bransjen.

Konferansen er, ifølge ministeren selv, første anledning hun snakker til så mange representanter fra telekombransjen i Norge siden hun tok over ministerposten etter Nikolai Astrup i januar i år.

Ministeren la innledningsvis vekt på at den stadig raskere teknologiske utviklingen krever at næringsliv og offentlig sektor må jobbe sammen på helt nye måter enn tidligere.

– Nå stilles det også helt andre krav til kompetanse, kultur, arbeidsmetoder og omstillingsevnen til hver og en av oss, sa hun.

Tre dokumenter + statsbudsjett

Videre fikk tilhørerne en kort oppsummering av arbeidet Kommunal og moderniseringsdepartementet nå gjør på telefeltet:

– Vi jobber med to stortingsmeldinger. Den ene handler om den datadrevne økonomien, og den andre om elektronisk kommunikasjon. I tillegg jobber vi med en oppdatering av datasenterstrategien som skal komme om ikke lenge. Disse tre dokumentene er de viktigste vi jobber med nå. De vil være med på å peke ut kursen fremover og vise regjeringen sine klare ambisjoner på feltet, sa hun.

Statsbudsjettet, som legges frem onsdag 7. oktober (dagen etter konferansen), og hvordan det vil påvirke bransjen, hadde hun lite å røpe fra.

– Jeg kan bare si at som digitaliseringsminister er jeg godt fornøyd, sa hun.

Reservestrøm

Helleland understreket videre hva som ligger i regjeringens kobling mellom distrikt og digitalisering.

– For regjeringen er viktig å legge til rette for sikkerhet og robusthet i nettene våre, at vi fortsetter modernisering av infrastruktur og nye tjenester, og at de mindre befolkede områdene sikres en god infrastruktur så folk kan bo og arbeide over hele landet. Den stadig høyere graden av digitalisering fører med seg et behov for økt sikkerhet, robusthet, dekning og beredskap i den digitale grunnmuren. De digitale tjenestene skal være tilgjengelige overalt, alltid, sa hun, før hun trakk frem hvordan regjeringen har jobbet med reservestrøm for å begrense utfall i ekomnettet.

– Hvis strømmen går, har mobilnettet reservestrøm i noen timer før dekningen forsvinner. Det må gjerne større hendelser til for at vi hever beredskapen. Etter stormen «Dagmar» økte kravene til reservestrøm betydelig.

I tillegg til kravene til reservestrøm på alle basestasjoner, har mange kommuner fått utvidet reservestrøm, gjennom programmet «forsterket Ekom», som sikrer reservestrøm til mobilnettene på prioriterte områder sa, ministeren.

– Til nå har over 50 kommuner nytt godt av programmet siden 2014.

Kobbernettet

Ministeren gikk videre inn på Telenors beslutning om å modernisere fastnettet og legge ned kobbernettet, som har fått en del oppmerksomhet det siste halvannet året.

– Saken har skapt debatt og bekymring hos en del av politikerne på Stortinget, sa hun, og fortsatte:

– Regjeringen er positive til modernisering og fornying. Jeg syns Telenor skal ha anerkjennelse for å ha tatt befolkningens bekymring på alvor, og for forsikringen selskapet har gitt om at ingen skal bli stående uten et godt alternativ. Derfor har ikke regjeringen sett det nødvendig å stanse den prosessen.

Helleland påpekte deretter at Nkom nylig fattet et vedtak om at det skal gis grossisttilgang i inntil fem år på kobbernettet.

– Det er viktig å understreke at vedtaket åpner for at Telenor kan legge ned kobbernettet raskere enn fem år, dersom selskapet tilbyr grossistkundene relevante erstatningsprodukter. Vedtaket er påklaget av flere. Jeg vil ikke si noe mer om dette nå, fordi mitt departement er klageinstans, og klagene vil etter hvert havne på mitt bord, sa hun.

5G og dekning

Helleland sa videre at hun er opptatt av å legge til rette for 5G i Norge. Utbyggingen av 5G-nett i Norge har startet, og nettene vil etter hvert åpne flere steder i landet.

– 5G-nettet vil bli brukt til å løse oppgaver i bransjer og samfunnssektorer på en annen måte enn i dag. Denne teknologien vil gi økt fart på mobilt bredbånd for folk og bedrifter, som er egnet til å gi høyhastighetsbredbånd særlig i distriktene, i tillegg til eller i stedet for fiber.

Ministeren omtalte norske nett som de beste i verden. Nkoms årlige bredbåndsundersøkelse, som ble publisert tirsdag, viser at 74 prosent av alle norske husstander har tilgang til bredbånd basert på fiber. Det er en økning på 4 prosentpoeng fra i fjor. Hele 89 prosent har nå tilgang til høyhastighetsbredbånd på 100 Mbit/s eller mer, viser tall for første halvår i år.

– Vi har god dekning i internasjonal målestokk. Ifølge EUs siste statistikk har vi sammen med Danmark den aller beste mobil- og bredbåndsdekningen i hele Europa, sa hun.

Ønsker mer konkurranse

For regjeringen ligger hovedlinjenene i bredbåndspolitikken fast, understreket ministeren.

– Vi skal fortsatt ha en markedsbasert og teknologinøytral politikk. Vi skal fortsatt legge til rette for bærekraftig konkurranse og markedsbasert utbygging. Det norske mobilmarkedet har til nå vært preget av begrenset konkurranse med to store tilbydere. Norske mobilkunder betaler relativt mye og bruker relativt lite data sammenlignet med andre nordiske land, sa hun, og understreket at hun ønsker konkurransen med det tredje mobilnettet til Ice velkommen.

Gjenbruk av infrastruktur

Deretter fikk bransjetoppene Charlotta Rehman (salgs- og markedsdirektør, Globalconnect Norge) og Toril Nag (konserndirektør i Lyse tele), som deltok digitalt, spørsmål fra ordstyrer Torgeir Waterhouse om hva som er forutsetningene for videre investeringer.

Rehman i Globalconnect trakk frem behovet for å kunne benytte eksisterende infrastruktur for å ikke overbygge, altså ikke å bygge fiber der det allerede fins fiber i bakken.

– Kan vi leie av andre, kan bruke investeringsmidler på andre ting.

– Historisk sett har det i blant vært sånn at det er bedre å grave ved siden av en tunnel, enn å bruke plass i den. Det er ikke samfunnsøkonomisk forsvarbart, la hun senere til.

Hun tok også til orde for at bransjen kan diskutere alternative utbyggingsmetoder for å nå de siste fem prosentene av befolkningen.

– Kan man tenke mer fleksibelt? Kanskje kan vi ha luftbåren bredbånd i stedet. I visse områder kan det være best å kjøre mobilt, sa hun.

Flere valgmuligheter

Toril Nag, som er ansvarlig for Altibox-parnterskapet med 35 lokale fiberselskaper i Norge, trakk frem behovet for forutsigbare rammebetingelser.

– Så er det viktig for oss at grunnmuren som fibernettene representerer kan utnyttes til også nye typer infrastruktur. Jeg tror vi fremover vil se at kundene vil få flere valgmuligheter, fordi 5G, fiber og hybridfiber (HFC) vil være omtrent likeverdige alternativer for dem, sa hun, og oppsummerte:

– En konkurranseregulering som tar innover seg at kundene har stor valgfrihet i dag, og overlater mye initiativ til de som skal ta investeringene, er det som vil ha den høyeste drivkraften.