it-bransjen
Bak disse veggene håver de inn det største overskuddet av alle IT-selskapene i Norge
STOVNER, OSLO (digi.no): – Ingen bilder her inne, sier en bestemt vekter. Han befinner seg bak et glassvindu i lobbyen til Nets.
Selskapet har et av de strengeste sikkerhetsregimene i Norge. Rundt murkolossen av et kontorbygg er alt videoovervåket, og alle vinduer er skjermet for innsyn.
Det er ikke uten grunn.
Fra bygget på Stovner har de i flere tiår utviklet selve kjerneteknologien i det norske bankvesenet. Det inkluderer tjenester som Bankaxept (kortbetaling), Avtalegiro, Efaktura og Bankid. Og ikke minst avregningen, som sikrer overføringen av penger fra bank til bank.
Nets het tidligere Bankenes Betalingssentral, og var eid av en gruppe norske banker. I 2010 slå de seg sammen med sin danske motpart, og hovedkontoret ble flyttet. Likevel er det her i Norge store deler av utviklingen skjer.
– Det er mye historie i dette bygget. I nesten 50 år har vi jobbet med å digitalisere det norske samfunnet, sier landssjef Frode Åsheim til digi.no.
Fakturering og kortbetaling
Selv om bygget deres ser traurig ut fra utsiden, har de all grunn til å fryde seg på innsiden av veggene. I fjor satt Nets sin virksomhet i Norge igjen med 632 millioner kroner i årsresultat.
Det gjør dem til landets mest lønnsomme IT-selskap. De danker altså ut storheter som Evry, Atea, Bouvet og Accenture, som har langt flere ansatte her til lands.
- Se listen over de 100 mest lønnsomme IT-selskapene i Norge.
– Det går rett og slett veldig bra. Det viser også resultatene, forklarer Åsheim.
– Hvilke områder er det som drar inn mest overskudd?
– Resultatet for Norge er betydelig påvirket av at vi fusjonerte inn Teller Branch Norway og Kortaccept Nordic inn i Nets Branch Norway, forklarer Åsheim.
Likevel har selskapet kunne vise til årsresultater på en halv milliard og opp de tre siste årene.
– Det er ingen hemmelighet at regningsbetalingstjenestene og kortbetaling er viktige for oss. Vi har gjort det bra på standardproduktene våre, men det er også gledelig å se at våre nye satsinger blir godt mottatt.
Nye satsinger
Selskapet har blant annet laget en chattebot i Facebook Messenger, hvor nordmenn kan betale regningene sine på en plattform svært mange allerede benytter seg av.
I tillegg kommer den såkalte sanntids-clearingen de har utviklet, og som nylig er kjøpt inn i Italia, Slovenia og Ungarn.
Clearing beskriver aktiviteten som skjer mellom bankene fra man starter en transaksjon i avsenderbanken, til transaksjonen er utført i mottakerbanken. I avregningssystemet
samles det opp summene av debet og kredittransaksjonene som skal gå mellom bankene som følge av transaksjonen.
I Norge blir så oppgjørene mellom bankene utført fem ganger hver dag, og etter hvert oppgjør utfører bankene posteringene på kundenes konti.
Fem ganger om dagen høres kanskje tilstrekkelig ut, men man må huske på at dette kun skjer i normal arbeidstid. Dersom man betaler en regning fredag ettermiddag, vil ikke betalingen være på mottakers konto før mandag. I påsken kan dette ta en liten uke.
Som følge av at det i stadig større grad er behov for hyppigere oppgjør, laget Nets en løsning som åpner for avregning mellom bankene i sanntid. Systemet er blant annet solgt til Italia, Slovenia og Ungarn, men er ennå ikke å se her til lands.
– Hva skal til for å få en slik sanntidsavregning i Norge?
– Det er litt ulike perspektiv. I Norge har man valgt å ha hyppigere avregning og oppgjør mellom bankene og tilpasset dette til den velfungerende avregningsstrukturen man har hatt, mens man i en del andre land har valgt å innføre en sanntidsclearing, forklarer presseansvarlig Stain-Arne Tjore.
I dag er det Bits AS som er systemeier og ansvarlig for systemet på vegne av de norske bankene. Bits har inngått avtale med Nets Norge Infrastruktur AS om den tekniske driften og forvaltingen av avregningssystemet.
– Det er således banknæringen som bestemmer om det skal innføres en sanntidsclearing i Norge, men Norges Bank har stilt krav om at det etableres en sanntidsløsning i Norge innen utløpet av 2019, påpeker han.
Kvittet seg med teknisk gjeld
Til tross for en rekke nye satsinger for fremtiden, satt Nets i Norge lenge fast i fortiden. Dette var i form av gamle IBM-stormaskiner – en løsning som har hengt igjen lenge i bankvesenet. Den siste av disse kvittet de seg med så sent som i fjor. Dette var mulig fordi de tidlig begynte å skrive nye applikasjoner i Java på en Oracle/Linux-basert plattform.
Etterhvert fikk de også skrevet om eldre COBOL-programvare til den nye plattformen. Resultatet er at de i dag har kvittet seg med mye teknisk gjeld fra 80- og 90-tallet, og de kan melde om et langt raskere utviklingsløp.
Les mer om overgangen fra gammelt til nytt system i denne artikkelen.