Datadeling skal gjøre norsk fisk mer konkurransedyktig

I mai går OPS Sjømat til anskaffelse av en datadelingstjeneste som skal gjøre det mulig å dele mer data på tvers i sjømatnæringa.

Den nye tjenesten, Sjømatdata, skal ikke bare tilby åpne data på APIer uten pålogging. Den skal også legge til rette for deling av data som av forretningshensyn ikke kan legges på åpne APIer.

For å komme dit må dataeierne være trygge på at de har kontroll på egne data.

Flere sensorer, mer data

Data om temperatur, salinitet, strømmer og siktedyp plukkes opp av sensorer og brukes i overvåking og prosessforbedring i næringa. Nyere sensorteknologi kan kjenne igjen enkeltfisk, telle lus og bidra til mer målrettet behandling av fisken.

Slik data er på sikt aktuelle for datastrømmer i Sjømatdata. For at data skal kunne gjenbrukes og tas rett inn i fagapplikasjoner, jobber OPS Sjømat for standardisering og helhetlig informasjonsarkitektur i bransjen.

Vil hindre fremtidige dyretragedier

– I sjømatnæringa bader du i det samme badevannet som konkurrenten din. Det er veldig viktig for samarbeidet i fjordsystemet at de som ønsker det enkelt kan dele data, sier John Selnæs, prosjektleder i OPS Sjømat.

Senest i 2019 førte et algeutbrudd i Nordland og Troms til massedød for norsk fisk. Algene setter seg på gjellene og fisken kveles. Slike utbrudd kan komme raskt, og i 2019 kom det overraskende på oppdretterne. Millioner av laks måtte slaktes, og Norge gikk glipp av over 200 millioner i skatteinntekter.

Selnæs tror en datadelingstjeneste med algedata kunne ha forhindret tragedien.

– Hadde vi hatt et bilde av nåsituasjonen, og kunne analysert trender over tid, kunne vi ha fanga opp utbruddet raskere. Da kunne vi ha flytta eller slakta fisken tidligere, sier han.

Vil sette opp prisen

Bransjen er internasjonal, og løsningen skal bygges slik at også utenlandske selskaper kan autentisere seg i løsningen. Men verken regjeringen eller OPS sjømat legger skjul på at Norges interesser skal ivaretas først. Dokumentasjon av dyrevelferd og bærekraft skal gjøre det mulig å prise norsk fisk høyere.

«Vi ser [..] at det ute i markedene […] stilles stadig strengere krav til dokumentasjon på at norsk sjømat er trygg, frisk og bærekraftig, både fra landenes myndigheter og fra kundene», skriver fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) på e-post til Digi.no.

Norges sjømatråd estimerer merverdien på 20 prosent, eller 30 milliarder, om Norge lykkes i å posisjonere norsk sjømat som det mest bærekraftige valget.

Flere vil dele egne data

– For ti år siden var det mange som ikke ville dele lusedata. Men i dag er alle enige om at det er riktig, sier prosjektleder John Selnæs.

«En felles plattform for deling av data, som blant annet håndterer tilgangskontroll og avklaring av rettighetsspørsmål, kan gjøre det mulig å dele data som ellers ikke ville ha blitt delt», skriver Ingebrigtsen på e-post til Digi.no.

Digi.no har vært i kontakt med Lerøy, en av de største norske oppdretterne. De bekrefter at det er mye å hente på deling av data på tvers av virksomhetene.

«Datadeling må selvsagt gjøres på en betryggende måte. Selv om mye data er helt uproblematisk å dele, må konkurransesensitiv informasjon behandles varsomt.», skriver Samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas på e-post til Digi.no.

Næringen har selv ansvar for å unngå konkurransevridende samarbeid. Norske oppdrettere har tidligere vært anklaget for ulovlig prissamarbeid. OPS Sjømat understreker at åpenhet er idealet i Sjømatdata, og at alle interesserte aktører nasjonalt og internasjonalt skal kunne koble seg på løsningen.

Samtykke viktig nøkkel

– Utfordringa har vært at eier av data må ha reell kontroll og oversikt over hvem som har tilgang til sine data, sier Jon Arne Grøttum, styringsgruppemedlem i OPS Sjømat.

Den som legger inn data i Sjømatdata skal ha oversikt over hvem de deler data med og hva dataene blir brukt til. Løsningen skal gjøre det enkelt å gi og trekke tilbake samtykke, forklarer Grøttum.

Bransjen har utredet eierskap på overordnet nivå. Det er enighet om at eierskap til data følger prosessene og produktene som skaper dataene i utgangspunktet. Data om fisken eies derfor av oppdretterne.

Dette prinsippet legges til grunn for samtykkeløsningen og for eventuelle inntekter.

– Det er naturlig at eventuelle inntekter fra bruk av data tilfaller dataeier, sier Grøttum.

OPS mener datadelingstjenesten vil bli selvfinansierende etter noen år. Brukere av løsningen skal være med å betale for driften.

Ambisiøs plan

Sjømatdata skal være operativ fra 2021, og anskaffelsesprosessen starter i mai.

– Ambisjonen er å bestemme hvem vi går videre med før sommerferien. Det kan også bli aktuelt med et kort forprosjekt med utvalgte leverandører, sier prosjektleder Selnæs.

Han sier at de ikke ser for seg å utvikle noe fra bunnen av, fordi han tror det allerede finnes løsninger som kan tilpasses og tas i bruk fra neste årsskifte.