Derfor satser Statkraft på datasentre

Statkraft var selskapet som bidro til at Google nå bygger første trinn av sitt gedigne datasenter i Skien. De har fått tildelt 240 MW, men har søkt om til sammen 720 MW.

Statkraft er også rådgiver for Østfold Energi i Våler i Østfold, der Google har opsjon på en tomt for å bygge et datasenter med 480 MW effekt. I tillegg har selskapene opsjon på en tomt for datasenter i nærheten av Hasle Trafo i Sarpsborg. Der vil det være ønskelig med tilgang på 300 MW strøm.

– For tida har vi opsjon på fem tomter som vi formidler til datasentre, forteller Ingeborg Kahlbom Wathne, direktør for industriutvikling i Statkraft, til Digi.

Foruten de to i Østfold har Statkraft opsjon på en tomt som eies av Statskog i Målselv i Troms, en 370 dekar stor tomt i Tysvær som eies av Haugalandet Næringspark, og en 400 dekar stor tomt i Sandefjord.

Bare datasentre

– Vi har jobbet med verdikjeder innen batteri og grønt hydrogen tidligere, men nå jobber vi bare med datasenter-industrien. Gjennom snart ti år har vi opparbeidet oss et stort nettverk med interessenter, forteller Ingeborg Kahlbom Wathne.

Hun understreker at hennes avdeling jobber uavhengig av de som jobber med salg av kraftavtaler i Statkraft.

– Det er ingen link mellom den avdelingen jeg leder og markedsoperasjoner, selv om de på lang sikt kan bli våre strømkunder. Vi er kun rådgivere for aktører i Norge og internasjonalt eller for norske kommuner som ønsker datasenter på grunn av mulighetene det gir for arbeidsplasser og verdiskaping, sier Wathne.

Statkraft eier ingen av tomtene de tilbyr datasenter-aktørene. De har skaffet seg en opsjon på vegne av en kommune eller et kraftselskap, for eksempel Østfold Energi, som har gjennomført forhandlinger og gjort en avtale med grunneierne.

– I dag er Norge på radaren til alle de store datasenter-selskapene. Vi trenger ikke lenger å selge oss inn for å forklare hva Norge kan tilby, slik vi gjorde for ti år siden.

– Tjener Statkraft penger på denne virksomheten?

– Vi kan ha en rådgiverrolle hvor vi får dekket kostnadene på timebasis, eller vi kan ha en opsjon på tomter som vil gi oss et suksesshonorar hvis det ender med et salg.

Enormt potensial

Statkraft gikk nylig ut av en tomt de hadde opsjon på. Av de fem selskapet nå har, er det tre som har ekslusivitetsrett. Det betyr at selskapet har gjort en avtale med en aktør som har rett på tomten om det blir avtale om kjøp.

– Hvordan vurderer Statkraft tilgangen på kraft de neste årene?

– Vi har for tida et betydelig kraftoverskudd i Norge og Norden, men etter 2030 kan dette endre seg på grunn av forventet kraftig økning i etterspørselen. Vi ser et enormt potensial i mer utbygging av fornybar energi. Norge har fantastiske naturgitte ressurser både for vann og vind, sier Wathne.

Når det gjelder vannkraft, blir det viktigst for Statkraft å effektivisere produksjonen gjennom oppgradering og ombygging av kraftverkene for å øke fleksibiliteten. Selskapet har trukket seg helt ut av flytende havvind, også bunnfast havvind – med unntak av et prosjekt planlagt utenfor Irland.

– Den viktigste kilden til ny konkurransedyktig fornybar kraftproduksjon i Norge de neste årene er uten tvil ny vindkraft.

– Men det er det jo veldig stor motstand mot over hele landet?

– Det er en utfordring at vi bruker lengre tid enn nødvendig, men det er heller ikke helt sant at ingen vil ha det. Vi ser at kommuner som allerede har vindkraft-produksjon, er veldig positive. Både nasjonalt og regionalt må vi bli flinkere til å få fram verdien av vindkraft, sier Wathne.

Mye ny vindkraft

Statkraft har flere nye vindkraftprosjekter. Det største prosjektet er Moifjellet vindkraftverk i Bjerkreim i Rogaland. Konsesjonssøknad er levert til NVE for en installert effekt på 285 MW fordelt på 38 turbiner som er 200 meter høye.

Pressetalsmann Geir Fuglseth i Statkraft sier til TU at tre gamle vindparker skal oppgraderes og vil gi ca. 1 terawattime (TWh) mer kraft. Turbinene på Smøla, Hitra og i Kjøllefjord begynner å bli utslitt og skal skiftes ut. Da vil effekten øke fra 2 megawatt (MW) til 5–8 MW.

– På denne måten kan vi halvere antall turbiner og faktisk doble produksjonen. Når vi kjenner vindressursene ette mange års drift, kan vi også plassere turbinene mer effektivt, sier Fuglseth.

I den såkalte Finnmarkspakka skal Statkraft søke konsesjon for Nordkyn vindkraftverk i kommunene Lebesby og Gamvik innen 1. november. Det har en kapasitet på hele 2,3 TWh.

Fuglseth regner ikke med at det blir gitt konsesjon for mer enn to eller tre planlagte vindkraftverk av de ti prosjektene som skal behandles kollektivt i NVE på grunn av begrensninger i nettet.

Statkraft har planer om et vindkraftverk i Åsnes i Innlandet med 20–40 turbiner som kan levere opp til 300 MW.

Forstår bekymringen

På spørsmål om Statkraft er utelukkende positive til etableringer av datasentre, svarer Ingeborg Kahlbom Wathne:

– Jeg kan til en viss grad forstå bekymringen hvis man ser på tallene alene, men vi kjenner industrien godt og vet at kapasitetskøen ikke vil bli lik forbruksveksten som faktisk kommer. Det er for eksempel mange som søker på det vi kaller opportunistisk vis, for å sikre seg langt fram i tid. Om vi ser på Google i Skien, vil det gå flere år før alle byggetrinn er gjort, og innen den tid er vi nødt til å bygge ut mye mer ny kraft.

– Er Statkraft prinsipielt imot kjernekraft i Norge?

– Nei, kjernekraft er viktig for det europeiske kraftsystemet, men vi er tydelige på at vi ikke ser lønnsomhet i kjernekraft i Norge. Vi ser derimot et enormt potensial i fornybar energi.

Kapasitetskøen hos Statnett viser at det i dag er søkt om totalt 5930 MW.

Wathne frykter ikke økt strømpris på grunn av datasentrene. Hun mener en balansert utvikling mellom ny produksjon og nytt forbruk ikke vil påvirke strømprisen i negativ retning.

Statkraft ser et geopolitisk skifte i fokus fra klima og grønn industri til sikkerhetspolitikk og energisikkerhet.

– Både Europa og Kina har sterke insentiver til å frikoble seg fra importert fossil energi fra konfliktområder. Kostnadene for å produsere fornybar energi har gått så mye ned at den kan konkurrere med fossil energi. For Statkraft, som ønsker å ha en ledende rolle i energiomstillingen i Norge og Europa, er dette svært positivt.