«Information overload» har bekymret folk i århundrer

Overfylte innbokser, og stadig nye e-poster som tikker inn. «Infinite scroll» lar deg se innlegg i sosiale medier uten å noen gang komme til ende. Nyheter flommer inn i en stri strøm. På Netflix alene ble det publisert 90 000 minutter originalt innhold i 2018.

Vil man se alt, trengs det fire timer hver eneste dag.

Det hele toppes av en konstant strøm push-varsler som gjør informasjonsoverfloden umulig å ignorere. Varslene stjeler oppmerksomheten vår, og tvinger oss til å ta stilling til noe helt annet enn det vi holdt på med.

På den ene siden er det fantastisk å ha tilgang på all verdens musikk, filmer og bøker. På den andre siden kan det oppleves overveldende. Hvor skal man i det hele tatt begynne?

Men selv om informasjonsoverflod typisk knyttes til framveksten av internett, er bekymringen faktisk langt eldre enn som så.

Ikke uproblematisk trykkpresse

Før boktrykkerkunsten ble oppfunnet, var informasjonsmengden i verden relativt overkommelig.

Bøker måtte kopieres for hånd, og en bok kunne ta et helt år å få skrevet av. Prosessen var ikke bare tidkrevende, men også svært kostbar.

Med Johann Gutenberg og trykkpressen var det brått mulig å gi ut tusenvis av bøker hvert år. Bøkene samlet seg opp raskere enn noen gang før.

«Is there anywhere on earth exempt from these swarms of new books?», spurte Erasmus i 1525. Universalgeniet Gottfried Leibniz fulgte opp med å klage over den «fryktelige massen av bøker som bare fortsetter å vokse» i 1680.

Med nummerering og anmeldelser skal problemet løses

Med tiden kom imidlertid ulike løsninger på problemet. Gradvis ble sidenummerering innført, slik at man kunne finne tilbake dit man slapp, eller referere til en bestemt side.

Også innholdsfortegnelser hjalp, slik at datidens lesekyndige kunne få oversikt over hva en bok handlet om.

Senere kom også bokanmeldelser til, og gjorde det lettere å finne ut hvilke bøker man burde lese og ikke.

Disse tre verktøyene fungerte som remedier mot den voldsomme økningen i tilgjengelig informasjon. I dag har internett sørget for en lignende økning, men i mye større skala.

Verktøyene for å takle all informasjonen vi møter i dag, er fremdeles utilstrekkelige.

Søkemotorer og personlige anbefalinger

I moderne tider går det ikke lenger an å vite alt. Det gjør mange urolige. Men vi har allerede et par tjenester som gjør det enklere å orientere oss i internett-alderen.

Søkemotorer som Google gjør det mulig å søke frem informasjon relativt enkelt. Selskaper som Spotify og Netflix gir brukerne personlige anbefalinger, slik at man slipper å lete selv. Wikipedia har bygget en enorm base av informasjon som det er enkelt å finne frem i.

De siste årene har Slack delvis erstattet behovet for e-post. Her samles ikke uleste meldinger opp, men flyter ganske enkelt forbi i ulike chat-rom – uavhengig av om man tar stilling til meldingene eller ei.

En undersøkelse Slack selv utførte, viste at tjenesten reduserte tallet på e-poster med 49 prosent. Samtidig gikk antall møter ned med 24 prosent.

Nye fremstøt på kontinentet

I Frankrike har en lov gitt arbeidere rett til å ikke sjekke mobilen utenfor arbeidstiden.

Tyske selskaper har gått i rette med overfloden av e-post. Jobber du hos bilprodusenten Daimler, kan du velge at all e-post mottatt i ferien går rett i papirkurven.

Avsender får beskjed om å henvende seg til noen andre, eller ta kontakt igjen etter ferien.

Lignende løsninger finner man hos andre tyske selskaper. I Volkswagen har en innført e-post-pause etter at arbeidsdagen er slutt.

Telekom, et tysk telekommunikasjonsselskap, har gjort det slik at ledere ikke får sende e-post til sine underordnede etter endt arbeidsdag, i helger, eller i ferier.

Mens vi venter

Tiltak som de nevnt over, er utvilsomt nyttige. Likevel er det på ikke på langt nær nok. Kanskje vil kunstig intelligens hjelpe oss med å finne fram i den nye virkeligheten. Men det vil trolig ta mange år enda før det utvikles løsninger som monner.

I mellomtiden kan det være verdt å tenke over hvor mye informasjon vi faktisk trenger å konsumere, og kontrollere inntaket deretter. I stedet for å forvente umiddelbart svar på e-post, kan det hende vi bør slappe litt mer av.

Informasjon er kanskje uendelig, men oppmerksomheten vår er det definitivt ikke.

Hørt om andre løsninger på problemet med informasjonsoverflod? Send oss en melding i kommentarfeltet.