Nå har Nets i Norge skrudd av den siste stormaskinen

OSLO (digi.no): Det norsk-danske selskapet Nets er blant Europas største på betalingsløsninger, og har du gjennomført en betalingstransaksjon i en butikk eller en bank i det siste er sannsynligheten stor for at transaksjonen har funnet veien gjennom Nets' datasentre.

Som ellers i bank- og finanssektoren var datasystemene til Nets preget av store og tunge systemer basert på stormaskinteknologi. Men nå er stormaskinepoken over. Nylig skrudde Nets i Norge av strømmen på den siste IBM-stormaskinen.

– Dette var en viktig milepæl, sier Øystein Kruge, som har vært en av de sentrale IT-lederne hos Nets i forbindelse med utviklingen av de nye løsningene.

Nets, som har sitt utspring i gamle BBS (Bankenes Betalingssentral) og Teller, før det ble til Nets gjennom en fusjon med danske PBS i 2010, er et selskap med røtter helt tilbake til 1972. Hovedkontoret ligger i Danmark.

Moderniseringen av IT-plattformen startet for mer enn ti år siden, og Nets har nå rundt 750 ansatte som jobber i selskapets IT-avdelinger. Totalt har Nets rundt 2500 ansatte.

Fra z/OS og Cobol til Linux og Java

De gamle systemene til Nets var basert på IBM-stormaskiner med operativsystemet z/OS. De benyttet IDMS som database og onlinemiljø. Applikasjonene var utviklet i programmeringsspråket Cobol.

De gamle applikasjonene var utviklet på 80- og 90-tallet, og var ifølge Nets et avansert batchsystem som håndterte betalingsstrømmene til og fra bankene. Sikkerheten i systemet ble ivaretatt av ACF2 (Access Control Facility), og batchene ble kontrollert av jobbstyringssystemet CA Scheduler, får vi opplyst.

Men disse gamle systemene begynte å bli modne for utskiftning, og ifølge Nets kan bedrifter på denne typen gammel teknologi risikere moderniseringskostnader på mange hundre millioner og årelange prosjekter. Nets har hatt som mål å redusere de løpende driftskostnadene.

– I tillegg er dette en plattform som det etter hvert blir begrenset med tilgang til kompetanse på, kompetanse til å utvikle og forvalte løsninger på plattformen. Så vi besluttet å starte et moderniseringsløp hvor vi skulle bygge en mer kostnadseffektiv plattform, sier Kruge til digi.no.

Nets valgte å fokusere på Java når de skulle bygge de nye løsningene, ettersom selskapet allerede hadde en del Java-løsninger og hadde kompetanse på dette.

De nye systemene driftes på en Linux-/Oracle-plattform. Også når det gjelder øvrige teknologikomponenter var det viktig for selskapet å velge løsninger som var ledende i markedet, slik at det skulle være enkelt å rekruttere medarbeidere med riktig kompetanse. Men sikkerhet og stabilitet var viktigst.

– Vi må nok være så ærlige å si at ikke alt gikk helt smertefritt ved de første produksjonssettingene. Men vi lærte utrolig mye på enormt kort tid, og dette tok vi med oss i den videre prosessen, sier Kruge.

Stadig vanskeligere å få tak i Cobol-utviklere

Alle de gamle tjenestene måtte skrives om til å fungere på den nye plattformen, samtidig som Nets også begynte å utvikle alle nye tjenester på den nye plattformen. Selskapet valgte å starte med de minst kritiske løsningene før de tok de mest kritiske løsningene helt til slutt.

Som eksempler på tjenester som er utviklet direkte på den nye plattformen nevner han efaktura.

– Har det vært vanskelig å skaffe folk med stormaskinkompetanse?

– Ja, det begynte etter hvert å bli det. Skoler og utdanningsinstitusjoner utdanner folk til andre plattformer, så tilgang til Cobol-utviklere for eksempel begynte etter hvert å bli begrenset.

Selskapet har hatt en rekke egne stormaskinutviklere med Cobol-kompetanse på huset, og disse har hatt en viktig rolle, ettersom det har vært de som har forvaltet de tjenestene som ennå ikke var migrert løpende frem til de skrudde av strømmen. Cobol-utviklerne har også vært viktige å ha i forbindelse med analyse av hvilke systemer som skulle utvikles, siden de kjente de gamle systemene veldig godt.

– De har vært med og spesifisert for Java-utviklerne hva som skal utvikles videre.

Kruge forteller at de har hatt behov for folk med Cobol-kompetanse helt frem til i dag, men behovet har falt i takt med at de nye Java-baserte løsningene gradvis har overtatt.

Trenger ikke kompetanse på to ulike systemer

– Hva tenker du om fremtiden til stormaskinsystemer?

– Det er mange organisasjoner som fortsatt kjører på IBMs stormaskinplattform, noe Nets også gjør utenfor Norge. Det er mange måter å modernisere på. Et alternativ til omskriving, er å bygge multiplattformløsninger der man bygger Java løsninger som integreres med stormaskin.

Hos Nets i Danmark har man valgt denne strategien. Utvikling av denne typen multiplattformsystemer er mindre tid- og ressurskrevende enn rene omskrivningsprosjekter. Samtidig må man fortsatt forvalte og drifte systemer på flere plattformer når man velger denne tilnærmingen. Ifølge Nets fungerer begge strategiene godt, og har sine fordeler.

– Men velger du den tilnærmingen vi har gjort i Norge, så kan du avslutte driften av stormaskinen.

Eget datasenter i Norge

Den nye plattformen driftes av Nets selv, i deres eget datasenter i Norge. Den plattformen som ble avsluttet ble driftet selv en periode, men etter hvert satte man driften ut til CSC (nå DXC, etter at selskapet nylig ble fusjonert med HPE Enterprise Services). Nå er de altså tilbake igjen til å kjøre det selv igjen.

Kruge sier til digi.no at de ikke har ønsket å outsource driften av den nye plattformen, men heller kjøre dette fra sitt eget datasenter. Dette er ifølge Kruge en kostnadseffektiv løsning, og Nets har et veldig kompetent driftsmiljø internt.

En av de store fordelene med den nye plattformen er at man kan komme ut på markedet raskere med nye løsninger. Kruge sier at de nå benytter Scrum-metodikk for å komme raskere i produksjon med nye løsninger.

– Det å komme raskere til markedet med nye løsninger var også et viktig kriterie. Vi ønsket å ha en plattform hvor vi agilt kunne utvikle iterative løsninger hurtig, og med tilgang til en plattform som vi kan utvikle raskt på. På det tidspunktet vi begynte var det Java og .Net som var de aktuelle alternativene, sier Kruge til digi.no.

Ifølge Kruge viser målinger i markedet generelt at man utvikler løsninger 2-3 ganger raskere på den nye tekniske plattformen, sammenlignet med den gamle. Det stemmer godt overens også med Nets' egne erfaringer.

Møtt med skepsis

Det har vært viktig at driftsstabiliteten skal være minst like god som den var på den gamle løsningen. De gamle systemene var fintunet over mange år og var veldig stabile, og det var viktig at når man skulle kjøre igang nye samfunnskritiske systemer så skulle også disse være stabile fra dag én. Mange var skeptiske til at man kunne oppnå like god stabilitet på den nye plattformen, og Nets valgte derfor å kjøre de nye systemene parallelt med de gamle inntil de så at stabiliteten var god nok.

– Og vi har målinger som viser at vi har vært stabile fra dag én, sier Kruge.

Ett av de mest kritiske øyeblikkene var da man i 2009 skulle migrere løsningen som håndterer oppgjøret mellom bankene i Norge, det såkalte avregningssystemet. Man hadde da jobbet i mer enn to år med den nye løsningen.

Dette gikk bra. Antallet avvik på det norske avregningssystemet gikk ifølge Nets ned umiddelbart etter at den nye plattformen var satt i drift, og avvikene har blitt redusert ytterligere de neste 2-3 årene.

Nye avtaler

Noe av hensikten med moderniseringen har vært å se på muligheten for å vinne noen nye avtaler. Som eksempel nevner Kruge at de lagde en norsk clearingløsning i 2009, og at den har dannet grunnlaget for en sanntids clearingløsning i Danmark.

Den nye og mer moderne plattformen har hjulpet Nets med å vinne denne typen kontrakter, og en løsning for sanntidsclearing skal også leveres til italienske banker – selv om det først og fremst er det nordiske markedet som er hovedmarkedet til Nets.

– Det at vi kan si at vi kan levere på en plattform som er fremtidsrettet, det er et godt salgsargument. Teknologi selger, hvis man kan vise til at man har moderne løsninger og folk som kan utvikle på dette.