Norske bedrifter kan få EU-hjelp til å bruke ny teknologi. Dette skal pengene gå til

Sist uke ble det klart at de to norske innovasjonskonsortiene Nemonoor og Oceanopolis får 20 millioner kroner hver, hvorav halvparten kommer fra EU og og halvparten fra den norske regjeringen.

De to konsortiene, også kalt innovasjonshuber (eller EDIH-er i EU), skal bruke midlene til å hjelpe små og mellomstore bedrifter i Norge med å bli mer konkurransedyktige og digitale. Det har lenge vært knyttet usikkerhet til den norske delen av finansieringen, som har vært en forutsetning for at EU skulle legge pengene på bordet.

Hub-ene skal jobbe tett med EU og være de sentrale kontaktpunktene mellom offentlig sektor og bedriftene og EU, og gjøre det enklere for bedrifter å benytte seg av de ressursene og tjenestene man kan nå gjennom Digital Europe-Programme (se faktaboks).

– Midlene fra den norske regjeringen muliggjør en målrettet innsats for å hjelpe norsk næringsliv og offentlig sektor med å bygge digital kompetanse og hente ut produktivitetsgevinster, og sikre grønn omstilling ved bruk av digital teknologi som kunstig intelligens, sier Stig Marthinsen, daglig leder i Oceanopolis.

De har kyst og hav som hovedfokus, og vil gi bistand knyttet til bruk av kunstig intelligens, robotikk og data med IoT for å effektivisere og øke kvaliteten i interne prosesser, forbedre og utvikle nye produkter og tjenester, samt redusere klimafotavtrykket.

En viktig del av dette er støtte til start-ups og scale-ups, opplyser Marthinsen.

Skal kunne prøve ut før investering

Initiativtaker bak Oceanopolis, Anne-Grete Ellingsen, sier til Digi at de skal bruke midlene til å bygge noe nytt, være en veileder for bedriftene som ønsker å bruke digitale verktøy, og en veileder mot det norske og europeiske økosystemet rettet spesielt mot digital kompetanse og løsninger.

Ellingsen ledet Oceanopolis fra oppbyggingen i 2019 og frem til for et år siden, og var ansvarlig for søknaden til EU om midlene.

– Tanken i EU er å legge til rette for at virksomheter skal kunne prøve ut digitale løsninger før man investerer, sier Ellingsen.

– Har jobbet på sparebluss

Nettverket har siden opprettelsen i 2019 knyttet til seg klynger, inkubatorer, katapulter, laber, forskningsinstitutt og universiteter langs kysten i Norge, i påvente av finansieringen.

– Til nå har vi jobbet på sparebluss. Vi har fått noe finansiering i Nord-Norge, så vi har en del aktivitet der, sier Ellingsen.

– Vi jobber med klyngene fordi de har domenekunnskap. De vil være viktige for å legge til rette for prosjekter med medlemmene i klyngen og vi kan være med å akselerere.

De er i gang med å se på hvilke prosjekter som finnes og hvordan de kan forsterke det med økonomiske midler og tilgang digitale verktøy, forteller Ellingsen.

Eksempler på prosjekter kan være autonom drift og digitalt assistert vedlikehold innen havvind, digitalisering av fiskeoppdrett, som optimalisert foring av fisk, helseovervåkning, og overvåkning av oppdrettsanlegg, og 3D-printing fremfor konvensjonell produksjon, som 3D-printing av betong som kan bringe ned CO₂-utslipp og redusere materialforbruk.

Prediksjon, språk og sensorikk

Den andre hub-en, Nemonoor har vært ute i distriktene og informert og opprettet dialog med norsk næringsliv, forteller Eirik Andreassen, koordinator for hub-en og leder for digitale teknologier og bedriftsnettverk Digital Norway.

Det neste de skal gjøre nå som finansieringen på 20 millioner er på plass, er mer opplæring i norske virksomheter i å forstå hvordan de kan utnytte mulighetene innen ny teknologi og bruk av data i sin virksomhet. De skal også veilede dem om hvilke andre virksomheter i Norge eller Europa som jobber med det samme, hjelpe dem med finansiering og med å navigere i det ganske komplekse regulatoriske landskapet, forteller Andreassen.

Gjennom Nemonoor-huben skal bedrifter få hjelp til å bygge kompetanse innen kunstig intelligens, finne ut om de har tilgang til tilstrekkelig og riktig data, har god sikkerhet, riktig strategi og om det etiske og det regulatoriske er på plass for å kunne lykkes med bruken av KI.

Huben-en har fokus på anvendt kunstig intelligens innenfor tre områder: Prediksjon, språk og språkteknologi, og alt som går på bildegjenkjenning, sensorikk og tolkning av omgivelser.

– Dette er områder vi mener norske virksomheter må bli flinkere til å bruke, sier han.

Bak Nemonoor står forskningsinstitusjoner som Smart Innovation Norway, NTNU, Nora, ÅKP, Norway Health Tech, IFE, Sintef.