Skjerpet kontroll med hvem som får forbrukslån. Evrys nye gjeldsregister er klart

Veksten i norske husholdningers usikrede lån har i årevis skapt bekymringer blant økonomer og politikere. Forbruksgjelden økte med 12 prosent til 111 milliarder kroner bare det siste året, viser tall fra Finanstilsynet.

Veksten har vært formidabel siden årtusenskiftet, da nordmenns samlede forbrukslån utgjorde rundt 10 milliarder kroner.

I likhet med boligprisene er forbruksgjeld nå på et historisk høyt nivå. For å dempe utviklingen har myndighetene bestemt at det skal innføres et såkalt gjeldsregister.

Mottakelsen er blandet. Forbrukerrådet stiller seg positive, og håper dette kan bidra til en mer ansvarlig utlånpraksis, skriver Dinside. En svakhet kritikere har påpekt er at ordningen bare vil omfatte usikret forbrukergjeld, mens studiegjeld og pantegjeld til boliglån eller bil ikke er omfattet , ifølge NRK.

Uansett kommer det nå flere registre som skal drives i privat regi. Evry, Experian og Finans Norge har fått konsesjon til å etablere hvert sitt gjeldsinformasjonsforetak.

Innsyn og plikt

De tre registrene vil ha det samme datagrunnlaget. Databasene skal gi en oversikt over tidligere innvilgede forbrukslån.

Dette skal gjøre det mulig å trekke i bremsene før en låntaker pådrar seg så mye gjeld at vedkommende kan få problemer med å gjøre opp for seg.

Privatpersoner vil få adgang til å sjekke egne opplysninger via en gratis innsyntjeneste der man logger seg inn med BankID. Der blir det også anledning til å melde ifra om eventuelle feil.

Banker og utlånere får plikt om å innrapportere låneinformasjon og vil måtte sjekke registeret før nye forbrukslån innvilges. I likhet med kredittsjekk skal gjeldsregisteret utløse et gjenpartsbrev til privatpersoner hver gang noen har gjort et søk på deg.

Lovavdelingen i Finansdepartementet jobber med en forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån som antas å komme i løpet av våren. Høringsrunden ble lukket før jul.

Siler ut låntakere

– Vi er klare til å gå på lufta. Mottaksløsning for å håndtere data var oppe i november. Bankene og låneinstitusjonene har frist til 1. juli 2019 med å levere data, forteller Egil Årrestad til digi.no.

Han er daglig leder i nyetablerte Gjeldsregisteret AS, som er heleid av IT-selskapet Evry. Det ligger i konsesjonskravene at foretaket kun skal drive med gjeldsregister.

– Formålet med registeret er å gi grunnlag for bedre kredittvurderinger. Man får et nytt verktøy for å sile ut låntakere som ikke bør ta opp mer forbruksgjeld, konstaterer Årrestad.

Fordi bankene blir pålagt å bruke de nye gjeldsregistrene, så er det bare å forvente at en del vil kunne få nei ved lånesøknader. Inntil nå har det ikke eksistert noen samlet oversikt over folks forbrukslån.

Når vi traff Årrestad i slutten av januar fortalte han at løsningen deres var så godt som ferdigutviklet. Lansering er nært forestående.

– Så fort vi har mellom 5-10 banker på plass går vi på lufta og åpner opp tjenestene. Mest sannsynlig skjer det før påske, sier han.

• Unacast: – Vi er selvfølgelig skydrevne som ethvert fornuftig selskap. Å ha fysiske servere er som å kaste penger rett ut av vinduet

Må skrive over data

Norges største IT-selskap har valgt å opprette gjeldsregister under sin velprøvde Infotorg-paraply. Registeret er bygget på samme plattform som et tredvetalls andre offentlige registre de drifter, inkludert Folkeregisteret.

Ifølge Evry er gjeldsregisteret forbundet med strenge vilkår, ikke minst knyttet til sikkerhet og konfidensialitet.

– Det er blant annet ikke lov til å lagre historikk. Vi må skrive over opplysningene hele tiden, slik at man kun kan få det aktuelle bildet, forklarer Årrestad.

Og de som innbiller seg at GDPR eller ny personvernlov med retten til få egne persondata slettet gjelder her, må nok dessverre tro om igjen. Gjeldsregisteret får allerede mange henvendelser med ønske om at opplysningene slettes, men det kan ikke registerforetakene hjelp dem med.

Tror «crowdfunding» kan bli berørt

Antallet finansforetak som skal rapportere inn opplysninger om lån er ikke ubetydelig. Skal vi feste lit til Evrys anslag er det snakk om 500 selskaper.

Berørt er også andre enn utlånere enn de vi normalt forbinder med forbrukslån, ifølge Årrestad som trekker fram såkalt «crowdfunding» (kronerulling) som et eksempel.

– Også et par-tre crowfunding-aktører er aktuelle. Antakelsen er at de ikke har så mye å rapportere ennå, men så lenge det ikke er sikrede lån så vil det falle inn under lovteksten, mener han.

• Ikke lenger en ensom ulv: Mange vil leie team av IT-konsulenter

Registrert i tilnærmet sanntid

Det er ulike tilnærminger blant de tre konkurrentene av gjeldsregister. Mens noen har en portalløsning som spør mot banker og finansforetak, så har Evry valgt en teknikk som henter data en gang i døgnet, klokken 5 om morgenen.

– I tillegg har vi en pushløsning mot oss med alle nye lån, alle endringer i rammebetingelser og termineringer av lån slik at vi er tilnærmet oppdatert i sanntid, sier Egil Årrestad.

– Tilnærmet sanntid?

– Det er innen en tidsgrense på fem minutter. Det er tiden bankene har på seg fra pengene er gitt til det skal være registrert hos oss.

Forretningsmodellen er at de tar betalt for informasjonen de leverer til virksomhetene som etter lov blir pålagt å benytte gjeldsregister.

– Mens det er gratis for privatpersoner kan virksomhetene velge om de vil betale per oppslag eller en fastpris. Så vil det også være banker som tilbyr innsynstjeneste via nettbank. Flere har vist interesse for det. Da vil du som privatperson også kunne se alle dine forbrukslån i nettbanken. En sånn tjeneste vil kreve en kommersiell avtale mellom oss og banken, sier Årrestad.

Noen er tregere enn andre

Som nevnt får foretak som tilbyr forbrukslån en frist til 1. juli med å hekte seg på. Det er ingen ting i veien for å gjøre det tidligere.

Ifølge Gjeldsregisteret og Evry har mottakelsen og interessen for å begynne å levere gjeldsopplysningene vært blandet.

– Noen er veldig offensive og vil ta dette i bruk snarest mulig. Andre er avventende og vil drøye lengst mulig med å avlevere, erfarer Årrestad.

– Hva skyldes det?

– Med fare for å være litt direkte, så er det vel sånn at man har et økonomisk motiv. Jo lengre man drøyer jo lengre kan man kanskje holde høyere marginer, og fortsette å gi lån på den måten man gjør i dag. Men det blir bare spekulasjoner. Det er likevel markant at noen legger seg helt opp til fristen, men andre er offensive.

Daglig leder i Gjeldsregisteret mener at det er en tendens at aggressive utlånere med høye rentebetingelser er tregere med å slutte seg til løsningen, men bildet er ikke helt entydig. Det finnes også utlånere i denne kategorien ivrer for å koble seg raskt til gjeldsregisteret, slik han ser det.

• Sjekk IT-yrkene med høyest lønn: Så mye tjente norske IT-ansatte i 2018