it-bransjen

– Vi må regne med økte forskjeller på lønningene i ulike IT-yrker

– Innen noen yrkesgrupper er spriket mellom tilbud og etterspørsel for stort til å lukkes, sier IKT Norge-direktør.

Økte lønnsforskjeller mellom ulike IT-yrker er ikke til å unngå, tror IKT Norge.
Økte lønnsforskjeller mellom ulike IT-yrker er ikke til å unngå, tror IKT Norge. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Da SSB nylig la fram tall for lønnsutvikling i ulike IT-yrker, viste de store forskjeller både i størrelsen på lønningene og utviklingen i lønnsveksten de siste årene.

Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling i IKT-Norge, tror vi må regne med økte lønnsforskjeller på enkelte områder i IT-bransjen.

– Noen profesjoner er det sånn knapphet på, at bransjen er villig til å betale mer for dem enn for andre. Jeg er overrasket over at ikke sikkerhetsanalytikere har en bedre lønnsvekst enn det SSB-tallene tyder på. Men det kan være vanskelig å kategorisere IT-yrker, og kanskje er ikke de SSB har plassert i denne gruppen, alle som jobber med IT-sikkerhet, sier han.

Stort sprik

SSB-tall eller ikke; Syversen føler seg sikker på at sikkerhetskompetanse kommer til å være svært attraktivt i IT-bransjen, enten kompetansen er utdannet eller opparbeidet og etterutdannet.

Han trekker også fram systemarkitekt og -analytiker, og særlig programmeringskompetanse som noe av det mest attraktive man kan ha nå.

– Selv om kullene i utdanningene innen programmering øker, er det vanskelig å se for seg at spriket mellom tilbud og etterspørsel kan lukkes. Vi fikk utarbeidet en rapport i januar 2021 som viser et behov for 40.000 flere IT -ansatte i 2030. Det tallet er for høyt til å dekkes kun med økte kull fra Norge, tror Syversen.

Forventer 3-3,5 prosent

Jon Sannes leder Nordic Reward Partners, et konsulentselskap som blant annet lager bransjestatistikk om lønn for IKT-Norge. Han peker også på at lønnsutviklingen i IT-bransjen trolig gjenspeiler hvilke kompetanser som er mest etterspurt.

– Det er en syklisk trend vi ser i alle bransjer med jevne mellomrom. Når det blir veldig stor etterspørsel etter en rolle, vil det drive lønningene oppover for stillinger som dekker den rollen. Så vil slike stillinger bli populære, og folk begynner å utdanne seg for å få disse jobbene. Da kan det bli for mange om beinet, slik at lønnsveksten blir dårligere i disse yrkene, sier han.

Data Nordic Reward Parters har hentet inn om IT-bedriftenes egne forventninger til lønnsutviklingen, indikerer ikke store hopp. Generelt venter man en lønnsstigning på 3-3,5 prosent neste år, og det er ikke særlige forskjeller på små og store bedrifter, forteller Sannes.

I Danmark, der Nordic Reward Partners holder til, er den forventede lønnsveksten 1-1,5 prosentpoeng lavere.

– Men det er indikasjoner på at korona-situasjonen kan få lønningene til å stige mer enn tidligere antatt, sier Sannes.

– Ikke bli utdatert!

Sannes oppfordrer både bedrifter og dem som har planer om en karriere i IT-bransjen til å tenke langsiktig.

– Lærer man opp markedet til å betale mye for en yrkesgruppe, risikerer man å sitte med en kostbar kompetanse også etter at den er blitt lett tilgjengelig. For konsulentbransjen er det selve marerittet å ende opp i en slik situasjon, sier Sannes.

– For arbeidstakere er det et problem hvis man har utdannet seg til en høyt lønnet kompetanse som blir fragått av utviklingen – slik at man blir sittende med nisjeviten i en stilling bedriften ikke lenger trenger, og som man må etterutdannes for å komme ut av, legger han til.

Sannes mener nisjekompetanse kan betale seg, men man må passe seg så man ikke skaffer seg en nisjekompetanse som står i fare for å bli utdatert.

– Det er ikke alltid lurt å legge alle eggene i én kurv, sier han.

– Utdanning lønner seg

– Arbeidsgivere etterspør i høyere grad høyt utdannet spisskompetanse innen IKT. Dette er fortsatt mangelvare og innebærer naturlig nok at det blir forskjell i avlønning og lønnsoppgjør, nettopp for å beholde etterspurt arbeidskraft, sier Anders Kvam, forhandlingssjef i Tekna privat på spørsmål om hva han tror er årsaken til de relativt store forskjellene i lønnsutvikling innenfor ulike IT-yrker de siste årene.

Kvam tror bransjen fortsatt vil se forskjell i avlønning i ulike IT-yrker, og trekker fram eksperter på IT-sikkerhet som en gruppe Tekna tror vil fortsette å løftes lønnsmessig.

– IT-bransjen er relativt ny, og det vil lønne seg med en høyere IKT-utdanning. Tekna har nærmere 20.000 medlemmer med en master- eller doktorgrad innen IKT. Vår erfaring er at arbeidsmarkedet er godt for nettopp høyt utdannede innen IKT.

Mer kompetanseheving

Forbundssekretær Torbjørn Sundal i EL og IT-Forbundet er ikke overrasket over at systemanalytikere, systemarkitekter, sikkerhetsanalytikere og programvareutviklere har de høyeste lønningene ifølge SSB-tallene.

– Dette er områder innen IT hvor det er stor mangel på kvalifiserte arbeidstakere og det er i flere år blitt påpekt at det må satses hardere på nettopp disse utdanningene. Dessverre har ikke dette blitt fulgt opp av myndigheter og utdanningsinstitusjoner, sier han.

Sundal mener at arbeidsgiverne og organisasjonene deres må engasjere seg mer direkte, og bidra til et kompetanseløft i IT-bransjen.

– Det virker som om mange arbeidsgivere i dag er mer opptatte av bytte personell enn å videreutvikle kompetansen til de som allerede jobber i bransjen. Samfunnet digitaliseres i turbofart, og skal vi klare å møte det framtidige behovet for kvalifisert arbeidskraft må det både utdannes mange nye IT-arbeidere, men like viktig er det å legge til rette for kompetanseheving blant dem som allerede jobber i bransjen, sier Sundal.

Mer organisering

EL og IT-forbundet organiserer blant annet montører, den gruppen i IT-bransjen med klart lavest lønn ifølge SSBs statistikk. Forbundet har i år vært gjennom en langvarig streik etter at lønnsforhandlingene i Globalconnect brøt sammen i juni. Også i Tieto Evry har El- og IT-forbundet slåss for at medlemmene deres skal få samme lønnsvekst som andre IT-ansatte.

– Lønnsveksten innen IT-bransjen er i veldig stor grad en virksomhetsstyrt utvikling. Begge de to landsdekkende tariffavtalene vi har i IKT-bransjen er minstelønnsavtaler hvor lønnsveksten følger frontfaget. Lønnsutviklingen skjer i stor grad gjennom lokale forhandlinger eller som administrativt styrte lønnstillegg, noe som gir arbeidsgiverne stor makt, sier Sundal, og mener denne formen for lønnsdannelse ofte fører til en skjev lønnsutvikling i IT-bransjen.

– Dette kan motvirkes dersom vi lykkes med å øke organisasjonsgraden i bransjen, sier han.

Powered by Labrador CMS