Teknisk museum lover verdens råeste IKT-utstilling

Kjelsås, Oslo: Museets første tele- og IKT-utstillingen åpnet på Kjelsås i 1986. Året etter kom internett til Norge, og siden har utstillingen blitt mer og mer retro, om ikke direkte passé.

Nå gjør museet den største endringen siden de flyttet til Kjelsås. Sammen med Snøhetta bygger de hele øverste etasje om til det som skal bli en innovativ og programmerbar utstilling. I februar skal utstillingen stå klar til å ta imot skolebarn og barnefamilier.

Nå har den også fått et navn.

– Tittel er alltid vanskelig, men vi har landet på I/O, som også kan leses 1/0 , sier prosjektleder Dag Andreassen til Digi.no.

Forkortelsen kommer fra Input/Output, og skråstreken, som brukes til å vise alternativer og motsetninger, blir et gjennomgangstema i utstillingen.

Responderer på hver besøkendes input

Andreassen vil ikke bare gi de besøkende kunnskap om de grunnleggende teknologiene og infrastrukturene vi er avhengige av, men sette unge mennesker i stand til å være aktive deltagere og kunne bidra i diskusjoner om for eksempel tingenes internett, roboter eller kunstig intelligens.

Ambisjonen er at kunnskapsformidlingen i så stor grad som mulig skal være erfaringsbasert.

– Det er vanskelig å vise frem et tema som kunstig intelligens gjennom en gjenstand. Derfor ønsker vi å gjøre hele utstillingen til en kjempestor interaktiv installasjon, der kunstig intelligens driver opplevelsen din, sier Andreassen.

På den måten kan gjenstandene settes i stadig nye sammenhenger og forstås i lys av ulike temaer, tilpasset hver enkelt besøkendes interesser og preferanser.

Sammenhengene mellom tele, data og media er tettere og eldre folk tror, mener Andreassen. Sammensmeltingen begynte ikke i 2007 med smarttelefonen.

– Tenk på de automatiske telefonsentralene, som på tidlig 1900-tall tok i bruk releer for å switche automatisk. Så ble samme teknologi tatt i bruk for å utvikle regnemaskinen, sier han.

Det er slike historier og sammenhenger vi inviteres til å oppdage, ikke gjennom en kronologisk reise fra monter til monter, men med en utstilling som responderer på hver besøkendes input, lover Andreassen og begynner å male frem et bilde av hvordan det nå tomme lokalet skal oppleves.

Kunstig intelligens som museumsguide

Ved en stor portal til utstillingen plukker du opp en RFID-brikke som skal følge deg gjennom utstillingen.

I første rom kobler du deg på utstillingen og gir noen preferanser og svar som former din helt egne museums-avatar. Her velger du også hvilket grensesnitt du vil bruke til å kommunisere med utstillingen – om det er ansiktsgjenkjenning, hullkort eller et av de mange andre grensesnittene som presenteres i utstillingen.

– Du kan selvfølgelig også velge bare å rusle gjennom utstillingen og titte på de gjenstandene blikket ditt faller på. Men gjennom å koble deg på, vil du få en annen opplevelse, sier Andreassen.

Den kunstige intelligensen vil gi deg og avataren din en anbefaling og en helt egen løype gjennom utstillingen. Denne løypa skal belyse et tema som den kunstige intelligensen tror du vil synes er interessant ut fra dine preferanser – i motsetningspar som Apple/Samsung eller Lyd/Bilde.

Gjennom løypa skal du løse de oppdragene du får av den kunstige intelligensen, det kan være å samle åtte til ti bestemte gjenstander, som settes i lys av temaet du skal utforske.

Den kunstige intelligensen vil nok ikke oppleves så smart, i hvert fall ikke til å begynne med, men det bekymrer ikke Andreassen.

– Om man forstår hvordan den kunstige intelligensen treffer valg, og hvordan det egentlig fungerer, vil det kanskje ikke virke så skummelt lenger, sier Andreassen.

Etter at du har samlet gjenstandene i din løype, kan du gå videre til en reaktor, et område i museet for diskusjon og refleksjon. Her møter du andre besøkende som har gått andre løyper og en kunstig intelligens som vil prøve å dra i gang en diskusjon.

Dynamisk utstilling

Besøker du museet igjen, kan du ta andre valg og få en helt annen løype og en helt annen opplevelse.

Men den fysiske utstillingen skal også være dynamisk.

– Vi har 40.000 gjenstander som er aktuelle for denne utstillingen, og vi har ikke plass til mer enn kanskje 200, sier Andreassen.

Å bruke plass på gjenstander som verken fenger eller har spesiell historisk verdi, er uaktuelt.

Gjennom utstillingslokalene blir adferden din målt med sensorteknikk, slik at løyper som fungerer dårlig, kan sløyfes – og gjenstander som ikke fenger, kan byttes ut.

Men noen gjenstander er klenodier og må nesten vises frem uansett, mener Andreassen.

Dølle og vakre klenodier

– Noen av gjenstandene har morsomme historier, men ser dølle ut, sier Andreassen og peker på en anonym og uanselig, grå boks i et hjørne. — Kanskje skal vi lage en løype med bare dølle gjenstander, smiler han.

Den anonyme, grå boksen er en Hewlett Packard filserver fra tidlig 90-tall, men den er også den første dataserveren brukt til kommersielt internett i Norge. Oslonett, som åpnet i 1993, tilbød oppringt modem-basert internett til Oslos befolkning.

Museet kommer heller ikke utenom Televerkets første automatiske telefonsentral, 7A fra Frogner. Sentralen fyller 100 år i år, og var i bruk helt frem til 1980. Den monumentale sentralen er det eneste som har fått stå igjen fra den forrige utstillingen på Teknisk museum, nå godt pakket inn i hvite laken.

Ellers er alt ryddet bort. Det må gjøres plass til andre gjenstander, og selv om folk forventer å se telefonapparater med dreieskiver og hullkortmaskiner, skal også historiske gjenstander som spillkonsoller og VR-briller få plass i utstillingen.