Fortsatt usikkerhet om finansiering når søknadsfristen til Digital Europe utløper

− Nå er det mye frustrasjon ute i bedriftene, sier prosjektleder Anne Grete Ellingsen.

Hun leder Oceanopolis, en av Norges kandidater til å bli en såkalt European Digital Innovation Hub (EDIH). Disse hub-ene skal være sentrale kontaktpunkt inn mot EU og gjøre det enklere for bedrifter å benytte seg av de ressursene og tjenestene man kan nå gjennom Digital Europe-Programme (DIGITAL).

Gjennom strategisk finansiering av prosjekter innen fem temaer: tungregning, kvantemaskiner, kunstig intelligens, cybersikkerhet og avansert digital kompetanse, vil EU-programmet styrke europeisk konkurransekraft. Der Horizon har handlet mest om forskning og utvikling, vil Digital Europe handle mer om utrulling og realisering av resultater.

Milliard-forpliktelser

Høsten 2020 ble det klart at Solberg-regjeringen gikk inn for deltagelse i Digital Europe Programme, og i juni 2021 vedtok Stortinget Norges deltagelse. Norge har forpliktet seg til nær 1,9 milliarder kroner i kontingent til programmet, fordelt over perioden 2021 til 2027.

7,5 milliarder euro, rundt 75 milliarder kroner, er samlet til utlysninger fra programmet. Programmet er sammen med Horizon Europe oppfølgeren til Horizon 2020, og det er med sitt gigantbudsjett verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

Nå har bedrifter og forskningsmiljøer sendt inn søknader til de første prosjektene.

Likevel er det usikkert om norske bedrifter kan dra nytte av programmet.

Mangler finansiering

Er du så heldig å få fem millioner euro i støtte til et prosjekt, kan du være nødt til å hoste opp den samme summen selv. Der noen av utlysningene lover støtte til hele prosjektkostnaden, er andre utlysninger på 50 prosent av prosjektkostnadene.

Støtten man får, forutsetter at man kan stille med en egenandel for resten.

Det er ikke satt av egne nasjonale midler til å hjelpe bedriftene med egenandelen. Og det er ikke satt av øremerkede nasjonale midler til å støtte EDIH-ene.

Det vekker reaksjoner. Forskningsmiljøer og bedrifter frykter Norge har investert milliarder i infrastruktur de ikke vil kunne ta i bruk.

− Dette er nasjonale satsninger, og det blir feil at staten ikke bidrar til den

nasjonale finansieringen. Programmet retter seg spesielt mot små og mellomstore bedrifter, som utgjør over 90 prosent av Norges bedrifter, sier Ellingsen i Oceanopolis.

Samfinansieringsprogram

«Norge deltar i Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) 2021-27 og betaler på vanlig måte en kontingent til EU for denne deltakelsen. DIGITAL skiller seg fra tidligere EU-programmer ved at det dels er et «samfinansieringsprogram». Det vil si at det i større grad stilles krav til medfinansiering av ulike prosjekter fra deltakerlandene», forklarer Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) på e-post til Digi.no.

Det betyr at programmet ikke alltid dekker 100 prosent av prosjektkostnadene.

– Det er vanskelig å anslå presist hvor mye dette vil kreve. Vi jobber med å finne ut hvor mye vi har, mens vi har et parallelt løp for å se etter friske midler. Dette er en ukjent faktor som nok kan skape litt utrygghet, sier statssekretær Gunn Karin Gjul i KDD på telefon til Digi.no.

Hun mener det ikke er sikkert at det vil være behov for friske eller øremerkede midler. Eksisterende ordninger for medfinansiering kan være nok.

– Vi jobber med å kartlegge egnede eksisterende ordninger for medfinansiering. I tillegg kan søkere selvsagt også bidra med egne midler, sier Gjul.

Budsjettprosesser ikke synkronisert

Departementet har rett og slett ikke rukket å vurdere behovet for ytterligere midler til en egen ordning for støtte til nasjonal medfinansiering.

«EUs konkretisering av innholdet i programmet er ikke synkronisert med våre nasjonale beslutnings- og budsjettprosesser. Da arbeidet med 2022-budsjettet startet, var mange av programmets forutsetninger fortsatt uklare. Vurdering av midler til medfinansiering og oppfølging av dette er dermed fortsatt under arbeid», skriver KDD.

Men noen endelig løsning kan departementet ikke love.

– Dette er et arbeid som er del av de ordinære budsjettprosessene og som vi ikke kan si noe mer om nå, sier Gjul.

Mangler midler til koordinering

Som del av programmet har EU tatt initiativ til at det opprettes såkalte European Digital Innovation Hubs (EDIH) i alle deltagerlandene.

Disse hub-ene skal jobbe tett med EU og være de sentrale kontaktpunktene mellom offentlig sektor og bedriftene og den sentrale europeiske infrastrukturen, som også Norge er med og betaler for.

Norge ligger an til å få to slike EDIH-er. Disse kan motta EU-støtte på inntil 1 million euro per år, men for at støtten skal komme, må det legges en tilsvarende sum på bordet fra landet selv.

Fortsatt er det ingen formelle løfter om at dette kommer på plass, og det er ikke klart hvor pengene skal tas fra. Men Gjul forteller Digi.no at det jobbes med ulike løsninger.

– Medfinansieringen på 1 million euro, det jobber vi for å matche. Det kan hende at vi allerede har de pengene i eksisterende løsninger. Vi jobbe med å identifisere hva som trengs og har en prosess i budsjettløpet for det, sier Gjul.

Anbefaler å søke

Tirsdag gikk søknadsfristen for de første utlysningene ut.

Selv om det fortsatt er usikkerhet om finansiering, håper Gjul norske søkere ser verdien av at prosjektene løses som en del av en større EU-satsing.

− Jeg anbefaler bedriftene å søke, så jobber departementet videre for å bidra til løsninger, sier Gjul.

Ellingsen er redd risikoen blir for høy og at små bedrifter vil synes det er umulig å leve med usikkerheten.

− Man risikerer å legge ned masse arbeid i en søknad, bruke tid hos europeiske samarbeidspartnere, for så å måtte trekke seg når den nasjonale medfinansieringen uteblir, sier hun til Digi.no.