IKT-Norge om regjeringens IT-løfter: – Mye viste seg å være tomme ord

Norge har tapt digital konkurransekraft, viser en fersk internasjonal kartlegging, en av mange som den siste tiden nokså entydig har vist at andre land gjør det langt bedre enn oss innen digitalisering.

Ett år etter at regjeringen Støre la fram sin regjeringserklæring advarer flere om det de beskriver som en skremmende utvikling.

IKT-Norge er blant bransjeorganisasjonene som er lite imponert over det regjeringspartnerne Ap og Sp har fått til så langt.

– En stor trussel

Hurdalsplattformen var full av lovnader om viktigheten av å utvikle kompetanse og bruke teknologi for å løse de store samfunnsoppgavene, men mye har vist seg å være festtale uten innhold, konstaterer administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge.

Han mener at landet vårt er på full fart inn i en kompetansekrise utløst av manglende ekspertise innen IKT.

– Vi trenger 40.000 nye med IKT kompetanse i 2030, men utdanner kun 3000 i året. Dette kompetansegapet blir en stor trussel mot svært mye av det samfunnet er nødt til å lykkes med de neste årene, sier Husby og fortsetter:

– Uten at vi gjør noe med dette lykkes vi ikke med FNs bærekraftsmål, nødvendig omstilling av næringsliv og offentlig sektor eller med å etablere nødvendig digitale suverenitet og motstandsdyktighet i en ny verdensorden.

Abelia sier på sin side at «Norges negative utvikling er farlig». I likhet med IKT-Norge har NHOs forening for kunnskapsbedrifter også etterlyst handling for å få tettet kompetansegapet.

– Det haster for å få til et skikkelig teknologiløft om vi skal klare å skape nye jobber, næringer og norske eksportsuksesser, sier Abelia-sjefen, Øystein Eriksen Søreide.

Forslag til handling

I sin årlige kartlegging av digital konkurransekraft har det sveitsiske forskningsinstituttet IMD plassert Norge utenfor topp 10, for første gang på mer enn ti år.

Norge gjør det samtidig svakere i en rekke andre undersøkelser om digitalisering den siste tiden, blant annet EUs rangering av offentlig sektor, en fersk kartlegging av digital livskvalitet, IT i praksis og Abelias eget omstillingsbarometer, for å nevne noen.

For å snu en negativ trend bør norske myndigheter ta grep, mener IKT-Norge har gitt oss en punktliste over hvilke tiltak de etterlyser.

Dette må norske myndigheter gjøre, ifølge bransjeorganisasjonen:

1. Etablere en langtidsplan for den digitale infrastrukturen, som blant annet sikrer bredbånd til alle innen en bestemt dato. Dette for å hindre digitalt utenforskap, sikre verdiskapning i hele landet, sikre digital suverenitet og digital trygghet i en usikker tid.
2. Gjennomgående satsing på utdanning, etterutdanning, omskolering og forskning gjennom økte bevilgninger, tydeligere prioriteringer og tettere samarbeide mellom privat og offentlig.
3. Økt satsing på utvikling og innovativ bruk av kunstig intelligens både i det offentlige og private. Spesielt er dette avgjørende for gjennomføringen av regjeringens eget prestisjeprosjekt om et grønt industriløft.
4. Kraftig styrking av Norges totale cyberberedskap og tydeligere ansvarsplassering når det gjelder datasikkerhet. Større satsing på internasjonalt samarbeide, privat offentlig samarbeide, utdanning, og økte bevilgninger til kommunene.

Digi.no rettet en henvendelse til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) torsdag i forrige uke. Han ble utfordret om at Norge har falt på en rekke internasjonale kartlegginger om et lands digitale utvikling den siste tiden. Foreløpig har verken statsråden eller hans kommunikasjonsstab svart.