IT-bransjen om digitaliseringsstrategien: Ambisiøse mål, men lite konkrete planer

Torsdag ble regjeringens nye digitaliseringsstrategi lagt frem, etter over et års arbeid med innhenting av innspill fra blant annet IT-bransjen.

Et av målene i strategien er å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, og blant innsatsområdene er det å fremme et omstillingsdyktig og innovativt næringsliv.

– Med denne strategien legger vi til rette for at oppstartsbedrifter og industrier får de rammevilkårene de trenger for å kunne konkurrere globalt i tiden som kommer, sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) under presentasjonen av strategien på Samfundet i Trondheim.

Regjeringen skriver at de skal styrke næringslivets konkurranseevne gjennom innovativ bruk og deling av data, KI og nye teknologier som 5G. Digitalisering skal være drivkraft for omstillinger og for å skape nytt næringsliv og nye selskaper. Oppstartsbedrifter skal ha gode rammevilkår, skriver regjeringen, samt at de prioriterer å sikre nødvendig kompetanse for å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv.

Digi har bedt et utvalg ledere i IT-bransjen om å dele sine inntrykk av strategien.

Kompetansemangel

Ifølge administrerende direktør Kristin Nyberg i Twoday peker strategien på mye av det bransjen er opptatt av.

– Det gir en følelse av å bli lyttet til, siden vi har gitt innspill, sier hun til Digi.

Hun synes det er et ambisiøst mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land.

– For oss som jobber innen IT er det en fantastisk målsetting, og også noe ambisiøst når vi ser på hvordan der faktisk står til.

Det som bekymrer mest, er mangel på kompetanse, forteller hun.

Ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er andelen statlige virksomheter som har problemer med å rekruttere IKT-kompetanse i dag på 82,5 prosent, og målet i strategien er at det skal reduseres til 70 prosent. Målet for bedrifter er å få andelen med underdekket IKT-kompetansebehov fra dagens 64 prosent til under 55 prosent i 2030.

– Kan vi virkelig bli verdens mest digitaliserte land dersom over halvparten av Norges bedrifter vil mangle IKT-kompetanse – og enda flere i offentlig sektor? Jeg ønsker meg at vi kan være litt mer offensive og ha som mål å utdanne flere innen IKT, sier Nyberg.

– Næringslivsledere må være proaktive

Netcompany-sjef Geir Arne Olsen fulgte statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliseringsminister Karianne Tungs presentasjon av strategien på Samfundet i Trondheim og syntes de tegnet et riktig bilde av situasjonen og utfordringene.

– Jeg opplever at strategien er veldig konkret og tydelig ambisiøs på det jeg oppfatter som de viktige områdene: Sikkerhet, koordingering innad i offentlig sektor, tydelige ambisjoner på bruk av KI og utvikling av kompetansesamfunnet i Norge, sier han.

Å skulle bli det mest digitaliserte samfunnet innen 2030 er ambisiøst, understreker han.

– Hvis alt dette skal være innfridd innen 2030, da har både næringslivet og offentlig sektor en jobb å gjøre nå. Regjeringen har en oppgave med å legge til rette for at samhandlingen mellom privat og offentlig sektor er på sitt absolutt beste de kommende årene, sier han og mener bedriftene også bør føle på ansvaret:

– Strategien har en ambisjon når det gjelder utviklingen av både IT-næringen og samarbeid mellom næringen og det offentlige. Vi er en viktig brikke i disse målene, og vi som næringslivsledere må være proaktive i samarbeidet med det offentlige.

– Det er heller ikke tydelig for meg om alt dette lar seg finansiere i de kommende statsbudsjettene til 2030, men det gjenstår å se, legger han til.

– Vanskelig å forholde seg til

Gry Arnesen, som er leder for datatjenester i Tietoevry, skriver i en e-post at hun hadde håpet regjeringen skulle være både tydeligere og mer konkret og også si noe om hvordan de ser for seg at disse over hundre målsettingene skal finansieres, men med forbehold om at hun ikke har rukket å lese hele strategien.

– Mye av det vi har rukket å lese gjennom, er gjentagelser av eksisterende satsinger, påpeking av ting som ikke fungerer, men som nå skal bli bra innen 2030, og målsettinger uten konkrete planer for hvordan de skal realiseres, skriver hun.

– Utfordringen for oss, både i Tietoevry og privat sektor, er at det er vanskelig å forholde seg til strategier når vi vet lite om hvordan de skal gjennomføres, hvem som skal gjøre det og om ressursene blir bevilget, skriver hun.

Et gjennomgående tema i innspillsrunden var behovet for bedre privat–offentlig samarbeid, og Støre startet dagens pressekonferanse med å si at digitalisering handler om grenseløshet og at vi må dele, skriver Arnesen.

Samtidig blir det veldig tydelig at vi lever i et sektorisert land – og den nye digitaliseringsstrategien bekrefter på mange måter det, mener hun.

– Skal vi lykkes med økt digitalisering, må vi få til samarbeid, ikke bare innad i offentlig sektor, som strategien sier ganske mye om, men også mellom offentlig sektor og privat næringsliv – som strategien sier relativt lite om.

Et annet område vi har vært opptatt er, er behovet for en KI- og datasatsing som går på tvers av Norden og som både adresserer behovet for gode data og tilpasningen av lovverket på en slik måte at vi faktisk blir i stand til å høste de verdiene som ligger der. Her skulle vi nok også ønsket oss tydelige mål og ambisjoner – og ikke minst en plan for å realisere dem.

– Mange mål, men lite krav

Øystein Refsnes, leder for offentlig sektor i Capgemini Invent, sier til Digi at han synes det er bra at man snakker om en norsk digitaliseringsplan og at retningen er bra. Men han hadde ønsket seg noe mer konkret om hvordan helheten av offentlig sektor skal jobbe sammen og på en annen måte enn det som tidligere er gjort.

– Historisk har vi snakket en del om gevinstrealisering. Vi skal faktisk få noe ut av denne digitaliseringen. Vi setter mange bra mål her, men vi setter lite krav til hvordan vi faktisk skal oppnå gevinster av digitalisering i denne strategien, sier han.

– Noe man kan gjøre nå, er å bruke det kommende arbeidet til å være litt mer tydelig på hvordan man skal få dette til. Sterkere krav til de øvrige offentlige virksomhetene er noe man kunne ha hatt i strategien, foreslår han.

– Våre naboland har en høyere kriseforståelse

Teknologidirektør Petter Moe i Atea mener strategien er ambisiøs og med konkrete mål, og han er glad for at ministeren legger opp til samarbeid med næringslivet. Nå er han spent på hvilke konkrete tiltak som vil komme fremover.

– I Norge er vi gode på å lage strategier, men strategien får jo bare verdi når den blir konkret, sier han.

Moe trekker frem at det i strategien står at det skal legges til rette for at data, datalagring og tjenesteproduksjon kan flyttes sømløst til norske datasentre dersom det oppstår en krise- eller beredskapssituasjon, og at vi i noen kritiske situasjoner kan få behov for å flytte deler av datalagringen og tjenesteproduksjonen ut av norske datasentre til allierte land.

Moe, som frem til 2021 var avdelingssjef for IKT-kapasiteter i Forsvarsmateriell, mener at tiltakene man vil bruke for å være robust i en krisesituasjon, burde gjennomføres nå.

– Det er egentlig litt krise allerede. Vi har allerede krig i Europa, og våre naboland har en høyere kriseforståelse enn vi kanskje later til å ha, sier Moe.

– Virksomheter må plukke opp ballen

Markeds- og kommunikasjonsdirektør Kristin Blix-Elton i Sopra Steria skriver i en e-post at det er positivt å se at både ambisjoner og mål er tydelige og at det vil utarbeides sektorielle handlingsplaner framover.

– Nå må statlige, kommunale og private virksomheter plukke opp ballen og handle i tråd med ambisjonene, slik at målene nås, skriver hun.

Selskapet er fornøyd med at regjeringen fremhever behovet for partnerskap og privat–offentlig samarbeid og at strategien understreker behovet for mer og bedre IKT-kompetanse, datadeling på tvers av sektorer, forbedret digital infrastruktur og økt cybersikkerhet, skriver Blix-Elton.

– Kostbar men nødvendig utbygging

Trine Strømsnes, administrerende direktør i Cisco Norge, skriver i en e-post fredag morgen de er spesielt glade for at det legges til rette for flere studieplasser innen teknologi og styrking av grunnkompetansen på tvers av alle utdanningsløp, og at regjeringen setter sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur i fokus.

– Dette er ryggraden i vårt digitale samfunn, og det er viktig at det tilrettelegges med støtteordninger som bidrar til å muliggjøre den kostbare, men nødvendige, utbyggingen av en robust infrastruktur for samfunnets beste, skriver hun.

Cisco-sjefen understreker blant annet at det er avgjørende at regjeringen følger opp denne strategien med de nødvendige ressursene for å realisere sine ambisiøse mål. Hun mener at mange av målene krever betydelig innsats og at det er viktig med flere partnerskap og samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å sikre at Norge lykkes med strategien.