Stargate Norway vil tilby regnekaft til norske KI-miljøer. Nå skal behovet kartlegges

– Norge skal nå gå fra å være en KI-forbruker til en KI-produsent også, hvor man har muligheten til å både utvikle, bruke og å få konsekvensene av teknologien her hjemme i Norge også.

Det sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Digi onsdag ettermiddag, etter et møte med aktørene bak gigant-datasenteret som er planlagt å stå klart i Narvik innen utgangen av 2026.

Tidligere i sommer ble det klart at Aker vil etablere et nytt datasenteranlegg i Kvandal utenfor Narvik i samarbeid med Nscale og med Open AI som første kunde. Datasenteret skal både trene KI-modeller og levere skytjenester.

Statsråden hadde invitert Aker og Nscale til møtet, som fant sted i departementets lokaler onsdag ettermiddag.

Under møtet diskuterte de Aker og Nscales planer nærmere, samt muligheter for samarbeid og partnerskap for å sikre at ringvirkningene kommer regionen, men også nasjonen, til gode, forteller Tung.

– Det inkluderer både tilgang på kapasitet, og bygging av kompetanse, forskning, et økosystem for oppstartsbedrifter og etablert industri, sier statsråden.

Ikke begrenset av Open AI-avtalen

– Vi har snakket om hvilke muligheter vi har for samarbeid. Vi har vært veldig klare på at vi ønsker å prioritere norske aktører, sier Stian Jenssen, direktør for myndighetskontakt og internasjonale forhold i Aker.

– Så er det viktig å ha med seg at det vi bygger i Narvik, skal bygges, driftes og eies av Aker i samarbeid med vår britiske partner Nscale. Det er i den konfigurasjonen vi vil tilby noe kapasitet til norske offentlige og private aktører dersom de ønsker det.

Ingenting i avtalen med Open AI begrenser muligheten for dette, ifølge Jenssen.

– Det har vi fleksibilitet til å gjøre. Men mye av dette vil avhenge av hva behovet er fra norske aktører. Og det vet vi ikke. Så det er også noe vi må kartlegge og få klarhet i.

– Har du noe tak på hvor mye øremerking det kunne være?

– Det kan jeg ikke gå inn på i detalj.

Onsdagens møte dreide seg først og fremst om offentlig sektor, men Aker er også interessert i å samarbeide med privat sektor i Norge, ifølge Jenssen.

– Avhenger av behovet

Verken statsråden eller Aker vil anslå hvor stor andel av regnekraften av de rundt 2000 serverracksene i datasenteret som vil være tilgjengelig for norske aktører. Hvor stor andelen blir, avhenger av hva behovet er, understreker Jenssen.

– Behovet har ikke vi helt oversikt over, fordi teknologien og mulighetene utvikler seg veldig fort. Men det er ganske klart at behovet er økende, og vil bli omtrent eksponentielt økende i årene fremover, sier Tung.

Fremover skal departementet se på hvordan forvaltningen trenger tungregnekapasitet i de kommende årene.

– Et veldig tydelig signal

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har fra før hatt flere møter med Aker i år om selskapets overordnede ambisjoner og status for planene i Narvik.

Tung var sist i møte med aktørene bak Stargate Norway 31. juli. Da var også Open AI representert.

– Hva er nytt siden forrige møte?

– Vi var nysgjerrige på å få en oppdatering på de konkrete planene etter offentliggjøringen, og ikke minst også diskutere mer i detalj den kapasiteten de ønsker å avsette til norsk forvaltning og norske aktører. Det har vi blitt enige om at det skal vi følge opp, og det ønsker vi å få på plass. Så må vi komme tilbake til akkurat hvordan konkret det blir utformet etter hvert, svarer Tung.

– Jeg er veldig glad for at Aker har gitt et veldig tydelig signal om at de ønsker å legge til rette for å samarbeide om denne kapasiteten, understreker hun.

Vil få fart på leverandørkjeden

Både erfaringene fra bygging og drift av datasenterifrastrukturen, og selve regnekraften i Narvik-datasenteret, er kjempeviktig for Norge som nasjon, mener Tung.

– Vi har blitt en verdensledende olje- og gassnasjon fordi vi har tilgang på råvaren, men fordi vi også har klart å bygge en veldig solid og tung leverandørindustri til den sektoren. Vi har gjort det samme innenfor havbruk, og nå står den moderne digitaliseringen for tur, der datasenter er en kjempeviktig infrastruktur, sier hun.

Alt fra kjøleteknikk til elektrikere skal inn i prosjektet, det blir viktig å bygge gode, solide leverandørkjeder knyttet til infrastrukturen, mener Tung.

– Den store investeringen som gjøres i Narvik gjør at vi kan få fart på utviklingen av den leverandørkjeden.

– Hvor viktig er det for ambisjonene deres at det blir satt av kapasitet til Norge i dette datasenteret?

– Det er viktig å ha tilgang på tungregnekapasitet i Norge, sier hun, og viser til at dette var viktig for å regne ut smittetallet under pandemien, at det er viktig for aktører som meteorologisk institutt, og for forskningsmiljøene.

Forskning

Under møtet kom de også inn på hvordan vi skal nyttiggjøre oss dette innenfor forskning og høyere utdanning, forteller Tung.

– Kan det være aktuelt for regjeringen å kjøpe opp noe av dette til bruk i forskning?

– Det er noe vi må se på og utforske behovet for. Vi har allerede Sigma 2, som vi har gjort store investeringer i, og som gjør en god del av tungregningsarbeidet innenfor forskning i dag. Men dette behovet er økende i årene fremover, og da må vi se på gode samarbeidsstrukturer for hvordan vi kan gjøre dette både i den nasjonale infrastrukturen og i samarbeid med solide norskeide aktører som vi kan være trygge på at opererer i henhold til lov, sier Tung.

Departementet meldte først at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland også ville delta på møtet onsdag, men ga senere beskjed om at hun ikke deltar likevel.

– KI-datasentre og samarbeid med næringslivet er viktig når vi skal bygge fremtidens KI-kompetansemiljøer. Det er nyttig at miljøer som Open AI samarbeider med norske forskning- og næringsmiljøer, sier Aasland i en pressemelding.