it-politikk

Vivaldi-gründer ut mot Vedum: «Som å tisse i buksa for å holde seg varm»

Jon von Tetzchner er kritisk til finansministerens forslag om global grunnskatt på persondata. Han mener forslaget gjør vondt verre.

Vivaldi-grunnlegger Jon von Tetzchner mener konkrete reguleringer må til for å håndtere det han mener er en problematisk datainnsamling praksis fra samtlige teknologiselskaper. Bildet er tatt i annen anledning.
Vivaldi-grunnlegger Jon von Tetzchner mener konkrete reguleringer må til for å håndtere det han mener er en problematisk datainnsamling praksis fra samtlige teknologiselskaper. Bildet er tatt i annen anledning.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har tidligere foreslått en global grunnrenteskatt på all innsamling og bruk av persondata.

Forslaget ble lansert da finansministeren holdt foredrag på et G20-møte i Brasil for over en uke siden.

Under foredraget reiste finansministeren spørsmål om hvorvidt teknologiselskaper bør skatte av fordelen av å ha tilgang på forbrukernes persondata, som andre selskaper kjøper tilgang til.

SV har allerede gitt tommel opp for finansministerens forslag, og ønsker å innføre det i Norge.

Men det er ikke alle som er like begeistret over finansministerens skatteforslag.

Mener finansministeren ikke går langt nok

Jon von Tetzchner, grunnlegger og daglig leder i det norske nettleserselskapet Vivaldi, er blant dem som har uttalt seg kritisk til forslaget.

Tetzchner har lang erfaring innen programvareutvikling, da han blant annet har grunnlagt og utviklet nettlesere som Opera og Vivaldi.

Vivaldi-grunnleggeren skriver på sine hjemmesider at forslaget blir som: «å tisse i buksa for å holde seg varm».

– Mitt inntrykk er at finansministerens med sitt forslag er mer opptatt av at staten skal kunne tjene på de store selskapenes datainnsamling, enn å faktisk gjøre noe konkret med denne praksisen, sier Tetzchner til Digi.

Tetzchner mener at finansministerens forslag ikke går langt nok.

– Hvilke signaler mener du finansministerens forslag sender?

– Han signaliserer, både til selskapene og til samfunnet, at det er greit at teknologiselskapene samler inn enorme mengder av data og bruker dataene på de måtene de nå gjør. Så lenge staten får inn litt penger.

Finansministeren er ikke enig i kritikken fra Tetzchner.

– Det er synd hvis noen oppfatter dette som at jeg og denne regjeringen ikke er opptatt også av spørsmål knyttet til datainnsamling. Jeg er nemlig helt enig i at dette er en utfordring som må tas på stort alvor, svarer Vedum i en e-post til Digi.

Se hele svaret til Vedum lenger ned i saken.

Mektigere enn enkelte land

Teknologiselskapenes har enorm evne til å påvirke menneskelig atferd. Hvordan teknologiselskaper samler inn og tilbyr tilgang til persondata til andre selskaper for penger, er det virkelige problemet, ifølge Tetzchner.

Vivaldi-grunnlegger Jon von Tetzchner har flere tiår med erfaring med programvareutvikling. Personvern har alltid vært en av hans kjernesaker. Foto: Oskar Hope-Paulsrud
Vivaldi-grunnlegger Jon von Tetzchner har flere tiår med erfaring med programvareutvikling. Personvern har alltid vært en av hans kjernesaker.

– Tror du en eventuell skatt på persondata vil gjør det mindre attraktivt for selskapene å samle inn data og selge den, slikt de gjør nå?

– Jeg tror ikke det. Det løser ikke problemet heller. Problemet er ikke kun at dataen samles, men også hvordan dataen samles og brukes til å skape profiler av brukergrupper med visse trekk, som andre selskaper kjøper tilgang til og bruker til sine egne formål.

– Du har tidligere nevnt at enkelte teknologiselskaper er, mer eller mindre, mektigere enn visse land, kan du utdype?

– Innsamling av data kan føre til at enkelte selskaper kan få tilgang til og bruke den innsamlede dataene til å påvirke mennesker og samfunn, for eksempel i et politisk valg.

Han påpeker slik påvirkning har man sett mer av de siste årene. For eksempel ved Cambridge Analytics-hendelsen.

– Denne forretningsmodellen har, og har hatt, store konsekvenser for samfunnet.

Savner strengere reguleringer

Tetzchner mener at finansministerens skatteforslag ikke går hardt nok. Å skattlegge persondata blir kun en overfladisk og symbolsk løsning som unnlater å konfrontere det reelle problemet.

Han savner konkrete reguleringer, strenge krav og tydelige og klare regler rundt hva et selskap kan gjøre med ens persondata og til hvilke formål.

– Vi må våge å stille krav til de store teknologiselskapene. Regler og krav som setter begrensninger på hva selskapene kan gjøre med dataene. Selskap skal ikke kunne selge data eller adgang til brukerne ved hjelp av data.

Innsamling av persondata er vanlig praksis for både Meta, som eier Facebook og Instagram, og Google. Illustrasjonsfoto: Richard Drew
Innsamling av persondata er vanlig praksis for både Meta, som eier Facebook og Instagram, og Google. Illustrasjonsfoto: Richard Drew

Tetzchner utdyper:

– Det er ingen grunn til at noen selskaper skal ha rett til å samle inn informasjon om oss på en så utbredt måte. Vi hadde på ingen måte akseptert dette hvis det for eksempel var regjeringen som hadde en slik praksis.

– Tror du politikere enten ikke vet hvordan man skal håndtere denne problematikken, eller ikke forstår konsekvensene av datainnsamling?

– Det er nok noen som ikke forstår omfanget av problemet. Samtidig er det mange fra «Big Tech», eller politikere som støtter dem, som argumenterer for at reguleringer vil skade utvikling og innovasjon, om selskapene ikke får gjøre som dem vil. Dermed kreves det baller å ta opp kampen mot teknologiselskapene.

Svarer på kritikken

I en e-post til Digi svarer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på kritikken fra Tetzchner.

Se hele e-posten i boksen under:

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) svarer på kritikken i en e-post til Digi.no:

«Utfordringen jeg adresserer i dette foredraget er at noen tjener enorme summer på en ressurs som stammer fra deg og meg, nemlig dine og mine data. Foredraget ble for øvrig holdt på siden av det offisielle G20-programmet i Rio.

Spørsmålet jeg reiser i foredraget er om superprofitten som skapes i den digitale økonomien bør fordeles på en mer rettferdig måte enn i dag. Skal denne enorme profitten tilfalle noen få enkeltpersoner eller selskaper, eller bør den fordeles på et større fellesskap, altså på alle de som legger igjen sine data på ulike digitale plattformer og dermed danner grunnlaget for inntjeningen?

I Norge har vi klart dette blant annet i olje- og gassnæringen, og det var disse erfaringene jeg delte med tilhørerne i Rio. Blant annet viste jeg til hvordan kloke politikere i Norge for flere tiår siden definerte petroleumsverdiene som en naturressurs som tilhører fellesskapet, og videre at verdiene som skapes fra denne ressursen skal komme fellesskapet til gode, ikke bare et fåtall personer eller selskaper. Dette er en ordning som har tjent Norge og det norske fellesskapet godt.

Jeg mener det er betimelig at å reise spørsmålet om hvordan fordelingen av superprofitten i den globale, digitale økonomien bør fordeles, og mener det er viktig at spørsmålet løftes opp og frem på den internasjonale dagsordenen. I en sånn diskusjon håper jeg Norges tilnærming til forvaltning og fordeling av verdifulle ressurser kan være relevante tanker. I et slikt perspektiv er det altså ikke penger til staten det sentrale, men rettferdig fordeling av verdien fra våre felles ressurser som kommer fellesskapet til gode som er det viktige poenget.

Det er synd hvis noen oppfatter dette som at jeg og denne regjeringen ikke er opptatt også av spørsmål knyttet til datainnsamling. Jeg er nemlig helt enig i at dette er en utfordring som må tas på stort alvor. Men det aktuelle foredraget reiste altså spørsmål om fordeling av superprofitten i den digitale økonomien. Slike tanker er ikke til hinder for at vi også tenker på andre utfordringer knyttet til denne industrien.»

Powered by Labrador CMS