Annonse
it
De største datasentrene i Norge eies fra skatteparadiser
Norges største datasentre kontrolleres fra skatteparadiser. Milliardgjeld til egne konsern reiser spørsmål om selskapene flytter penger ut av landet.
Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
60 av de kommersielle datasenteroperatørene som er registrert hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), er gjennomgått av Energi og Klima.
Totalt er 24 av 60 selskaper eid fra utlandet. Av disse er 18 eid eller kontrollert gjennom et skatteparadis. Det tilsvarer tre av fire.
– Det er jo et slående høyt tall.
Det sier Jonas Veland, seniorrådgiver i Tax Justice Norge.
Det finnes ingen endelig klassifisering av hvilke land som er skatteparadiser. Energi og Klima har brukt de ti øverste landene på Tax Justice Networks Corporate Tax Haven Index som avgrensning.
Luxembourg er det landet som opptrer hyppigst: 13 av 18 skatteparadisregistrerte selskaper er eid eller kontrollert fra Luxembourg.
Av de største datasentrene i Norge er alle eid eller kontrollert fra et skatteparadis.
Annonse
De norske er små
31 av operatørene har eierskap som ender i Norge. Men selv om de norske er mange i antall, sitter de på en svært liten andel av kraftkapasiteten. Det viser tall Energi og Klima har fått innsyn i fra Nkom.
24 av de 31 norskeide operatørene er registrert med en kapasitet på under 1 MW.
Ser man på de utenlandskeide datasentrene, er bildet motsatt.
11 operatører er registrert med minst 20 MW i kapasitet. 9 av disse er eid fra utlandet, hvorav seks er eid eller kontrollert gjennom et skatteparadis.
Tre aktører er registrert med over 100 MW. Disse er Tydal Data Center, Green Mountain Innlandet og Bulk Data Centers. Alle disse er eid fra utlandet. Tydal Data Center og Bulk Data Centers N01 er i tillegg eid eller kontrollert gjennom skatteparadis.
Annonse
Gjeld til egne konsern
Store deler av selskapenes gjeld, skylder de til eget konsern. Av de 19,5 milliardene selskapene har i gjeld er over halvparten – 10,7 milliarder kroner – gjeld til selskaper i eget konsern.
På denne typen lån skal det, som nevnt, normalt betales renter.
I 2025-regnskapene finner Energi og Klima minst 1,1 milliarder kroner i dokumenterte rentekostnader til konsernselskaper og nærstående i denne gruppen.
Her stopper imidlertid sporet. I regnskapsnotene står det bare at rentekostnadene er til selskaper i samme konsern eller andre nærstående selskaper. Det er ikke oppgitt hvilket selskap eller land som mottar pengene.
Men muligheten for at de forsvinner ut av Norge, kan ikke utelukkes.
Annonse
Det er en problemstilling Tax Justice Norge kjenner godt. Organisasjonen mener det bør stilles strengere krav til hva selskaper må opplyse om i regnskapene, og hvor pengene ender opp til slutt.
– Vi bør få på plass bedre krav om noteopplysninger i årsregnskap, og krav om offentlig land-for-land-rapportering. Slik kan vi se hvordan selskapets verdiskapning og skatteregning ser ut i hvert land det har virksomhet, og hvor pengestrømmene går, sier Veland.
