3 Javascript-teknologier du bør ta en kikk på

Javascript beveger seg i riktig retning, det har blitt enklere og morsommere å bygge apper, og flertallet ønsker at Javascript skal bli hovedspråket deres.

Dette er konklusjonen i den årlige undersøkelsen State of JS, hvor snaut 20 000 utviklere verden over har svart på spørsmål om det populære webspråket.

Blant annet har de spurt hvilke rammeverk og biblioteker utviklerne kan, og hvilke de er interessert i å lære.

I denne artikkelen går vi gjennom tre teknologier som tilsynelatende går en lysende fremtid i møte.

Vue.js (VS React)

Når det kommer til frontend-rammeverk er det i dag én konge på haugen: React. Hele 64,8% svarer at de har benyttet seg av teknologien, og stadig flere tar det i bruk.

React er best likt likt på grunn av sine elegante mønstre og kodestil, sitt rike økosystem og sin veletablerte status.

Samtidig går det for å være litt «bloated», komplisert og vanskelig å lære seg, ifølge svarene i undersøkelsen.

Men hva om det fantes et alternativ? En lettvekter som er lett å lære seg?

Siden lanseringen i 2014 har det blitt hvisket stadig mer om Vue.js (uttales «vju»). Rammeverk er laget av Evan You, en tidligere Google-utvikler, som ville skape en lettere og enklere utgave av AngularJS. Vue har allerede slått seg opp stort i Kina, men er nå på full fart inn i vestlige kode-editorer.

Faktisk har den nådd helt til digi.no sine lokaler – dette er nemlig teknologien vår lønnskalkulator er bygget med. Vi kan melde at, ja, det var ganske enkelt å lære seg. Etter en kjapp tutorial på Udemy var vi i gang med routing og koblinger mot Firebase, som brukes til både backend og hosting, såvel som database og autentisering. Vi vil gå så langt som å si at dette er en av de enkleste og mest komfortable stackene man kan jobbe med. I alle fall på mindre prosjekter.

At Vue er enkelt å jobbe med kan også gjengen i Learnlink, som vi tidligere har intervjuet om sin stack, skrive under på.

GraphQL (VS REST-API)

Et datalag bruker man til å sende, motta og behandle data – for eksempel mellom frontend og backend.

En vanlig måte å gjøre dette på har vært gjennom såkalte REST-APIer, hvor man sender spørringer til nettadresser og får tilbake informasjon.

Problemet med dette er at man ofte må hente informasjon i flere omganger. La oss si at vi skal hente ut informasjon om en artikkel på digi, og samtidig hente inn informasjon om forfatteren av artikkelen.

I et slikt tilfelle ville man typisk sett først gjøre én spørring, hvor man henter ut informasjon om artikkelen, inkludert hvem som har skrevet den.

Deretter sender man en ny spørring til et annet API-endepunkt for å få mer informasjon om forfatteren.

GraphQL gjør denne prosessen enklere. Her får man mulighet til å kun hente ut informasjonen man vil, samtidig som man kan hente ut informasjon fra flere ulike tabeller i én og samme spørring. I kodeeksempelet i bildet kan du se en typisk GraphQL-spørring.

Fortsatt forvirret? Da kan vi anbefale denne Medium-posten på det varmeste. Sjekk eventuelt ut videoen under.

Typescript (VS vanlig Javascript)

Man kan si mye fint om Javascript, men noe mange ikke liker er at språket har en tendens til å være litt overhjelpsomt.

Dersom det ikke forstår det du har skrevet inn, foretrekker det å gi deg noe som kanskje er riktig, foran å fortelle deg hvor dum du har vært.

Nedenfor kan du se noen eksempler som ville gitt deg feilmelding i et sterkt typet språk, men som kan bli litt rart i Javascript.

• 7 + '4' = '74'
• 7 * '4' = 28
• 10 - true = 9
• 10 - false = 10

I nyere år har dessuten Javascript blitt stadig vanligere å ta i bruk i større applikasjoner.

Men mange har savnet funksjonalitet som er vanlig å ha når man jobber med større systemer i andre språk, som C# og Java – som klasser og moduler. Andre har savnet statisk som fanger feil under kompileringen, før programmet kjøres.

• Vil du lære mer om forskjellen på sterk, svak, statisk og dynamisk type? Ta en kikk på videoen under!

Løsningen på dette er Typescript – et utvidelse av Javascript, som legger til funksjonaliteten som er nevnt over. Språket er laget av Microsoft, med dansken Anders Hejlsberg i spissen.