javazone

Her er høydepunktene fra Norges største IT-konferanse

Messeområdet var som vanlig tettpakket med stands og mennesker under årets Javazone.
Messeområdet var som vanlig tettpakket med stands og mennesker under årets Javazone.

JAVAZONE, OSLO SPEKTRUM (digi.no): Det er september, og nok en gang har i overkant av 3000 IT-folk troppet opp i Oslo spektrum. Billettene var utsolgt allerede i juli. Stand-arealene ble revet bort lenge før.

For deltakerne er dette tid for faglig påfyll. For andre er det tid for å møte gamle kjente. For et utvalg mennesker er det tid for å se hvor mye is, brus og lekre småretter de klarer å stappe i seg i løpet av to dager.

Uansett årsak: Javazone er artige greier, og du burde dra dit. I alle fall dersom arbeidsgiveren spanderer de 6 590 kronene det koster å delta.

I messeområdet er mye likt som tidligere år, med store stands og matservering langs veggene, og en rekke mindre stands i midten. Dersom man er glad i retro spillopplevelser er dette stedet å være. Vi savnet formel 1-simulatorene og donut-boden vi har sett her før, men det får bare være. I stedet kunne vi kose oss med Snake, Mario Cart, Guitar hero og en Flappy Bird-kopi. Softisen til Knowit – Knowis – var også i en klasse for seg selv.

I den lange korridoren som omkranser messeområdet, er det satt opp sofagrupper for de som vil komme seg litt unna folkemylderet. En fin liten oppgradering fra årene før.

Over til det faglige.

Kubernetes og mikrotjenester

Vi «CTRL+F»-et oss gjennom programmet for å se hva årets store snakkiser er. Her fant vi følgende:

  • «Kubernetes» dukket opp seks ganger.
  • «Mikrotjenester» dukket opp seks ganger.
  • «Kotlin» dukket opp fire ganger.

Ideen om at store datasystemer skal deles opp i mindre deler, eller mikrotjenester, har for lengst etablert seg i IT-verden. I 2013 ble Docker lansert. Docker gjør at man kan skille ulike tjenester og applikasjoner fra hverandre ved å legge de i såkalte konteinere. Man kan tenke på konteinere som små og effektive virtuelle maskiner.

Årets snakkis, Kubernetes, er en løsning for å styre og administrere disse konteinerne. For eksempel kan man i Kubernetes øke antall konteinere som kjører en applikasjon, dersom trafikken skulle øke raskt.

– Det er fett med konteinere, men hvordan holder man styr på det? Det er der Kubernetes kommer inn. Vi har også foredrag om Istio, som er en slags verktøykasse for mikrotjenester. Det er mye fokus på dette, forklarer Rustam Mehmandarov, leder for konferansen.

Kubernetes med Openshift, Kubernetes med Camel og Springboot og Skatteetatens erfaringer med Kubernetes var blant foredragene om temaet.

Kotlin, Kotlin, Kotlin

Her er et eksempel på kode som er skrevet i Kotlin (venstre) og Java, som gjør det samme hos Finn.no. Foto: Finn.no
Her er et eksempel på kode som er skrevet i Kotlin (venstre) og Java, som gjør det samme hos Finn.no.

Man kan ikke ha Java-konferanse uten å snakke om den nye, råtøffe gutten i gata: Kotlin. Enkelte går så langt som å si at Kotlin vil ta helt over for Java. Språket er ikke lenger bare støttet på Android, det har faktisk blitt det foretrukne språket på plattformen. Språket har mildt sagt vind i seilene.

Umiddelbart vil mange se at Kotlin er mindre verbøst enn Java – altså kan man gjøre mer med mindre kode. Noen eksempler på dette kan du se fra vårt besøk hos finn.no (Ekstra), hvor en stadig større del av koden nå skrives i det nye språket.

Men enn så lenge er det Java som regjerer. I vår lønnskalkulator oppga 1106 personer at de behersket Java, mens bare 64 personer oppga Kotlin. Mange er riktignok nysgjerrige.

– Selv er jeg veldig glad i pattern matching, som man har i Kotlin. Java har tenkt å få inn dette, men i Java blir ikke pattern matching til uttrykk, men til setninger. Det er ikke helt det samme, forklarer Sigmund Hansen, konsulent i Upwork og besøkende på konferansen.

Pattern matching er en egenskap man gjerne ser i funksjonelle språk, som Scala og Erlang. Kotlin har blant annet latt seg inspirere av førstnevnte.

– Generelt virker det som om Kotlin har tatt det som er bra fra Scala, og videreført det. Det er litt mer opinionated enn Scala er, og det tror jeg er en bra ting, sier Hansen.

I programmeringsverden brukes uttrykket «opinionated» om språk som har «meninger» om hvordan man bør gjøre ting. Altså at det oppfordrer til, tvinger deg til, eller gjør det enklere for deg å gjøre ting på én bestemt måte. Ofte betyr det at språket har strengere regler for syntax – altså at det er lite rom for å skrive kode upresist eller på ulike måter.

– Med Scala føler jeg man må ha strenge retningslinjer i organisasjonen for hvordan koden skal skrives, for å få det enhetlig. Med Kotlin får man det gratis.

– Jeg tror slike begrensninger fremmer kreativitet.

Selv Kotlin og Kubernetes gikk igjen mange steder, snakkes det selvsagt om en rekke andre ting på konferansen. Blant annet handlet to foredrag om GraphQL, et spørrespråk for API-er og av mange ansett som arvtager til REST.

I år, som i foregående år, står serverless på agendaen. Hvis du lurer på hva i all verden serverless er for noe, kan du få en god forklaring i denne artikkelen fra Hackernoon.

Powered by Labrador CMS