Er du kalt inn til omvendt jobbintervju? Slik tolker arbeidsgiver spørsmålene du stiller

Det mangler ikke på tips på internett til hvordan man bør te seg på jobbintervju. Men hva gjør du når arbeidsgiveren snur på rollene og ber deg som jobbsøker ta styringen og stille spørsmålene? Hva er lurt å gjøre da? Hvilke spørsmål er gode, og hvordan bør man disponere tiden? Er det noe man absolutt ikke burde gjøre?

Disse spørsmålene har flere jobbsøkere måttet stille seg. I løpet av de siste årene har flere arbeidsgivere begynt å praktisere omvendt jobbintervju i større eller mindre grad.

Da en av landets største IT-bedrifter, Atea, skulle ansette 50 personer i 2018, valgte de nettopp å snu på rollene og invitere kandidatene til omvendt intervju. Siden da har selskapet praktisert teknikken i ansettelser til alle avdelinger og på alle nivåer.

Kandidatene som skal inn på intervju hos Atea får beskjed om hva som skal skje i forkant av intervjuet:

Med en ramme på et kvarter til en halvtime, eller i noen tilfeller opp mot en time, skal kandidaten selv styre samtalen og stille alle spørsmålene. Etterpå snus rollene tilbake. Omvendt intervju skjer ofte i førstegangsintervjuet, før eventuelt teknisk intervju eller case.

Spurte om kundeporteføljen, målsettinger og arbeidsmiljø

Prosjektleder i markedsavdelingen, Julie Amundsen, ble rekruttert med omvendt intervju like etter utdanningen var i boks i 2018. Hun ble introdusert for Atea av en foreleser under studiet, og hadde sett seg ut IT-selskapet som et sted hun ville jobbe.

– Jeg kjente godt til Atea fra før, så jeg følte ikke at jeg trengte å gå inn og lese så mye om dem. Forberedelsene gikk derfor mer på den konkrete stillingen. Jeg måtte tenke ut hva jeg lurer på, og hva jeg bør bruke tiden på nå som jeg faktisk skal inn og snakke med dem, forteller Amundsen.

Hvilken kundeportefølje hun ville få, hvor mange som var på teamet og hvordan en vanlig arbeidsdag så ut, var blant tingene Amundsen stilte spørsmål om.

– Jeg fokuserte mye på hva Atea kunne tilby og hvilke muligheter de hadde, kundeporteføljen og arbeidsmiljøet, som er viktig for meg. Jeg spurte også litt om hvilke typer målsettinger vi kom til å ha, og hvordan de jobbet for å nå de målene, noe som var relevant for stillingen, sier hun.

Vi tok en prat med rekrutteringssjef Berit Viddal Tronslin i selskapet, Amundsen, og kommunikasjonsdirektør Christian Brosstad, som praktiserer omvendt intervju i rekruttering til sin avdeling. Her forteller de hva de ser etter hos den som skal i ilden, og gir sine tips:

Tips 1: Les deg godt opp på bedriften

Sett deg godt inn i bedriften, og sørg for at du klarer å finne ut om det er et sted du ønsker å være.

– Hvis det er din fremtidige leder som sitter der, ville jeg spurt om hvordan de kan hjelpe meg å prestere godt her. Da vil du finne ut om det er en person som er opptatt av sine folk, eller bare målene og tallene, forenklet sagt, sier Tronslin.

Også prosjektleder Julie Amundsen tror metoden krever at man setter seg ekstra godt inn i selskapet, hva de gjør og hva de leverer.

– Det krever en litt annen type forberedelse. Hvem som helst kan sitte og svare på innøvde spørsmål som nesten er en rutine i andre intervjuer du kommer i. Mens her får man sjansen til å stille spørsmål om hva man lurer på om bedriften og skille seg ut på den måten, sier hun.

Tips 2: Lytt, og følg opp svarene du får

Arbeidsgiveren legger merke til om kandidaten bruker informasjonen de får i svarene til å stille oppfølgingsspørsmål, og viser at de faktisk har lyttet på det de blir fortalt.

– Vis at du oppfatter det vi snakker om når vi svarer, til en viss grad i hvert fall, selv om du kanskje er litt nervøs, og følg opp videre. Dette sier noe om hvorvidt de klarer å ta i bruk ny kunnskap, som de vil måtte gjøre hele veien i jobben, forteller rekrutteringssjef Berit Viddal Tronslin.

Man kan for eksempel si “Oi, det var interessant, det visste jeg ikke. Kan du fortelle mer om det?”, foreslår rekrutteringssjefen.

Dette handler også om at arbeidsgiver ser om kandidaten ikke bare strengt følger et innøvd manus.

– Alle kan lage en imponerende side med spørsmål. Noen kjenner kanskje folk som jobber i bedriften og vet akkurat hva som skal til og hjelper deg å lage listen. Da blir oppfølgingsspørsmålet viktige.

Hvis det kommer frem noe interessant i svarene, og man ikke følger opp det, sier det også noe om kandidaten, ifølge Tronslin.

– Vi tenker at det for en person som er nysgjerrig vil være naturlig å stille oppfølgingsspørsmål. Og innenfor vår bransje går det så fort at det er en viktig egenskap å ha, utdyper hun.

Julie Amundsen tror at det også er lurt å ta seg tid til å dyrke selve dialogen med de på andre siden av bordet.

– Prøv å få til en samtale der du henger de svarene du får på knagger og følg opp videre. Ikke bare gå rett på neste spørsmål når du har fått det svaret du trenger, men kjenn litt på den kjemien rett og slett, sier hun.

Tips 3: Se rollen din i en større sammenheng

– Hvis spørsmålene du stiller handler veldig mye om deg og ditt og det lille delen du skal bidra med, så er det helt fint. Men rekrutteringssjef Tronslin er opptatt av at man også klarer å se hva slags bidrag rollen har i en større sammenheng, og hvordan man kan jobbe sammen med andre.

– Vi skal jo jobbe sammen for å få til ting. Det er ingen av oss som får til store ting helt alene. Tenk litt makro/mikro, zoom litt inn og ut, ha litt helikopterperspektiv innimellom. Vi vil ha folk som vil være med å ta Atea inn i fremtiden, og da er det fint om man klarer å se litt større linjer eller i hvert fall er nysgjerrig på det.

– Hvor langt ut skal man zoome? Bør man begynne å spørre om meningen med hele bransjen man jobber i?

– Gjerne det, men ikke bruk hele tiden på det. Du skal jo komme hit for å levere et stykke arbeid, som igjen skal brukes av andre og være til glede for kunder, partnere og kolleger. Klarer man derimot å balansere det litt, og ender på “hva er meningen med alt dette her?” fordi samtalen naturlig går i en eller annen retning, så kan det kanskje være en spennende avslutning på det. Kanskje ingen klarer å svare på akkurat det, men det viser at man reflekterer, svarer Tronslin.

– Har du noen eksempler på relevante makrospørsmål dere har fått?

– Da vi skulle ansette 50 stykker på en gang, stilte folk spørsmål om rollen, hva de skulle levere, hva slags type kunder og hvordan man skulle tjene dem på en god måte, og så videre. I tillegg var det noen som også lurte på hvordan vi skulle få til den store oppbemanningen:

“Betyr den nye satsningen at 50 andre personer må ut?”, “vil dette gå utover andre kolleger, eller vil dette være en add-on?”, “vil dette bety at man kan jobbe sammen på andre måter?“

– Jeg syntes det var spennende spørsmål for en rolle som begynte litt som en telefonselger. Man valgte å se litt mer enn seg og sitt, og at jobben har mer konsekvenser enn akkurat det man leverer her og nå, sier Tronslin.

Hvis man skal jobbe med noen store offentlige kunder, er det relevant å stille litt spørsmål om planene deres, om det er noe arbeidsgiveren kan dele om hva slags investeringer kunden skal gjøre — eller hvor mye de skal digitalisere.

– Da kan man fort havne ut i en spennende diskusjon, forteller hun.

Kommunikasjonsdirektør Christian Brosstad i Atea forteller at han nylig hadde et omvendt intervju med en kandidat som stilte ham spørsmålet: “Hvorfor jobber du her?”

– Jeg fikk også spørsmål om hvordan vi jobber med verdiene i selskapet, og hva vi legger i å være nysgjerrig. Begge er spørsmål jeg aldri har opplevd å få før. Det var egentlig litt flott, sier Brosstad.

– Den kandidaten ville ikke jobbe i et selskap som bare presser tall og salg, men ville ha en større mening med jobben. Det var antakeligvis det hun var litt ute etter å finne ut med det spørsmålet. Det syns jeg gir masse energi, noe jeg ser etter i mine intervjuer.

– Så du blir ikke indignert av sånne direkte spørsmål?

– Nei, jeg tenker at det er kjempekult at man spør om det. Jeg vil anbefale det, sier Brosstad.

Ateas uttalte verdier er «fremtidsrettet, ansvarlig og nysgjerrig».

Tips 4: Kjenn på motivasjonen din

Rekrutteringssjef Berit Viddal Tronslin tror at hvis du skal gå inn i en jobb levere bra og bli den beste utgaven av deg selv, må det være et sted der du kjenner at du virkelig har lyst til å være.

– Motivasjonen er superviktig. Det så vi veldig godt med måten Julie forberedte seg på: Her er det en som virkelig har lyst og kjenner at de vil gjøre sitt beste for å bli en del av det laget, sier hun.

Atea har også hatt kandidater på omvendt intervju som kanskje ikke egentlig er så interessert, forteller Tronslin.

– De har ikke brukt tiden til å lage spørsmål på forhånd, og de er åpne om det. Og da tror vi kanskje at Atea ikke er rette stedet for dem. Og det har de jo funnet ut selv også, sier hun.

Tips 5: Bruk tiden smart

Atea ser også på hvordan kandidaten velger å bruke tiden.

– Hvis de unngår å snakke om ting som vil være naturlig å spørre om, så vil vi ta opp det. Det kan være at de skal jobbe som account manager i privat sektor og ikke spør noe om hva slags typer kunder vi har. En som skal selge og der kunden er det viktigste, at man ikke nevner det med et ord vil være litt merkelig. Er du da veldig opptatt av akkurat hvordan kontortiden er eller om det er fleksibel arbeidshverdag eller kantinen, sier Tronslin.

– Er det greit å flette inn informasjon om seg selv i spørsmålene?

– Hvis det bare blir det, kan det bli litt begrenset. Men det handler om å finne balansen. Du sier også en del om deg selv ved å vise at du er nysgjerrig på noe. Gode spørsmål, det å lytte og å ha en dialog er kjernen, avslutter hun.

Denne artikkelen ble først publisert 28. februar 2020.