5G-roboter stjeler arbeidsplasser

Nesten én million roboter vil bli solgt til bedrifter i 2020, en økning på 18 prosent fra 2019.

Tjenesteroboter vil passere antall industrielle roboter i antall enheter i 2020 og i omsetning i 2021, skal vi tro Deloittes globale «Predictions 2020»-rapport for teknologi, media og telekommunikasjon.

Tjenesteroboter vil ved hjelp av 5G-teknologi kunne fylle mange oppgaver som i dag utføres av mennesker.

– 5G kan gjøre at serviceroboter blir mer levedyktige, lønnsomme og mer nøyaktige, sier Paul Lee, som har ledet arbeidet med rapporten.

Nå reiser han rundt til Deloittes kontorer verden over og legger frem sine funn.

Kan konkurrere ut dyr arbeidskraft

Ifølge Lee kan høy pris på arbeidskraft stimulere til økt bruk av tjenesteroboter og andre automasjonsløsninger.

– Rundt omkring i verden finnes det initiativer for å heve minstelønnen. Hvis du hever minstelønnen med én dollar eller euro kan det bety en økning i prisen på arbeidskraft på 10-15 prosent i enkelte land, sier han til Digi.no.

– En fabrikk som opplever dette hoppet i kostnader kan begynne å se mot automasjon som resultat av det. Konsekvensen er at noen roller overtas av maskiner, og at de menneskene som har de jobbene må omskolere seg til å gjøre andre jobber.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette er nå en aktuell problemstilling i Storbritannia, der Lee selv jobber. Landet planlegger ifølge analysesjefen å heve minstelønnen betydelig det neste året.

– Vi vet ikke hva som kommer til å skje med EU-regimet for fri arbeidskraftsbevegelse på grunn av brexit. Trolig vil landbruket og fabrikker bevege seg mot automasjon, både fordi arbeidskraft blir dyrere og fordi det kan bli vanskeligere å tilføre arbeidskraft, sier han.

– Siden jobbene forbundet med utvikling av 5G-teknologi i hovedsak ikke er i Norge, er det slik at satsinger på automasjonsløsninger her i Norge først og fremst vil tjene noen yrkesgrupper i utlandet, mens det blir færre jobber her?

– Kostnaden for utstyret vil ofte være mye lavere enn fordelene som kommer med løsningene. Så selv om Norge skulle kjøpe infrastruktur fra et svensk selskap, vil det sannsynligvis gjøre Norge større, mektigere og mer lønnsomt, som er positivt for Norge, svarer Lee.

– Ubegrenset forbrukertrang

Lee er ikke bekymret for at jobbene som blir erstattet med automasjonsløsninger blir borte.

– En ting med menneskerasen er at vi alltid har skapt nye jobber. For eksempel var kaffeforbruket mye lavere for ti år siden. Og ettersom folks inntekter gikk opp, gikk betalingsevnen for kaffe opp. Det har resultert i at nesten 150.000 mennesker i Storbritannia i dag jobber med kaffe.

– Jeg tror menneskets trang til å forbruke er ubegrenset, og vi vil alltid finne nye måter å konsumere på. Det skaper mange nye jobber, sier Lee.

Andre eksempler på industrier som har vokst raskt de siste årene er neglelakk og personlige trenere, ifølge Lee. Fremover er webdesign noe av det som vil skyte raskest i været, mener han.

– Tidligere var designprosessen av nettsider veldig liten og amatørmessig. Mens nå finnes det nettsider, de for de store selskapene, som har kostet flere titalls millioner euro å lage. Mange mennesker jobber på en font, på det høyeste nivået. Da har du mange folk som alle jobber med én font.

– App-utviklere har kun eksistert siden apper kom. Og vi er fortsatt langt unna «peak app». Mobilspill fantes ikke for 20 år siden, og nå er det snart en 100 milliarder dollar-industri.

Han mener kreative prosesser og estetiske trekk ved produksjoner ikke vil kunne erstattes av maskiner.

– De fleste bransjer har mye å forbedre, så det er behov for mange roller som kan ta tak i det.

Fra sukker til hotell

Selv har analysesjefen foreldre fra øya Mauritius i Indiahavet, der lokalbefolkningen ifølge Lee har dratt fordeler av effektene som har kommet med automasjonsløsninger.

– Foreldrene mine drev først handel for arbeiderne ved sukkerplantasjene. Og nå er alt automatisert med store maskiner, og omtrent ingen arbeidere. Mange av arbeiderne har derfor begynt å jobbe på fabrikker og hoteller. Mauritius har mange hoteller, og det er vanlig å ha én arbeider per gjest. Verdien skapt av de arbeiderne er mye høyere enn fra et primærprodukt som sukker.

– Brutto nasjonalprodukt i Mauritius er langt høyere nå enn hvis man ikke hadde automatisert sukkerproduksjonen, og folk tjener bedre, sier Lee.

Norge er derimot ikke på International Federation of Robotics’ (IFR) liste over land med flest industriroboter per 10.000 arbeidstaker i industriyrker. Sør-Korea og Singapore topper listen med god margin, og Sverige og Danmark ligger på henholdsvis femte- og sjetteplass.