Disse IT-kvinnene burde du hørt om for lenge siden

For ti år siden skrev Digi «En liten hyllest til IT-kvinnene» i anledning kvinnedagen. Nå er det på tide å minne om den listen, og utvide den med en rekke flere kvinner som har satt sitt preg på verden og den teknologiske utviklingen - ofte uten å få den anerkjennelsen de fortjente for det.

Hollywood-stjernen Hedy Lamarr

Hedy Lamarr var en selvlært oppfinner som brukte fritiden til å utvikle ideene sine, til tross for at hun droppet ut av skolen allerede som femtenåring.

Blant annet fant hun opp et trafikklys og en tablett som skulle lage brus når den ble oppløst i vann. Men det hun er klart mest berømt for, er oppfinnelsen hun i samarbeid med en komponist fikk patent på i 1942: Et hemmelig kommunikasjonssystem.

Egentlig var systemet tenkt å hindre at forstyrrelser fra fienden skulle få marinen til å miste kontrollen over avfyrte torpedoer, ved å koordinere signalet slik at både senderen og mottageren bytter frekvens samtidig. Dette heter i dag «frekvenshopping».

Patentet ble gitt vederlagsfritt til USAs marine - som la det i en skuff og glemte det helt til de fikk behov for det under Cuba-krisen. Senere la teknikken et viktig grunnlag for teknologi vi bruker hver eneste dag selv i vår tid.

Vi kaller den Blåtann og Wi-fi. Hedy fikk aldri så mye som en cent for oppfinnelsen.

Karen Spärck Jones, «the Einstein of Search»

«Computing is too important to be left to men» sa Jones, som var en kjent forkjemper for kvinner i IT-bransjen. Det hun er aller mest kjent for, er imidlertid sine store bidrag informasjons­gjenfinning.

I en akademisk artikkel introduserte hun begrepet «termfrekvens–invers dokumentfrekvens» (forkortet «tf-idf»), en teknologi som var og ennå er grunnleggende for hvordan søkemotorer fungerer.

Kort oppsummert er tf-idf en numerisk verdi for hvor viktig et ord er for et dokument i en samling. Et ord får høyere poengsum jo flere ganger det finnes i et dokument, men får redusert poengsum hvis det også er veldig vanlig i samlingen. Dette gjøres for å redusere poengsummen for ord som generelt forekommer ofte i språket, som for eksempel «the» på engelsk.

Jones lanserte konseptet i 1972, men som hun selv sa tok det 25 år før det ble tatt i aktivt bruk - først i søkemotoren Alta Vista, en forgjenger for omtrent alle andre søkemotorer, deriblant dagens Google, Bing, Yahoo og så videre. Alle disse bruker ennå hennes originale konsept, om enn med noen oppdateringer.

Elizabeth Jocelyn «Jake» Feinler

Feinler ble født i 1931 og var første i sin familie som studerte. Egentlig studerte hun kjemi og skulle begynne på en doktorgrad i biokjemi da hun bestemte seg for å spare opp penger ved å jobbe et år eller to først. Hun ble ansatt i et prosjekt for å katalogisere alle verdens kjente kjemiske forbindelser, og ble fascinert av utfordringene ved å samle store datasett.

Hun returnerte aldri til kjemien, men ble i stedet svært viktig i Internets barndom. I 1974 var hun sentral i planleggingen og senere driften av en NIC («Network Information Center») for ARPANET, bedre kjent som Internetts forgjenger.

Det var også Feinler og hennes gruppe som etablerte systemet med domenenavn på Internett slik vi kjenner dem i dag, med .com og .org og så videre. I 2012 ble hun første kvinne som «Pioneer» i «Internet Hall of Fame».

Hun lever ennå, og i en alder av 92 er hun frivillig ved Computer History Museum i California hvor hun arbeider med å organisere over 450 hyllemeter historiske dokumenter fra Internetts opprinnelse. Og gjett hvem som samlet dokumentene i utgangspunktet? Nettopp. Hun selv.

Margaret Elaine Hamilton

Margaret Hamilton ville egentlig studere abstrakt matematikk, men underveis i studiene fikk hun jobb i MITs meteorologiske institutt med å utvikle programvare for å forutsi været. Her bidro hun ikke bare til å utvikle kaosteori, men ble i 1961 rekruttert til SAGE-prosjektet («Semi-Automatic Ground Environment»).

Der fikk hun som en spøk - som alle andre nybegynnere - i oppgave å få et vanskelig program til å kjøre. Ingen visste hvordan de skulle gjøre det, og alle kommentarene i koden var på gresk og latin. Ingen trodde eller mente alvorlig at hun skulle klare det, men klare det gjorde hun.

Og som et lite stikk til de som ikke trodde hun kunne klare det, ga programmet nå ut sine resultater på nettopp gresk og latin.

Etter det var det bare ett sted å gå: Nasa.

MIT fikk oppdraget med å utvikle navigasjons­datamaskinen for Apollo-prosjektet, og Margaret Hamilton ble første programmerer som ble hyret inn, og eneste kvinne. Senere ble hun direktør for programvare­avdelingen samme sted, kalt «Software Engineering Division» på engelsk. Og nettopp uttrykket «software engineering» var det hun som stod for.

I 1969 ble hun fotografert ved siden av en papirstabel like høy som henne: Kildekoden hun og teamet utviklet for Apollo. Første november 2017 ble blant andre Hamilton udødeliggjort i plast, i form av Lego-settet «Women of NASA» (sett nr 21312), hvor det berømte bildet gjenskapes.

Programvaren hun og teamet utviklet var ved minst ett tilfelle ansvarlig for å redde hele månelandingen, og koden har senere blitt kalt «selve grunnlaget for ultra-robust programvaredesign».

Katherine G. Johnson, «the human computer»

Katherine Johnson viste i ung alder et stort talent for matematikk, men hennes hjemkommune tilbød ikke skolegang utover åttendeklasse for svarte. Derfor sesongpendlet hele familien - to voksne og fire barn - 200 kilometer slik at hun kunne gå på skole i en annen kommune.

Hun avsluttet sin universitetsutdannelse som 18-åring med toppkarakter og en grad i matematikk. Og en til i fransk.

Etter en stund som lærer - andre jobber var vanskelig å finne for en som ikke bare var svart men også kvinne, uansett hvor imponerende hennes akademiske kvaliteter var - fikk hun til slutt jobb hos NACA, en forgjenger til Nasa. Som menneskelig «computer», det vil si en som gjorde matematiske beregninger. Da Nasa ble etablert i 1958, ble hun ansatt i avdelingen som hadde med navigasjon og kontroll av romfartøy å gjøre, hvor hun ble til hun gikk av med pensjon i 1986.

«Katherine G. Johnson nektet å la seg begrense av samfunnets forventninger til hennes kjønn og rase mens hun flyttet grensene for menneskehetens rekkevidde» sa Barack Obama da han ga henne presidentens frihetsmedalje i 2015. To år etter åpnet Nasa «Katherine G. Johnson Computational Research Facility», et senter som samler fire andre fasiliteter innen databehandling, simulering og analyse. Ved åpningen fikk hun også «Silver Snoopy», en pris som gis av astronautene selv til mennesker som har gjort en ekstraordinær innsats for romfarten.

Og Nasas astronauter visste meget godt hva de hadde i henne.

Hun beregnet banen for USAs første bemannede romferd, med Alan Shepard, og da John Glenn skulle bli første amerikaner i bane rundt Jorden, nektet han å ta av før Johnson hadde sjekket beregningene fra datamaskinene og gitt sitt besyv.

Tilliten til datamaskiner var ikke helt etablert ennå, den gangen, og mye av grunnen til at den til slutt ble det, er nettopp Katherine G. Johnson.

Hun fikk også Legos tilbud om å bli foreviget i dansk plast, men takket nei. Mattels senere tilbud om å bli gjengitt som en Barbie, takket hun imidlertid ja til.

Og for ordens skyld: Her er en oppsummering av listen fra for ti år siden:

Ada Lovelace

Grevinnen av Lovelace døde ung - bare 37 år gammel - men rakk likevel å bli det mange regner som algoritmens mor. I 1842 og -43 skrev hun en del notater som beskriver en algoritme for å regne ut Bernoullitall ved hjelp av Charles Babbages «Analytical engine», en mekanisk regnemaskin som Babbage selv aldri fullførte. Det gjorde imidlertid Science Museum i London i 1991.

Ada Lovelace har fått både et programmeringsspråk og en serie med grafikkprosessorer oppkalt etter seg, blant annet.

Grace M. Hopper

Grace Hopper begynte med programmering allerede under andre verdenskrig og var blant annet med på å bygge UNIVAC-I. Senere bygget hun verdens første kompilator og laget programmeringsspråket FLOW-MATIC. Hun var også svært viktig i utviklingen av programmeringsspråket COBOL.

Fun fact: Hun var en del av teamet som gjennomførte historiens første «debugging» 9. september 1947 da de fjernet en møll fra Mark II-datamaskinen hun jobbet med ved Harvard University, og dermed også etablerte uttrykket som vi bruker den dag i dag. Møllen ble senere funnet tepiet fast på et papirark. Den finnes ennå.

Lois Haibt

Habit var en av et team på ti som utviklet programmeringsspråket FORTRAN ved IBM. FORTRAN regnes som det første høynivåspråket og er ennå i bruk på visse systemer, spesielt innen simulering av vær, væskedynamikk og annet som kjører på stormaskiner. Habit fortsatte ved IBM, hvor hun blant annet har jobbet med systemanalyse og forskning.

Sophie Wilson

Wilson designet instruksjonssettet til RISC-prosessoren (Reduced Instruction Set Computing) Acorn RISC Machine, i dag kjent som ARM. Dermed har hun vært viktig for å legge grunnlaget for nærmest alt som finnes av småelektronikk som har en eller annen form for prosessor. Før det designet hun for øvrig Acorn Micro-Computer, den første data­maskinen til Acorn Computers.

Nadia Magnenat Thalmann

Thalmann grunnla forskningssenteret MIRALab ved Universitetet i Genève, hvor hun ennå leder et team av forskere med fokus på virtuell virkelighet, kunstig intelligens og interaksjon mellom mennesker og datamaskiner. Hun er en pionér innen bruk av virtuell virkelighet og kunstig intelligens for å studere menneskelig atferd og sosiale interaksjoner.