juss og samfunn
Flere av E-tjenestens metoder kan prøves i ankesaken om digital masseovervåking
Hvem kan gå til sak mot en overvåking som ingen vet hvem rammes av? Dette er rettsinstansene uenige om før Tinius-stiftelsen og Staten igjen skal møtes i retten.
Ankesaken i striden mellom Stiftelsen Tinius og Staten om E-tjenestens metode for digital masseovervåking er nå berammet.
Saken ble anket av saksøkerne, Stiftelsen Tinius og avisredaktør Tom Erik Thorsen, etter at Staten vant frem i Oslo tingrett for halvannet år siden.
Søksmålet dreide seg opprinnelig om flere av E-tjenestens digitale overvåkingsmetoder: Både tilrettelagt innhenting av kommunikasjonsdata i bulk, og såkalt midtpunktinnhenting og endepunktinnhenting.
Men tingretten prøvde kun reglene om tilrettelagt innhenting og avviste kravet knyttet til de andre metodene grunnet såkalt «manglende rettslig interesse».
Lagmannsretten er uenig i denne vurderingen, og har nå gitt Stiftelsen Tinius medhold i at også kravene om midtpunkt- og endepunktinnhenting kan prøves av domstolene.
Dette betyr at rettssaken kan bli større og mer omfattende enn antatt.
Staten har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett.
Staten mener overvåkningssystemet er nødvendig for at E-tjenesten skal kunne beskytte oss mot trusler som cyberangrep, statlig spionasje og terror i en digitalisert verden. Men det er svært omstridt og har vært sterkt kritisert som inngripende, blant annet av Datatilsynet.
Strid om rettslig interesse
Advokat Jon Wessel-Aas, som sammen med Emanuel Feinberg representerer saksøkerne, forklarer at søksmålet befinner seg i ytterpunktet av hva man kan få prøvd i domstolene.
For å få en sak prøvd for retten, må den ha såkalt rettslig interesse. Normalt betyr det at man bare kan få prøvd saker som gjelder konkrete forhold mellom to parter, ikke generelle søksmål om hvorvidt en lov er i strid med Grunnloven. Men siden E-tjenestens konkrete bruk av metoder er hemmelig for offentligheten, er det umulig for den enkelte å påvise at man er rammet.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har akseptert at slike hemmelige masseovervåkningsmetoder kan prøves i retten uten at man må peke på en konkret person som er rammet, siden alle i prinsippet kan være berørt, forklarer Wessel-Aas.
Redaktør Thorsen og Tinius-stiftelsen, som gjennom Schibsted eier en rekke av de største avisene i Norge, inkludert VG og Aftenposten, har i søksmålet hatt et særlig fokus på nedkjølingseffekten ved at folk kan unngå å snakke med journalister i frykt for at kommunikasjonen overvåkes.
EFTA-domstolen kobles inn
Lagmannsretten har i tillegg bedt om en tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen om tilrettelagt innhenting, om hvordan EUs kommunikasjonsverndirektiv får anvendelse på slike overvåkningstiltak som pålegger ekom-tilbydere å gi E-tjenesten tilgang til sine systemer for å samle inn kommunikasjonsdata. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og EFTA-domstolen er EØS-avtalens svar på EU-domstolen, som har tatt stilling til lignende saker om det samme direktivet, forteller Wessel-Aas.
– Vi har ment at lagmannsretten må be EFTA-domstolen avklare hva EØS-retten krever av lovgivningen for at slik masseinnhenting skal være lovlig. Lagmannsretten var enig i at det var behov for en slik uttalelse, sier Wessel-Aas.
EFTA-domstolen har nylig innkalt partene til å prosedere saken i rettsmøtet der 1. juli. En avgjørelse fra EFTA-domstolen kan derfor ventes en gang i høst.
Ankesak utsatt til 2027
Ankesaken i lagmannsretten skulle opprinnelig behanldes i april i år, men ble utsatt i påvente av en avklaring fra EFTA-domstolen. Ankesaken, som uansett skal behandle tilrettelagt innhenting, er nå foreløpig berammet til juni 2027.
Om også lovligheten av metodene midtpunkt- og endepunktinnhenting blir behandlet, avhenger av utfallet av Statens anke til Høyesterett om den delen av saken.
Wessel-Aas omtaler situasjonen som et «hell i uhell».
– Når vi uansett må vente på EØS-avklaringen fra EFTA-domstolen, vil vi innen den tid også ha fått avklart den andre delen av saken i Høyesterett. Vi ønsker å få alt belyst samlet i lagmannsretten, sier advokaten.
Uansett utfall i Høyesterett og EFTA-domstolen ligger det an til at saken får en ny og omfattende behandling i Borgarting lagmannsrett i 2027.
Digi har tidligere skrevet at denne rettssaken også antas å ville gå helt til Høyesterett og dermed ta flere år i rettssystemet.
– Det er to parter her som neppe vil slå seg til ro med avgjørelsen i tingretten, uansett hvilken vei det går, sa Wessel-Aas til Digi før tingrettssaken startet.