Microsoft Norge advarte justiskomitéen mot amerikansk «cowboy-virksomhet» i det digitale rom

I går gikk fristen ut for å sende inn amicus curiae-innlegg til amerikansk høyesterett i forbindelse med det som nå kalles for Warrant-saken. Bakgrunnen er en narkotikasak hvor amerikanske myndigheter krever utlevert epostmeldinger som er lagret i Microsofts datasenter i Dublin, Irland, uavhengig av irske lover og regler. Dette fordi Microsoft er et amerikansk selskap.

Saken har blitt omtalt i digi.no ved flere tidligere anledninger siden 2014.

Bakgrunn: Nekter å utlevere e-post lagret i utlandet

Ingen norske

Mange aktører har sendt inn slike amicus curiae-innlegg i forbindelse med denne saken. I desember oppfordret Christine Korme, direktør digitalisering og fornying hos Abelia, norske myndigheter til å sende inn et eget partsinnlegg til for å vise at vi i Norge mener at gjeldende internasjonale prosedyrer må følges. Men listen over innlegg tyder på at det ikke har skjedd.

Microsoft Norge skal ved flere anledninger ha tatt opp denne saken med norske myndigheter. Den seneste anledningen var under en åpen høring om IKT-sikkerhet i justiskomitéen på Stortinget. Der kom selskapets direktør for myndighetskontakt, Kristine Beitland, med flere innspill angående IKT-sikkerhet og personvern, men spesielt nevnte hun Warrant-saken.

Cowboy

– Husk at dataene krysser grenser. Vi mener at suvereniteten til et land også må gjelde i det digitale rom. Det betyr at dette må være som i den fysiske verden, sa Beitland, før hun viste til saken som den 27. februar kommer opp for amerikansk høyesterett.

– Får amerikanske myndigheter det som de vil, så innebærer det i straffesaker at de uten å måtte forholde seg til norske eller internasjonale lover og regler, kan strekke en amerikansk ransakingslovgivning inn i et annet land. Det mener jeg er en ganske skremmende utvikling dersom det skjer. Dette vil jeg nesten kalle litt «cowboy» i det digitale rom. Det er noe dere er nødt til å reise en stemme for. Vi må også kunne beskytte personvernet innenfor det digitale rom, sa Beitland.

Hun tok i innlegget også til orde for internasjonale regler som beskytter sivile mot statlige, digitale angrep i fredstid.

Et videoopptak av høringen er tilgjengelig her.

Datatilsynene

Til digi.no forteller kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen at Datatilsynet i Norge, gjennom dets rolle som observatør i Article 29-gruppen med EU-landenes datatilsyn, har støttet følgende uttalelse i saken:

«Such developments are currently observed in the United States, with legislative proposals made to grant direct access to electronic evidence stored in third countries, in addition to the Supreme Court decision to review the decision in the Microsoft warrant case. In this context, the WP29 takes the opportunity to remind that, in line with Article 48 of the GDPR, “any judgment of a court or tribunal and any decision of an administrative authority of a third country requiring a controller or processor to transfer or disclose personal data may only be recognised or enforceable in any manner if based on an international agreement, such as a mutual legal assistance treaty, in force between the requesting third country and the Union or a Member State, without prejudice to other grounds for transfer pursuant to this Chapter”.

The WP29 therefore recalls that EU data protection law provides that existing international agreements such as a mutual assistance treaty (MLAT), must – as a general rule - be obeyed when law enforcement authorities in third countries request access or disclosure from EU data controllers. The circumvention of existing MLATs or other applicable legal basis under EU law by a third country’s law enforcement authority is therefore an interference with the territorial sovereignty of an EU member state. Vice versa, EU law enforcement authorities should also - as a general rule - be required to respect existing international agreements such as MLATs or any other applicable legal basis under EU law when requesting access or disclosure from data controllers in third countries.»

Hele dokumentet er tilgjengelig her.

Mye støtte

Microsoft forventet før fristen å motta juridiske juridiske støtteerklæringer i form av amicus curiae-innlegg fra blant annet Europa-parlamentet, Privacy International, Digital Rights Ireland, europeiske og amerikanske bedriftsorganisasjoner, samt akademikere. Mange av disse har kommet, i tillegg til tidligere innlegg fra store bransjeforeninger i Frankrike, Tyskland, Irland og Polen.

En rekke grupper og institusjoner har dessuten levert nøytrale innlegg, fordi de ikke har ønsket å ta side i saken.

Men ifølge Hansen har flere av disse likevel støttet Microsofts juridiske argumenter. Dette gjelder blant annet EU-kommisjonen, Digital Europe, den irske regjeringen og FNs Special Rapporteur on the Right to Privacy.

Hansen opplyser at den britiske regjeringen skiller seg ut skiller seg ut ved å støtte amerikanske myndigheter i saken.

På veien til høyesterett har Microsoft møtt en del motbør i det amerikanske rettsvesenet, men selskapet har også kunnet innkassere noen midlertidige seire.