juss og samfunn
Staten med ny veileder for lovlig bruk av amerikanske skytjenester
Kjøp av skytjenester er blant de mest komplekse og vanskelige anskaffelsene offentlig sektor gjør. Nå har myndighetene kommet med en ny veileder for bruk av skytjenester i offentlig sektor, etter Schrems II.
− Ved anskaffelser og bruk av skytjenester er det mange krevende personvernvurderinger som må foretas, skriver Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) på egne nettsider.
DFØ har fagansvar for økonomistyring, inkludert offentlige anskaffelser. På nettstedet anskaffelser.no tilbyr de råd og veiledning om regelverket.
Det var topplederorganet Skate som ba DFØ og Digitaliseringsdirektoratet sette ned en arbeidsgruppe for å kunne gi veiledning og hjelp. Nå har de publisert resultatet i en helt fersk veileder.
– Den nye veiledningen vil gjøre det enklere for offentlige virksomheter å gjøre gode vurderinger av sky, slik at det blir lettere for virksomhetene å avklare om, hvordan og når skytjenester kan benyttes, sier fagansvarlig Jens A. Osberg i Digdir i en pressemelding.
Men veilederen er kompleks og omfattende, skriver DFØ selv.
−Ytterligere veiledning
Schrems II-dommen skapte stor usikkerhet om det i det hele tatt har vært lovlig å anskaffe og bruke amerikanske skytjenester når man behandler data om europeere.
I mars i år kom det danske datatilsynet med sin veileder. Det norske Datatilsynet beskriver på egne nettsider hva som må være på plass før man lovlig kan bruke amerikanske skytjenester for å lagre data om nordmenn.
Men Norge har manglet en komplett og praktisk veiledning, mente Skate.
− Datatilsynet understreker at slike vurderinger må gjennomføres i visse sammenhenger, men forklarer ikke hvordan de skal gjennomføres. På dette punktet tar arbeidsgruppen stafettpinnen fra Datatilsynet og forsøker å gi ytterligere veiledning, skriver arbeidsgruppa.
– Krevende arbeid
Flere statlige virksomheter har samarbeidet om veilederen, og arbeidet har pågått siden høsten 2021.
Digitaliseringsdirektoratet, DFØ, Skatteetaten, Nav og Politidirektoratet har vært blant deltagerne i arbeidsgruppa.
– Arbeidet har vært krevende og vi er fornøyde med bidrag og støtte fra et stort antall offentlige virksomheter, sier leder for Markedsplassen for skytjenester Sverre Stoltz i DFØ.
Det er risikovurderinger etter personvernforordningen (GDPR) som har vært det viktigste temaet for arbeidsgruppa.
De viktigste poengene kommer frem av en egen oppsummering, på DFØs nettsider.
Fortsatt usikkerhet
Den 25. mars sto USAs president Joe Biden, og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sammen på talerstolen og la stolt frem at de hadde «blitt enige om en enestående avtale for beskyttelse av personvernet til våre innbyggere».
Nyheten ga håp om etterlengtet juridisk klarhet etter at Schrems II-dommen i 2020 slo fast at Privacy Shield, avtalen som sikret lovlig utveksling av persondata over Atlanterhavet, var ugyldig.
En slik avtale ville igjen gjøre bruk av amerikanske skytjenester langt mindre komplisert.
Men allerede før avtaleteksten er på plass, varsler personvernforkjempere at de vil sørge for å få prøvet det nye «transatlantiske personvern-rammeverket» i retten.
Ingen fasit
Veilederen er heller ikke en fasit, skriver DFØ:
− Det vi skriver her, er våre vurderinger og anbefalinger til andre virksomheter som har de samme problemstillingene, skriver DFØ.