Disse egenskapene bør du videreutvikle når maskinene tar over flere oppgaver

– Vi lever i en tid der teknologien kan gi enorme fordeler. Så alle bør være proaktive og bidra i utviklingen, sier førsteamanuensis Imac Zambrana ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

– Alle har mulighet til å «merge» sitt felt med teknologi og skape en ny fremtid for seg selv. Jeg tenker at det derfor er lurt å tenke ut hva du kan og hvilke virkemidler og kompetanser du har, som ikke alle har. Så kan du finne ut hvordan dette kan danne grunnlag for noe nytt, i samspill med teknologi.

Zambrana har i en årrekke studert hvordan vi mennesker lærer og kommuniserer. De seneste årene har hun rettet blikket mot horisonten og begynt å undersøke hvordan mennesker kan samhandle med maskiner i tiden som kommer. Hun holder foredrag om kunstig intelligens og om hva teknologien bør gjøre og hva vi mennesker bør gjøre i fremtiden. Forskeren lanserte nylig også podkasten «The Chameleons podcast», der hun snakker om «menneske-maskin-samspill» med ledende folk innenfor teknologi.

Nye typer KI

Arbeidet har gjort henne både fascinert og bekymret for at vi i fremtiden vil få store skiller mellom de som har tilegnet seg kunnskap om kunstig intelligens (KI), og de som ikke har det.

– Det er viktig å bygge opp teknologiske ferdigheter hos mennesker, og som samfunn må vi lage strategier for å implementere teknologisk kompetanse tidlig inn i skolen. Utviklingen vil være vanvittig, og de som har lært seg teknologi, vil ha fordeler inn i fremtiden. Det er ingen tvil om det, sier hun.

– Jeg håper samtidig at vi fokuserer på hva som skjer med oss mennesker og hvordan vi kan påse at viktige menneskelige kapasiteter opprettholdes og bygges når vi tar i bruk disse løsningene.

Zambrana er bekymret for at fremtidens unge i for stor grad vil lene seg på løsninger fra maskiner. Hun tror måten vi lærer på, vil totalendres når språkgenererende verktøy som ChatGPT videreutvikles og vi får nye typer KI.

– Demografisk informasjon, alle handlinger og bevisste og ubevisste valg vi gjør, kan dokumenteres digitalt. I fremtiden, og allerede om kort tid, vil KI-verktøyene basere seg på flere sansemodaliteter, hvor det ikke lenger er enkeltprodukter som lyd og bilde som produseres. Samtidig vil de ha personifiserte data om hver enkelt av oss. Maskinene får da så mye data om vår verden at de kan skape et representativt bilde av den som ligner, eller til og med overgår, vår, spår hun.

– Men en maskin kan bare gi en simulering av oss og vår verden. Dette tror jeg vi må ha et våkent blikk på.

Menneskelige kvaliteter

Menneskelige kvaliteter som empati, forståelse og kreativitet blir viktig valuta når KI blir enda mer sofistikert, mener forskeren.

– Vi har sosiale ferdigheter, emosjonell kompetanse og evnen til å intensjonelt forstå andre og deres handlinger. Vi kan samarbeide i en samtale og kreativt løse det som kommer frem i samtalen, slik at den blir sømløs og ekte. Disse tingene kan maskinene ennå ikke, eller kanskje aldri, gjøre for oss. Og mennesker kommer nok alltid til å foretrekke det ekte, sier hun.

– Vi må alle utvikle og dyrke det som er unikt menneskelig, det som binder mennesker og samfunn sammen.

Tre nivåer

Digi har tidligere skrevet om viktigheten av mangfold blant dem som lager nye teknologiske løsninger. Zambrana mener alle bør engasjere seg i teknologiutviklingen.

– Vi kan ikke bare bygge opp menneskelige kvaliteter, men må sikre at mennesker er med i prosessen for å skape en god tilpasning mellom menneske og maskin, sier hun.

Forskeren mener at vi alle aktivt bør bidra på tre nivåer av teknologiutviklingen:

1. Input. Vi må bli bevisste hvem som leverer dataene som benyttes i ny teknologi. Er det representativitet, eller er det skjevhet i datagrunnlaget? Algoritmene vil gi fordomsfull informasjon dersom dataene er fordomsfulle. Vi bør alle engasjere oss i hvilket datagrunnlag som brukes i produksjonen.
2. Selve utviklingen. Teknologi får en verdi når det matcher behovene våre. Representanter som skal bruke teknologien, bør derfor være med på å forme den. Vi bør i større grad spille inn hvilke behov vi har, ikke bare akseptere nye løsninger som andre lager, mener Zambrana.
3. Output. Nye verktøy vil påvirke våre muligheter i fremtiden. Men hvem skal bestemme hvem som har tilgang til hva? Vil man, som ved ChatGPT, kunne betale for en bedre versjon, mens de som får en gratisversjon, vil ligge etter? Er det i så fall greit når alles data blir brukt? Et annet punkt er at vestlige teknologibedrifter mangler mye kunnskap om hvilke behov for løsninger og kunnskap som eksisterer rundt om i verden. Hvordan kan vi bidra til at variert og global kunnskap blir representert i algoritmene?

Alle må søke utvikling

Zambrana oppfordrer hver og en av oss til å ta grep for å ruste oss for fremtidens arbeidsliv.

– Alle bør lage en KI-strategi og bruke litt tid til å sette seg inn i ny teknologi. Om du bruker en time i uka i et år, har du gjort mye, oppfordrer hun.

Forskeren legger til at hun både er entusiastisk og litt bekymret for fremtiden.

– Mye avhenger av hvor aktive folk er i formingen av sin egen fremtid, sier hun.

– Utviklingen kan ikke drives frem av en liten, eksklusiv gruppe med tech-folk. Alle kan bli flinkere til å tenke: «Jeg har en kunnskapsbase. Hvordan kan jeg kombinere dette med noe annet?» Du kan finne nye sider av deg selv. Ikke bare være en passiv mottaker av andres ideer. Og ikke mist motet når endringene kommer. Vi kan grave fram selvtilliten vi trenger for å tilegne oss ferdigheter, slik at vi plutselig kan gjøre noe nytt.

Forskeren legger til at arbeidslivet alltid har endret seg og at endring ikke er noe å frykte i seg selv.

– De jobbet veldig annerledes i 1950 sammenlignet med i dag. Så jeg er ikke bekymret for om vi finner nye ting å gjøre. Men vi må alle bygge opp teknologiske ferdigheter.

Menneske- og maskinkompetanse

Thale Kvernberg Andersen er instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen og seniorforsker på avdeling for teknologiledelse ved Sintef Digital. Hun har tidligere fortalt TU at kompetanseutvikling og livslang læring vil bli viktig i fremtidens arbeidsliv. Hun er enig i at hver og en av oss må bygge både menneskelige og teknologiske ferdigheter i tiden som kommer.

– Vi utdanner mange av morgendagens ledere på NTNU Handelshøyskolen og har nå opprettet nye fag både i bruk av teknologi og teknologiforståelse. Som leder i fremtiden må man kunne mye om hvordan teknologien fungerer. Deretter må de menneskelige ferdighetene og relasjonskompetansen kobles med en forståelse av teknologi. Vi må utvikle begge deler, sier hun til Digi.

Også Andersen er opptatt av mangfold i teknologiutviklingen.

– Vi trenger et mangfold blant dem som jobber mednye løsninger. Det blir ekstra viktig når vi får så avansert teknologi som KI. Men det er kjempevanskelig å få til i praksis, sier hun, men legger til at hun tror Norge kan ha en fordel.

– Den norske arbeidsmodellen er preget av lite hierarki, mye autonomi og høy kompetanse. Det kan hjelpe oss i utviklingen av ny teknologi som vi ennå ikke vet hvordan blir eller hvordan skal brukes.