Eksperter mener det er idioti at koding skal inn i skolen: - Skyldes ikke noe annet enn mangel på kunnskap

– Det er rett og slett ikke behov for at alle skal kunne programmere. Hele poenget med programmering er å skrive et program som tusenvis av mennesker kan bruke. Alle trenger ikke å skrive hvert sitt program. Det blir nesten det samme som at alle skal lære seg å legge vannrør på barneskolen, bare fordi dette er noe vi alle har i veggene hjemme, argumenterer Gaure til digi.no.

Det innovasjonsindustrielle kompleks

Fredag i forrige uke hadde han kronikken «Det innovasjonsindustrielle kompleks» på trykk i Dagens Næringsliv sammen med samfunnsøkonom Eric Nævdal.

Komplekset går i bunn og grunn ut på at norske bedrifter og myndigheter spår nasjonens undergang om det ikke investeres masse penger i teknologi og kompetanse, hevder de to artikkelforfatterne.

Talsmennene for komplekset er ledere for teknologibedrifter og konsulentselskaper. Fellesnevneren for disse er stort sett at de er økonomier, skriver Gaure og Nævdal.

«Det er påfallende hvor få av dem som har en utdannelse som tilsier at de har noe som helst greie på hva de snakker om. Det vi i stedet får servert er en endeløs oppramsing av floskler», skriver de to.

Matematikeren og samfunnsøkonomen skriver videre at kunstig intelligens har stått på timeplanen siden 80-tallet, maskinlæring er statistiske metoder som var en del av masterprogrammet ved UiO på starten av 90-tallet, og at nettskyen som administrasjonsverktøy har vært oppe i nærmere 30 år.

– En hype

«For oss er det vanskelig å tro noe annet enn at entusiasmen for store teknologiinspirerte investeringer skyldes noe annet enn mangel på kunnskap om hvordan teknologi endrer samfunnet, kombinert med en ambisjon om å tjene penger på bedriftsledere og ledere i det offentlig med enda mindre kunnskap. De kan nemlig lures til å tro at de blir akterutseilte om de ikke faller for hypen.», skriver de to kronikkforfatterne.

I den nye digitaliseringsstrategien til Regjeringen - som ble presentert i høst - er et av tiltakene å gi alle elever opplæring i teknologi.

Det skal sørge for at dagens unge blant annet forstår og klarer å håndtere algoritmisk tenkemåter og programmering.

Et annet tiltak i strategien er å starte et nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående skole. Fra før har regjeringen innført koding som valgfag i ungdomsskolen.

Koding som valgfag

Fra skolestarten høsten 2017 kunne derfor alle ungdomsskoler tilby koding som valgfag.

– Det har vært stor interesse for programmering som valgfag, og vi åpner nå for at alle skoler som ønsker det kan tilby faget til sine elever, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

Matematiker og programmerer Simen Gaure mener strategien er feilslått.

– Personlig lever jeg av å programmere, og synes det er veldig morsomt, men jeg ser ikke poenget med at alle skal drive med det.

(artikkelen fortsetter under)

Trenger ikke millioner av programmere

– Hva bør elevene heller lære seg?

– Logikk er et fag man aldri kommer utenom. Jeg synes det er svært rart at myndighetene nå tror at vi trenger millioner av programmerere. Det er selvfølgelig kjekt at man vet at noe skjer inne i apparatene, men at gud og hvermann skal sitte og programmere, det forstår jeg virkelig ikke, konstaterer Gaure til digi.no.

Initiativtakeren til grasrotbevegelsen Lær Kidsa Koding, Simen Sommerfeldt, mener på sin side at det er kritisk å få koding inn i skolen.

Og det så fort som mulig.

Han viser til at våre naboland har fått inn koding som en del av grunnskoleopplæringen. Derfor har Norge ikke noe valg, om vi har tenkt å konkurrere på like premisser som resten av de nordiske landene, argumenterer Sommerfeldt til digi.no.

– Alt styres av dataprogrammer

– Vi lever i en digital verden der omtrent alt som skjer rundt oss styres av dataprogrammer. Vi har aldri vært omgitt av så mange datamaskiner som nå. Å kunne lage eller forstå hvordan programmer virker, bør derfor være elementær kunnskap – omtrent som sløyd har vært til nå.

I opplæringsloven står det at skolens mandat er å forberede elevene på det nåværende og framtidige samfunnet. Sommerfeldt argumenterer for at skolen har en viktig rolle for å utjevne skiller, og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter, og får lik opplæring.

Hvis vi ikke innfører koding som grunnleggende ferdighet i skolen, svikter skoleverket dobbelt her: De hverken forbereder barna på fremtiden eller motvirker sosiale forskjeller, konstaterer Sommerfeldt til digi.no.

– I dag er det ofte barn fra ressurssterke hjem eller velstående strøk som får kode på kodeklubb eller lærer det hjemme. Det betyr at vi forsterker og bekrefter de sosiale forskjellene, og skaper et digitalt skille. For at alle skal få lik sjanse, må koding inn som et grunnleggende fag i skolen.

– Ikke alle skal bli programmerere, og ikke alle skal bli snekkere. Men vi må gi folk mulighet til å forstå verden rundt seg, og fikse enkle ting hjemme eller på jobb. Ved å programmere lærer barna seg «Computational thinking», som på norsk betyr en systematisk tilnærming til problemer. Denne ferdigheten kan de dra nytte av i utallige sammenhenger, selv om de ikke skal bli programmerere, avslutter kodenestoren til digi.no.