Kan IT-utdanningene endre seg like raskt som bransjen? Vi spurte ekspertene

Første uka i august holdt de nylig fusjonerte konsulentselskapene Praqma og Eficode et firedagers kurs i devops og «continuous delivery» for studenter og nyutdannede i IT-fag på universitetet Oslomet.

Konsulentene begynte med slike kurs i samarbeid med NTNU i 2016 som en del av en langsiktig forretningsmodell og i håp om å rekruttere flere juniorkonsulenter. I sommer holder de kurs på universitetene i Trondheim, i København og Oslo før skolestart.

Det er kun studentene på masternivå som i dag lærer devops på selve studiet. Men siden mange av studentene går ut i jobb etter bare tre år, må mange lære metodene og verktøyene ute i bedriftene de ansettes i. Dette til tross for at devops og continuous delivery i løpet av det siste tiåret har blitt grunnleggende arbeidsmetoder i bransjen.

– Tilpasser seg sakte

Det var ifølge forretningsdirektør og initiativtaker til kursserien, Mike Long, ikke en enkel sak å få til et samarbeid med universitetsmiljøene i Oslo. Etter debuten i Trondheim sendte han mange mail, men det var først da han kom i kontakt med førsteamanuensis Hårek Haugerud ved Institutt for informasjonsteknologi ved Oslomet at kurset ble en realitet.

– Hva tenker du om kritikken utdanningsprogrammene har fått for ikke å dekke behovene i arbeidslivet?

– Det er delvis sant. Men man kan ikke rekke over alt, spesielt ikke i en bachelorgrad. Derfor er bachelorgradene ofte en veldig bred og generell utdanning, sier Haugerud til Digi.

– Har dere vurdert å ta det inn også på bachelornivå, siden mange uansett går ut i jobb etter bare tre år?

– Ja. For noen år siden hadde vi ikke noe kurs i testing, men det er en del av pensum nå, så vi endrer oss sakte men sikkert.

– Akademiske kurs er ofte ganske trege til å tilpasse seg. Men vi er igang, og driver allerede med noe av det samme som Praqma når det gjelder operativsystemer og containere. Jeg tror likevel vi kunne gjort mer innen andre områder som for eksempel testing, utdyper Haugerud.

Ifølge førsteamanuensisen handler det litt om byråkrati, men det er det å faktisk gjennomføre endringene som er den største jobben. Han påpeker at alle som ble utdannet for 15 og 20 år siden nå må lære seg mye nytt.

– Det var for eksempel ingen som for ti år siden så at Docker kom til å bli så stort. Ting går nesten fortere enn tidligere, og industrien er nok generelt blitt enda flinkere til å ta opp nye idéer og virkelig bruke det i stor skala, sier Haugerud.

– Samtidig har Java vært et stort og viktig språk lenge, noe som er litt uvanlig, legger han til.

Bygget egen sky

Likevel er det mye som har skjedd med studieprogrammene det siste tiåret. For ti år siden hadde daværende Høgskolen i Oslo nettverk- og systemadministrasjon, noe som ifølge Hårek Haugerud var en helt annen verden fra i dag.

– På den tiden begynte vi å bygge vår egen sky, så det er ikke slik at vi aldri har hørt om disse tingene. Men devops var også en stor greie for rundt ti år siden, så ja, det tar tid å endre pensumet.

– Mangler akademisk grunnlag

Foretningsdirektør i Praqma og initiativtaker til «Continuous Delivery Academy», Mike Long, tror det er naturlig at IT-pensumet ikke endres like raskt som industrien.

– Det er alltid noen tidløse ting du må dekke, som datastrukturer og algoritmer, så du kan ikke alltid bruke tid på nye ting som ofte ikke viser seg å bli viktig i lengden likevel. Det gir derfor mer mening å gi studentene en forståelse for det grunnleggende i faget og gi dem verkyøyene for å lære, enn å konstant jage etter nye ting.

– Devops har vel vært en etablert arbeidsmetode en stund?

– Det er det nå, men det ble det først for ti år siden. Du vil gjerne vente fem-ti år, slik at det finnes gode forskningsmetoder. Det tar tid før det er et akademisk grunnlag for å undervise i det, sier Long.

Egoistisk perspektiv

Long mener vi også bør snu på det og spørre hvordan industrien kan hjelpe utdanningene mer.

– Stort sett er det industrien som klager over akademia og at de ikke produserer den riktige kompetansen, jeg mener det er et veldig egoistisk perspektiv, sier forretningsdirektøren.

Forretningsdirektøren tror ikke kompetanseutfordringen gjelder både utdanningene og industrien selv.

– Alt materialet vi bruker i våre studentkurs er det samme som vi selger til våre kunder, med de samme øvelsene. Det finnes mye praktiske kunnskaper som folk trenger å lære seg, enten de er studenter eller allerede i arbeidslivet.

– Testautomasjon er noe som alle vet om, men som ingen generelt gjør. Samme med Docker, som folk nå begynner å lære seg. Git er noe som alle bør kunne, men som de fleste ikke kan veldig godt. Selv ikke i industrien, de bare skriver kommandoene og håper på det beste, sier Long, som selv har vært gjesteforeleser i testing hos Universitetet i Oslo.

Samarbeidsverktøy er noe som alle kan få utbytte av å lære seg. Hvis du ikke jobber i team vil ikke noe av dette gjøre noe forskjell. Men så snart du begynner å jobbe i team blir det viktig å ha god test-automasjon, «agile task management», «reproducible environment» med Docker osv, eksemplifiserer Long.

Supplerer gjerne mer med konsulenter

Førsteamanuensis Hårek Haugerud påpeker at det er en stor ekstra jobb å gjøre når det kommer nye fagfelt som krever at man lærer nye ting og tenker annerledes.

– Dette blir kanskje ikke blir tatt nok hensyn til. Det er nok mye lettere hvis du underviser i matematikk, sier Haugerud.

– Tror du det er en god modell å supplere med kurs fra konsulenter i bransjen?

– Ja, jeg ser ikke hvorfor ikke. Vi burde nok prøve å gjøre det mer. Derfor mener jeg dette er en veldig god mulighet for oss. Sammenlignet med Universitetet i Oslo tror jeg samtidig vi alltid har vært mer hands-on og praktiske, også når det gjelder å gjøre endringer i undervisningsmodellene for å gjøre studentene mer aktive, svarer Haugerud.

Foretrekker en base med kjernekunnskap

Oslomets institutt for informasjonsteknologi har samarbeidspartnere eksternt for å gjøre utdanningen og forskningen relevant og aktuell for nærings- og arbeidsliv. Det innebærer blant annet regelmessige relevansseminarer, der bransjen blir invitert inn på universitetet til å gi korte foredrag om hva behovene deres er og hva de ønsker at studentene lærer.

– Det har vært ganske bra vilje til å møte opp, vi har pleid å ha rundt 20 selskaper. Vi har gjort dette mer og mer systematisk de siste årene, og jeg tror det er veldig viktig, sier førsteamanuensisen.

– Det de nesten alltid sier er at når nyutdannede begynner i en jobb der de skal gjøre noe helt spesifikt, vil det uansett være mye de må lære. Men ingen av bedriftene sier at studiene bør bestå av de helt spesifikke tingene som selskapene driver med. Generelt ønsker de seg heller at studentene skal ha en base med kjernekunnskap og lære seg det grunnleggende godt, i stedet for altfor mange forskjellige ting, sier Haugerud.

Førsteamanuensisen forteller at det er store forskjeller mellom hva de ulike selskapene sier at de vil ha, men at alle tips er nyttige.

– Men noen ganger sier de det samme. Og i flere år har mange snakket om devops. Så det skal litt til før noe blir en del av utdanningen her, konkluderer han.

Har du synspunkter på utspillene i artikkelen? Del gjerne i kommentarfeltet under eller ta kontakt på heidi@digi.no.