Mener vi utdanner for få: – Viktig å løfte frem at IT ikke bare er å kode dagen lang

– For mange er realfag og IT-fag abstrakte. Vi må få frem hvilke nytteverdier fagene har, og hvilke oppgaver man kan være med å løse om man velger dem, sier Guro Rørvik, leder for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) ved NTNU.

Fredag kom årets søkertall fra Samordna opptak. De viser hvilke studier som har vært mest populære blant unge som søker høyere utdanning.

Konklusjonen er at det er færre om beinet på IT-studiene landet over, samtidig er det 2,4 søkere per plass. Rørvik mener dette er bekymringsverdig, spesielt sett opp mot rapporten fra 2020 der Abelia og IKT-Norge konkluderte med at Norge kommer til å mangle 40.000 IT-folk i 2030.

– Det er en stor utfordring at det er for få studieplasser. Nå er det noen som får nei, selv om vi trenger flere IT-folk. Det er uheldig, slår hun fast.

Behov for flere jenter

Fra 2022 til 2023 økte antall søkere til IT-fag som førstevalg med 6,9 prosent, og økningen skyldes nesten utelukkende at flere kvinner hadde søkt.

Også i år øker antallet kvinner som vil studere IT. Men det er fortsatt for få, og vi trenger å overtale flere kvinner til å velge realfag, mener Rørvik.

– Søkningen øker jevnt og trutt. Men denne økningen går sakte, og menn er i overtall ennå, sier hun og viser til at 2618 jenter hadde informasjonsteknologi som første valg, mot 4581 gutter.

Også dette mener Rørvik er uheldig.

– Vi trenger hele befolkningen med på å utvikle den teknologien vi skal bruke i fremtiden. Både for å få de beste løsningene og for at teknologien skal ta alle de hensyn som den bør ta. Vi har alle hørt om teknologi som fungerer bedre for menn enn kvinner. Så vi trenger flere kvinner, sier hun og legger til:

– Det handler også om å utvikle ny teknologi til å møte klimaendringer og de store samfunnsutfordringene som kommer.

Må løfte IT

NSR-lederen mener alt fra myndighetene, skolene og de som jobber med IT må begynne å snakke mer om hvilke muligheter et karrierevalg innen STEM (Science, Technology, Engineering og Mathematics) kan bety.

– Det er viktig å løfte frem at det å jobbe med IT ikke bare er å kode dagen lang. Det innebærer samarbeid med andre mennesker og å jobbe i team. Du går i møter med kunder, og har et oppdrag du skal løse. Vi må få synliggjort de praktiske oppgavene, oppfordrer hun.

– Vi vet at jenter trigges litt ekstra av å jobbe med noe som er kreativt eller å være med på å redde verden, om det bare er lite grann. Så vi må løfte frem akkurat disse sidene ved det å jobbe med IT. Hands-on erfaring med virkelighetsnære problemstillinger kan heller ikke undervurderes.

Har flere prosjekter

NSR har satt i gang flere tiltak for å øke interessen for teknologi- og realfag, blant dem ENT3R, stemarbeidsliv.no og stemutdanning.no. I tillegg bidrar de og er partner i Girl Tech Fest og Jenter og teknologi, som retter seg spesielt mot jenter. Rørvik mener at man må starte å inspirere jenter tidlig.

– Jentene har oftere lavere selvtillit i realfagene, og de tror gjerne at de ikke er gode nok. Men vi mener at STEM-fagene passer for mange flere enn det jentene tror selv. Så vi må hjelpe dem å forstå hvor mange forskjellige jobber som finnes innen teknologi, sier hun.

– Vi må også vise frem menneskene som jobber med teknologi og sørge for gode rollemodeller. Samtidig er det viktig å ikke fremstille damene i bransjen som supermennesker, og som noe uoppnåelig for vanlige jenter. Du trenger ikke være verdens flinkeste for å studere IT, og du må ikke kunne programmering før du starter!

Rørvik oppfordrer alle i bransjen som jobber med IT til å vise unge jenter hva de egentlig driver med, for å skape interesse.

– Du kan vise dem hvordan en dag på jobb ser ut for en IT-person. Men det må være såpass konkret at jentene kan se seg selv i en sånn type jobb. Da kan vi få ting til å skje!

Lover 100 nye studieplasser

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo (Sp), er enig i at det er behov for økt kapasitet innenfor IKT-utdanningene.

– Det blir helt avgjørende når vi skal møte framtidas kompetansebehov. Derfor har vi øremerket midler til 100 nye studieplasser på IKT i årets budsjett, skriver han i en e-post til Digi.

Han viser til at regjeringen har satt av penger til 100 studieplasser i IKT-utdanninger i 2024, fordelt med 30 plasser til NTNU, 20 til UiO og 10 kvar til UiB, Høgskolen i Østfold, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Universitetet i Agder

– Vi har også vært tydelige med universitetene og høyskolene om at de skal prioritere studieplasser på IKT, og jeg er glad for å se at de følger opp dette.

Prestbakmo mener at utviklingen er på rett vei.

– Det har aldri vært flere tilgjengelige studieplasser på IKT enn det er i år. Jeg forventer at universitetene og høyskolene fortsetter å trappe opp kapasiteten innenfor områder innenfor helsefag, IT og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet. Dette følger vi opp i styringsdialogen med institusjonene.

Utfordrer bransjen

Statssekretæren viser også til at regjeringen har gitt Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) mandat for å arbeide for bedre kjønnsbalanse i utdanningssektoren fra neste periode (fra 2026). Prestbakmo legger til at han er glad for å se at stadig flere kvinner velger IKT-utdanninger.

– I løpet av de siste ti årene er antallet kvinnelige søkere mer enn firedoblet. Regjeringen er opptatt av mangfold og kjønnsbalanse i utdanningene, og vi jobber langs flere spor for å rekruttere enda flere kvinner til IKT. Her har universitetene og høyskolene selv et viktig ansvar for å arbeide for mangfold og kjønnsbalanse i sine utdanninger, i tillegg er tjenester som karriereveiledning.no og utdanning.no tilbud som når ut til veldig mange. Så mener jeg bransjen selv også har et viktig ansvar for å vise frem IKT som et attraktivt utdanningsvalg.