Rapport viser lønnshopp for IT-konsulenter

Brutto årslønn for norske IT-konsulenter økte med over 88.000 i gjennomsnitt fra i år til i fjor, viser en undersøkelse fra rekrutteringsselskapet Universum. Konsulentvirksomhet var også den kategorien flest av respondentene svarte at de jobber innen.

Den nest største kategorien, programvare og datateknologi hadde også en bratt lønnsvekst, men noe lavere. Undersøkelsen tyder på at konsulentlønna øker raskere enn resten av bransjen: Digi.no omtalte nylig ferske tall fra Tekna, som viser at snittlønna for bransjen generelt steg med i overkant av 45.000 kroner siste år.

692 IT-ansatte med 7-8 års erfaring i arbeidslivet i gjennomsnitt, har svart i undersøkelsen, som gis ut hvert år. Tallene for 2021 er samlet inn mellom november 2020 og august 2021.

Respondentene ble spurt om hvilken bransje de jobber i nå, og hva deres nåværende bruttolønn er (inkludert provisjoner og bonuser, unntatt pensjon).

Konsulentvirksomhet innen IT og teknikk, Programvare og datateknologi, og Data- og nettverkssikkerhet er de tre kategoriene som hadde flest respondenter:

Årlig bruttolønn IT-bransjer (i kroner)

Universum har ikke tall fra flere år tilbake, på grunn av at listen over industrier ble endret mellom 2019 og 2020.

Mye kan skjule seg bak tallene, og avvik kan forekomme fra år til år.

Rekrutteringsselskapet Universum har ikke gitt noen utdypende forklaring på innholdet i de ulike kategoriene, eller svart på spørsmål om hvorfor gjennomsnittslønnen i sikkerhetskategorien ser ut til å ha gått ned fra i fjor. En mulig forklaring på dette kan for eksempel være at flere respondenter med denne kompetansen i år enn i fjor svarte at de jobbet som konsulenter, og/eller forskjeller i utvalget.

– Alvorlig kompetansekrise

Imidlertid bekrefter IKT-Norge og fagforeningen Tekna tendensen om økt etterspørsel etter konsulenter.

Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge, mener at økningen i lønningene til IKT-kompetanse generelt, og IKT-konsulenter spesielt, er et symptom på det de advarer om:

– Vi har et skrikende behov for kompetanse i IKT-bransjen. Tilbudssiden er for lav, og vi er på full fart på vei inn i en alvorlig kompetansekrise. Kompetansekrisen kan bli et alvorlig hinder for at vi klarer den omstillingen samfunnet vi må gjennom. Både for å klare det grønne skiftet, løse eldrebølgen, skape nye arbeidsplasser og sikre Norges digitale suverenitet, skriver han i en mail.

At konsulentlønningene øker mer i forhold til andre bransjekategorier, mener IKT-Norge at tyder på den unike kompetansen konsulentene besitter.

– Konsulenter bygger sin kompetanse og erfaring i skjæringspunktet mellom ulike prosjekter i det private, offentlig og mellom prosjekter fra inn- og utland. Dette kombinert med unik metodekompetanse og omfattende og kontinuerlige satsing på videreutdanning i konsulenthusene, gjør at denne kompetansen blir svært etterspurt - og vil øke i tiden som kommer, skriver han.

– Uheldig skatt

– For å løse kompetansekrisen må politikerne legge til rette for flere IKT-studieplasser og et skattesystem som gjør det enklere å hente inn kompetanse fra det globale markedet, mener Husby.

– Det er også uheldig når skatt på arbeid øker. I budsjettenigheten med SV, har regjeringen gått inn for skjerpede skatter for dem som tjener over 600.000. Tallene fra Universum viser at dette rammer IKT-arbeideren, som igjen fører til høyere kostnader for bransjen, skriver han.

Ifølge IKT-Norge har IT-næringen nær 15.000 ubesatte stillinger, og Norge vil mangle 30.000 IT-stillinger innen 10 år.

– Underskudd på nøkkelkompetanse

Fagforeningen Tekna ønsker ikke å kommentere tallene til Universum, da de ikke kjenner bakgrunnen og tallene for undersøkelsen godt nok. Men på generelt grunnlag mener de at det ikke er unaturlig dersom IKT-konsulenter har hatt en god lønnsutvikling det siste året.

– Vi ser jo at næringslivet etterspør folk med IKT-utdanning, og da særlig folk med ekspertkompetanse. Det er naturlig at konsulentbransjen har gode tider når det er underskudd på en nøkkelkompetanse i markedet. Høy etterspørsel medfører gjerne høyere priser og høyere lønn, skriver Erlend Aarsand, avdelingsleder for arbeidsliv i Tekna, i en mail.

Han tror også pandemien kan ha bidratt til å øke etterspørselen etter IKT-kompetanse i markedet.

– Med pandemien var det mange bedrifter og virksomheter som over natten måtte endre måten de jobbet og kommuniserte på, og samtidig innføre nye verktøy og ny teknologi. Tider med store og raske endringer er gjerne tider der også konsulentselskaper gjør det godt, skriver Aarsand.

Rekordår for bransjen

Teknas ferske lønnstall skiller ikke mellom konsulenter og andre IT-folk, men viser at lønnsøkningen det siste året har vært på 5,4 prosent blant Teknas medlemmer i IT-bransjen. Det er høyeste økning på 13 år. Nå i 2021 har IT-folk en snittlønn på 879.502 kroner, ifølge Tekna.

President i Tekna, Lars Olav Grøvik, sa nylig til Digi.no at det er tre konkrete mekanismer som driver lønna opp når det er stor etterspørsel og mangel på kompetanse.

Det første er bytte av jobb: Å gå til en annen arbeidsgiver kan gi et godt lønnshopp. Selv om Tekna ikke har tall på det, har det vært mange utlyste stillinger innenfor IT. Grøvik tror også at jobbtilbud i seg selv kan ha fått lønna opp.

– Da vet jeg om flere som har fått tilbud fra konkurrentene og gått til sine egne ledere og fortalt om tilbudet. Da har lederen sagt at de tar en dialog, sier Grøvik.

En siste årsak Grøvik pekte på var at det også kan være ledere som har sett at deres ansatte innenfor IT har ligget lavt lønnsmessig og gitt høyere lønn for å forhindre at de skulle gå videre.

– De fleste arbeidsgivere er veldig vare for at det skjer endringer i jobbmarkedet. Innenfor grupper som dataanalyse og kunstig intelligens har det vært stor etterspørsel. Store arbeidsgivere merker det.