Statsbudsjettet 2020: 70 nye studieplasser innen teknologi og grønn omstilling: – Svikter totalt

– 3,2 millioner mer til nye studieplasser er ifølge IKT-Norge ikke å ta det skrikende behovet for mer teknologi- og IT-kompetanse på alvor, sier administrerende direktør i IKT-Norge Heidi Arnesen Austlid, som beskriver tallet som «en symbolsk økning».

– Må levere minimum 5000 nye plasser

Regjeringen bevilger penger til totalt 70 nye studieplasser innen teknologi og grønn omstilling i neste års statsbudsjett.

IKT-Norge-sjefen mener regjeringen må levere minimum 5000 nye IT-studieplasser i denne fireårsperioden (2017-2021), og minimum 1500 nye plasser kommende studieår.

– Regjeringen har sagt at de har levert 1600 nye plasser totalt sett til nå, men vi mener det tallet er diskutabelt, sier Austlid til Digi.

– Er IKT-Norges mål realistiske?

– Hvis regjeringen ønsker mer vekst i Norge, må de også gjøre det grepet, svarer Austlid.

– Konsekvensen er at vi må si nei til oppdrag

Ved årets studieopptak var det rekordmange søkere til IT-studier, og mange kom ikke inn.

IKT-Norgesjefen påpeker at både IKT-næringen og regjeringens eget utvalg har pekt på at kompetansegapet i IT-næringen er stort. Hun er utålmodig og skuffet over at regjeringen likevel ikke har bevilget penger til flere plasser.

– Det har å gjøre med at en IT-studieplass er dyrere enn en studieplass innen historie eller samfunnsvitenskapelige fag. Her må regjeringen være med å gi et nasjonalt løft, sier Austlid.

– Hvis ikke er konsekvensen at vi ikke får flere folk, må si nei til oppdrag, og ikke klarer å skape vekst, legger hun til.

Skårer dårlig i internasjonal måling

IKT-Norge-sjefen viser til at Norge faller på siste års liste over verdens mest digitalt konkurransedyktige land fra den sveitsiske handelshøyskolen IMD, som Nettavisen omtalte forrige uke.

Norge falt fra 6. plass i fjor til 9. plass på listen i år, mens Sverige og Danmark havnet både i år og i fjor på henholdsvis 3. og 4. plass. USA og Singapore topper listen. Rangeringen skal vise hvorvidt landene har bygget digital kunnskap, teknologi og fremtidig konkurransedyktighet innen digitale omveltninger.

Brutt ned på målfaktorer skårer Norge spesielt dårlig innen fremtidig beredskap og kunnskap. Vi har få internasjonale studenter (nummer 53), få uteksaminerte studenter innen realfag (nummer 45) og dårlig produktivitet innen forskning og utvikling (nummer 45).

Høy arbeidsledighet?

– Regjeringen pleier å svare med at en Nifu-rapport fra i fjor viste høy arbeidsledighet blant nyutdannede IT-folk. Det er ofte regjeringens kronargumentet i denne sammenhengen. Men rapporten viser først og fremst at det er store geografiske ulikheter, sier Austlid.

– Til det vil jeg si at de vet at de er ettertraktet vare og er mer kritisk til hvilke jobber de vil ha, og at innholdet i utdanningene må bli bedre tilpasset dagens arbeidsmarkedet. Nå er det rett og slett tørke — det er ikke mulig å få gode kandidater.

– Vi har dessuten fått andre signaler fra universiteter og og høyskoler som forteller at de ikke kjenner seg igjen i den rapporten, og at samtlige av deres studenter kommer raskt ut i jobb, sier Austlid.

Les mer om Nifu-rapporten her.

Grønne arbeidsplasser

I statsbudsjettet har regjeringen satt av 700 millioner kroner til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

– Regjeringen har sagt at de vil investere i klimavennlige arbeidsplasser, og der vet vil det være behov for realfag og teknologi. Dette er enda et argument for å investere i flere IT-studieplasser, understreker IKT-Norgesjefen.

Skuffet over ny minister

NHO-foreningen Abelia er regjeringen på god vei med flere positive initiativer innen digitalisering og teknologi. men at at de også hadde forventet større grep fra landets første digitaliseringsminister. Direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt i Abelia, Kjetil Thorvik Brun, understreker i en mail til Digi at nyhetene fra innen teknologi og kunnskap er få og små:

«70 studieplasser innen IKT og grønn bærekraft kommer godt med, men det er knapt merkbart på det store behovet i markedet. Videre trengs grep for å sikre at kvaliteten i utdanningene er på høyde med det som etterspørres» skriver Thorvik.

IKT-Norge understreker også at deres forventninger til landets første digitaliseringsminister ikke er møtt i årets budsjett, og at det mest overraskende er at kompetansebehovet ikke immøtesees.

Fikk skryt for reduserer bruk av oljepenger

Regjeringen foreslår å bruke anslagsvis 2,6 milliarder kroner mindre av oljefondet i 2020 enn i år (fra 246,2 milliarder til 243,6 milliarder). Det innebærer et uttak på 2,6 prosent av oljefondet, altså godt under handlingsregelen på 3 prosent.

Flere økonomianalytikere roste regjeringen for innstrammingen etter neste års statsbudsjett ble lagt frem mandag.

– Budsjettet strammer litt mer til enn vi hadde trodd på forhånd, så vi er positivt overrasket, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til NTB.

– Det var overraskende stramt, men reflekterer at det går godt i norsk økonomi, sier Nordea Markets-strateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til e24.no.

Det er første gang siden Erna Solbergs mannskap inntok regjeringskontorene i 2013 at det kuttes i oljepengebruken, skriver nettstedet.

Siv Jensen: – Må verne om konkurranseevnen

NTB møtte finansminister Siv Jensen tidlig mandag morgen før budsjettet ble lagt frem. På spørsmål om noen kommer til å bli skuffet, svarte hun følgende til nyhetsbyrået:

– Det er alltid noen som ønsker seg mer penger til et formål. Vi må huske på at når det går godt i Norge, så betyr det at norsk økonomi vokser. Så vi kommer til å kunne bruke mer penger på mange ting, men vi må også passe på at vi ikke bruker for mye penger, rett og slett fordi det kommer til å bety at konkurranseevnen til bedriftene våre kan settes i fare. Det er ikke en god idé når vi skal sørge for at flest mulig kommer i jobb.

Men administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge er ikke enig i at det nå er riktig å skru igjen kranene.

– Det vi bør gjøre i gode tider er ikke å stramme inn, men å gardere oss for omstilling, og investere i kompetanse, kunnskap og vekstmuligheter, sier hun.