Annonse
ki-datasenter
Nvidia bidrar til å finansiere KI-boomen
Nvidia skal bidra med finansiering til bygging av flere datasentre. – Tror dette kommer til å sprekke, sier BI-professor.
Nvidia skal ifølge Financial Times stå bak en leieavtale for et stort KI-datasenter som Hut 8 bygger i Texas
Avtalen gjelder i utgangspunktet 19,6 milliarder dollar over 15 år, men kan øke til 50,2 milliarder dollar dersom den forlenges.
Leieavtalen bidrar til at Hut 8 kan finansiere datasenteret, som skal bygges rundt Nvidia-teknologi.
Det kan ende i et nytt teknologikrasj, mener Espen Andersen, professor ved Institutt for strategi og entreprenørskap ved BI.
Sikrer markedet
Datasenteret som fikk navnet Beacon Point skal bygges etter Nvidias DSX-arkitektur og få 704 megawatt fordelt på to avtaler, ifølge en pressemelding fra Hut 8.
Til sammenligning planlegger Nscale et av Norges største datasentre i Narvik, med en kapasitet på 230 megawatt.
Verken Hut 8 eller Nvidia har bekreftet at Nvidia er kunden, men Financial Times viser til fem anonyme personer med kjennskap til avtalen.
Annonse
Den langsiktige leieavtalen skal ha gjort det lettere for Hut 8 å finansiere byggingen.
Selskapet hentet i juni rundt 4,3 milliarder dollar gjennom obligasjoner til den første fasen av prosjektet, ifølge Financial Times.
De skriver også at Nvidia seinere kan leie kapasiteten videre til såkalte neocloud-selskaper.
Dette er skyselskaper som kjøper Nvidia-brikker og selger datakraft videre til andre KI-selskaper.
Texas-avtalen er ikke det eneste eksemplet på at Nvidia bruker sin finansielle styrke i datasentermarkedet.
Selskapet er ifølge Wall Street Journal også i samtaler om å stille en garanti på rundt 250 milliarder dollar for OpenAIs planlagte leie av et datasenter i Ohio, skriver Finansavisen. Ifølge den amerikanske avisen skal Nvidias støtte gjøre det lettere for utbyggeren å låne penger til gunstigere vilkår.
Annonse
Da IT-boomen sprakk
Andersen mener Nvidia er med på å finansiere et marked der nesten ingen tjener penger.
– Nvidia har enorme inntekter, samtidig som de selger inn i et marked der nesten ingen tjener penger, sier han.
– Selv om KI-selskapene har inntekter, har de langt større utgifter.
OpenAI hadde et nettotap på rundt 39 milliarder dollar i 2025, ifølge Financial Times. Samme år tapte Elon Musks KI-selskap xAI 6,4 milliarder dollar, ifølge TechCrunch.
Andersen understreker samtidig at det ikke er uvanlig at en leverandør bidrar til å bygge opp markedet for egne produkter.
Annonse
Risikoen oppstår dersom investeringene blir større enn den langsiktige etterspørselen.
Han trekker paralleller til IT-boomen på 1990-tallet: en periode med kraftig vekst i investeringer i datamaskiner, programvare og internett.
Da dotcom-boblen sprakk rett etter årtusenskiftet, falt det globale PC-markedet med rundt fem prosent i 2001, mens brikkesalget stupte 32 prosent.
Nedgangen ble forklart med overinvesteringer, svakere økonomi og at mange kunder ikke lenger hadde behov for stadig kraftigere datamaskiner.
– Hver gang Intel laget nye modeller, var det stor etterspørsel. Men på et tidspunkt ble maskinene raske nok, og man trengte ikke lenger det aller kraftigste, forklarer Andersen.
Usikre kunder
Annonse
KI-markedet kan møte en lignende utvikling, ifølge Andersen.
– Det pågår en kamp om å ha den beste modellen, men kundene er ikke nødvendigvis ute etter det aller beste, sier han.
Samtidig peker han på at utstyret i datasentrene raskt kan bli utdatert.
– Et brikkesett fra Nvidia har en levetid på omtrent tre år før det må oppgraderes. Har du betalt veldig mye, må investeringen være tjent inn i løpet av den tiden, sier Andersen.
– Det tror jeg mange selskaper ikke klarer.
Andersen mener også det er usikkert hvor mye kundene vil betale for KI-tjenester over tid.
Annonse
– På et tidspunkt stopper betalingsviljen. Kundene kommer ikke til å bruke stadig mer penger.
– Kommer til å sprekke
Billigere og mindre ressurskrevende KI-løsninger kan også redusere behovet for de største datasentrene, ifølge Andersen.
Han viser blant annet til at enkelte KI-verktøy kan kjøres lokalt på egne maskiner, og at åpne og nedlastbare modeller stadig blir mer tilgjengelige.
Utviklingen kan ende med en kraftig korreksjon i markedet, mener Andersen.
– Jeg tror dette kommer til å sprekke. Da kan vi få en situasjon som minner om perioden fra 2000 til 2002, med et krasj før lønnsomheten kommer tilbake.
