«Andriy» hacker Russland mens han flykter med barna sine

Krigen om Ukraina utkjempes ikke bare til lands, til vanns og i luften – cyberspace har blitt den fjerde slagmarken, og en av de mange tusen hackerne som prøver å gjøre krigen så dyr og vanskelig som mulig for Russland, er programmereren Andriy , som jobber i et anerkjent skandinavisk IT-selskap.

IT-nettstedet Version2 har snakket med ham og kjenner hans virkelige identitet, men av hensyn til sikkerheten hans bruker vi ikke det virkelige navnet hans i denne artikkelen.

Allerede under vårt første intervju med Andriy er det tydelig at han er ekstremt preget av situasjonen. Han snakker sakte, er opprørt og dypt undrende. Han sier han er «kinda OK» og at han ikke har tid til å snakke fordi han er på flukt. Dagen etter kommer han tilbake til oss:

– Når jeg bare sier at jeg har det noenlunde greit, er det fordi min kone og mine to barn er trygge inntil videre. Barna har ikke sett noe til selve krigen, for vi dro fra Kharkiv den morgenen krigen brøt ut. Da var det bare panikk, sier Andriy og viser til at bombingen av den øst-ukrainske byen ennå ikke hadde begynt på det tidspunktet.

– Mens minstemann tror vi er på ferie hos familie i Tyskland, vet min 11 år gamle datter godt hva som skjer, sier programmereren, som fra dag én har vært en del av en gruppe digitale sabotører.

– Mine barns bestefar har meldt seg frivillig til å forsvare landet, sier Andriy etter en kort pause og fortsetter:

– Så sammenlignet med folk som fortsatt er Ukraina, har jeg det OK, men i virkeligheten har jeg det ikke OK. Livet mitt i Ukraina er ødelagt. Ting og leiligheter er ødelagt, og selv om det kan virke sinnssykt å snakke om det nå som livet er i fare, har vi mistet det hjemmet vi bygget som familie, sier Andriy og forteller at han hører fra sin svigerfar hver tredje dag.

– Han ringer og sier at han er OK og legger deretter på. Vi har ikke sanntidskommunikasjon med folk i Kharkiv. Internett og telefonsystemer i Kharkiv fungerer dårlig.

Bombemerker på Google Maps

Andriy forteller at hans digitale innsats mot den russiske overmakten begynte ganske lavteknologisk.

– Russland trengte å utpeke sine bombemål. I løpet av de første dagene brukte russerne sabotører på bakken for å plassere radiosendere, men de ble raskt oppdaget og ødelagt av ukrainere, sier han og legger til at Russland deretter gikk over til en litt mer overraskende metode for å utpeke bombemålene:

Russerne begynte å utpeke mål ved å plassere nåler på Google Maps og merke dem som «ФЕРМЕРСЬКЕ ГОСПОДАРСТВО», som betyr gård. Alle innbyggere i Kharkiv vet at det ikke er gårder midt i byen, sier Andriy og viser fram flere skjermbilder av «gårder» spredt rundt i Kharkiv på Google Maps.

– Derfor begynte vi umiddelbart å rapportere de mange merkingene til Google, som nå har stengt muligheten for å sette nåler i Ukraina og har fjernet alle nåler opprettet etter 24. februar (da invasjonen av Ukraina begynte, red. anm.), sier Andriy.

Version 2 kan bekrefte at alle «gårdsnålene» som Andriy har vist oss i Kharkiv, er borte nå. På den annen side har vi hatt vanskelig for å bevise at det har vært bombeangrep på de forlatte stedene, siden det har vært overskyet over Kharkiv de siste dagene. Satellittbildene fra området forteller ikke så mye som de ellers gjør.

Andriy og gruppen av ukrainske hackere han er en del av, har også forsøkt å legge press på russisk infrastruktur. Det skjer i et løst fellesskap med titusenvis av frivillige hackere over hele verden, inkludert den aktivistiske hackergruppen Anonymous.

– Dette er hovedsakelig DDoS-angrep, der vi legger press på russiske systemer ved å overbelaste dem med falsk trafikk. Det vinner selvfølgelig ikke krigen, innrømmer Andriy.

På spørsmål om han tror det utgjør en forskjell, blir det stille igjen en kort stund. Andriy svarer:

– Jeg håper det fungerer. Jeg håper de blir tvunget til å bruke tid og ressurser på å reparere og beskytte systemene sine.

Instruksjoner ovenfra

Gruppen Andriy er en del av, springer ut av et nettverk av bekjente og venner. Alle de 32 medlemmene kjenner minst én i gruppen, og det er deres gjensidige sikkerhet for ikke å bli røpet innenfra.

– Vi stoler på hverandre. Det må vi gjøre, sier Andriy, som følger målene som pekes ut av de ledende medlemmene i gruppen. Målene kan være IP-adresser på russiske sider eller systemer som skal presses ned av det nettverket av angrepsroboter som gruppen har bygget opp for formålet.

– Lederne i gruppen får instruksjoner ovenfra, fordi de er i andre grupper som er mye mer lukket – jeg vet ikke hvor fra, men det er en koordinering, og jeg stoler på instruksjonene deres fordi de er mine venner, sier Andriy .

Han sier også at innsatsen ikke er begrenset til DDoS-angrep.

– Vi prøver også å hacke og stjele data som kan deles og lekkes, og vi prøver å hacke systemer som kan hjelpe oss med å spre informasjon om hva som skjer i Russland, sier Andriy.

Russland har også styrket sitt IT-forsvar de siste ukene og har iverksatt en rekke tiltak for blant annet å stenge internettilgangen mellom russiske tjenester og den vestlige verden. Inkludert russiske nyhetssider, myndigheter og software til å styre fabrikker.

Men Andriy og vennene hans har en plan for å omgå det russiske cyberforsvaret. Han vil ikke si hvordan han omgår de russiske tiltakene mot DDoS-angrep, men sier at angrepene pågår og at gruppen i skrivende stund fortsatt er i stand til å tvinge russiske nettsteder og tjenester i kne.

Det er snakk om en automatisert prosess som kan fjernstyres uten kraftig utstyr og får angrepene til å se tilfeldige ut – det gjør det vanskeligere å forutsi hvilke tjenester som vil bli berørt neste gang, sier Andriy:

– Russerne avverger angrepene våre, vi starter noen nye, og slik vil det fortsette til de forlater landet vårt. De jævla russerne må ut av Ukraina, og de må slutte å bombe oss.

Denne artikkelen ble først publisert på Version 2.