krigen i ukraina
Ukraina ber norske bedrifter om IT-utstyr - får ingen respons
Ukraina melder om behov for over 2.000 ulike former for IT-utstyr, men enn så lenge er det ikke ett av dem som er meldt dekket av norske bedrifter.
Etter at Russland invaderte Ukraina var blant annet Elon Musk og Starlink raske med å tilby IT-infrastruktur i form av Starlink-terminaler. Norge har donert våpen og annet militært materiell, men IT-utstyr har det skortet på.
Og det ser det ut til å fortsette med, til tross for at Abelia på oppfordring fra Direktoratet for sivil beredskap (DSB) har bedt om IKT-utstyr til Ukraina.
Hittil har det nemlig vært null respons fra norske bedrifter, ifølge DSB.
Kan skyldes ferieavvikling
Første august 2022 publiserte Abelia en oppfordring til sine medlemsbedrifter om å donere nødvendig IT-utstyr til Ukraina. Oppfordringen ble også sendt i form av nyhetsbrev, og på e-post til de relevante bedriftene.
– Kampen om Ukrainas fremtid står ikke bare militært, men også digitalt og økonomisk. Ukrainas eksportrettede IT-industri er en viktig del av landets økonomi. Næringen sysselsetter mer enn 285.000 mennesker og utgjør nærmere 2,7 prosent av bruttonasjonalproduktet. Etter invasjonen er den blant de få store næringene som fortsetter å operere. Derfor vil jeg oppfordre våre medlemsbedrifter til å se på muligheter til å bidra her, skrev administrerende direktør i Abelia Øystein E. Søreide.
Abelias kommunikasjonsdirektør Marius Meltvedt skriver i en epost til Digi.no at de ikke har oversikt over hvordan responsen har vært:
– Vi ble spurt av DSB om å informere medlemmene våre, og gjorde det gjennom en sak på nett og epost til relevante it-medlemmer. Bedrifter som ønsker å donere gjør dette direkte til DSB. Vi har derfor ikke kjennskap til eventuell respons.
DSB kan på sin side fortelle at responsen enn så lenge har fullstendig uteblitt.
På spørsmål fra Digi om hvordan det kan ha seg, og hvorvidt det er satt en frist for å melde inn donasjoner, svarer avdelingsdirektør Marit Endresen i DSB at det kan være ferietid som er årsaken.
– Det har foreløpig ikke kommet noen respons fra bedrifter til DSB etter Abelia la ut meldingen. Det er ikke satt noen frist, men DSB antar at ferieavvikling kan være en årsak til at vi ikke har mottatt respons.
Bistandsanmodning via EU
Oppfordringen til å donere IKT-utstyr til Ukraina kom i form av en bistandandsanmodning via EUs ordning for sivil beredskap. Den skal ifølge DSB ha kommet i oppdatert form i flere omganger, og omhandler spesifikke behov for utstyr. Disse legges inn i et Excel-ark som ble sist oppdatert i slutten av juli, og som nå inneholder over 2.000 ulike utstyrsønsker som varierer i antall fra ett enkelt eksemplar til flere hundre.
– Dersom DSB mottar respons på oppfordringen, vil mulige donasjoner fortløpende tilbys Ukraina via krisekoordineringssenteret i EUs ordning for sivil beredskap, som dermed må akseptere, før en eventuell donasjon gjennomføres.
Utstyret Ukraina etterspør omfatter alt fra programvarelisenser og PC-komponenter til nettverkskabler og servere.
Har donert utstyr tidligere
– Vi er kjent med at noen aktører har vurdert donasjoner tidligere og disse følges opp av DSB. Norge har også ved et tidligere tilfelle formidlet diverse IT-utstyr donert av Conoco Philips. DSB er også kjent med at det per nå er flere land som har tilbudt Ukraina IT-utstyr, skriver Endresen til Digi.no.
Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har ifølge DSB også gjort en lignende innsamling av materiell til Ukraina knyttet til anmodning fra energisektoren i Ukraina.
– Det innsamlede materiellet ble tilbudt Ukraina via EUs ordning for sivil beredskap, og DSB bistår NVE med å koordinere blant annet transport av forsendelsen til en logistikkhub i Polen for videre transport inn i Ukraina.
Programvarelisenser
Et ønske som går igjen i stort antall i listen over Ukrainas IT-behov er diverse programvarelisenser. Logistikken rundt å få slikt overført til Ukraina vil naturligvis være svært mye enklere enn for fysiske varer som må sendes.
DSB sier imidlertid til Digi.no at de ikke har kontaktet selskapene bak disse programvarelisensene, fordi bistandsbehovet ikke har vært høyt nok prioritert.
– DSB kan gjøre sonderinger i det private marked, men foreløpig har ikke behovet for IT-utstyr vært et høyt prioritert bistandsbehov og en slik sondering er ikke iverksatt. I dette tilfellet er det nærliggende å tro at flere av selskapene som tilbyr programvarelisenser er multinasjonale og derfor har anledning til å tilby slikt materiell til Ukraina i andre kanaler.
Svært mange av de etterspurte programvarelisensene er fra Microsoft, men Microsoft Norge har enn så lenge ikke svart på Digis henvendelser.
Høyere prioritert
Ifølge kommunikasjonsdirektør Endresen var det imidlertid nettopp en heving av prioriteten som gjorde at DSB ba Abelia om hjelp.
– I forbindelse med den aktuelle bistandsanmodningen ble det orientert om i et koordineringsmøte med krisekoordineringssenteret i EUs ordning for sivil beredskap at IT- utstyr, som tidligere ikke har vært et prioritert behov, nå er høyere prioritert. DSB tok derfor kontakt med Abelia for å høre om de kunne være behjelpelig med å kontakte sine medlemsbedrifter for å høre om noen av dem har noe av utstyret som det ble anmodet om. Abelia var svært imøtekommende, og Ukrainas bistandsanmodning og prosedyre for eventuelle donasjoner ble lagt ut på Abelias nettside.
DSB er kontaktpunkt for ordningen, på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det er DSB som gjør de første vurderingene av alle anmodninger som blir fremmet før de videreformidles til departementer og andre relevante aktører. Alle bistandsanmodninger som fremmes gjennom EUs ordning for sivil beredskap sendes samtidig til alle medlems- og deltakerland. Det vil si 27 medlemsland og seks deltakerland.
Kvalitetskrav og eksportkontroll
Det er ikke mulig for privatpersoner eller mindre aktører å bidra med IT-utstyr til Ukraina. Det er nemlig ikke så enkelt som å bare samle sammen og sende av gårde.
– En donasjon fra Norge via EUs ordning for sivil beredskap er å anse som en donasjon fra den norske stat, og det følger derfor særlig krav til kvalitet av donert materiell. I ovennevnte eksempel vil det være svært vanskelig for DSB, som forvalter av kontaktpunktsfunksjonen, å kvalitetssikre materiellet.
– Ved donasjoner av IT- utstyr er det strenge krav for eksport, og særlig må regelverket for eksportkontroll følges. EU har opprettet et initiativ for donasjoner fra private aktører, men her er det dessverre ikke anledning for å donere IT-utstyr.