Nå mener EU det haster med mer avansert kryptering

I disse dager får KI-teknologien mest oppmerksomhet, men i kulssiene rører det seg en annen teknologi som mange mener vil bli minst like betydningsfull – nemlig kvanteteknologien.

I likhet med kunstig intelligens holder kvantedatamaskinene mange løfter, men på horisonten finnes også klare trusler, hvorav den mest presserende er farene som teknologien utgjør overfor dagens krypteringsteknologi.

EU med tydelig oppfordring

Teknologiaktørene har allerede for lengst tatt denne trusselen på alvor, og makthavere har nå også så smått begynt å sette temaet på agendaen for alvor. Nå kommer EU med en klar oppfordring, som rapportert av nettstedet Quantum Insider.

I en pressemelding som EU publiserte på nettsidene sine nylig tar organisasjonen til orde for at alle medlemsland bør få på plass kvantesikker krypteringsteknologi – gjerne kalt «post-kvantekryptering» (PQC) – innen år 2030. Landene bør starte overgangen allerede innen 2026, mener EU.

– Når vi nå går inn i kvantealderen, er post-kvantekryptografi avgjørende for å opprettholde et høyt nivå av cybersikkerhet og beskytte systemene våre mot fremtidige trusler. Veikartet for post-kvantekryptografi gir en tydelig retning for å sikre robustheten i vår digitale infrastruktur, sier EUs visepresident for teknologisk suverenitet, sikkerhet og demokrati, Henna Virkkunen, i en pressemelding.

Organisasjonen har lagt frem et omfattende veikart for overgangen til PQC som inneholder skritt og strategier som EU mener kan legge til rette for en jevn overgang til den kvantesikre krypteringsteknologien.

En viktig grunn til at EU mener overgangen begynner å haste, er at ondsinnede aktører allerede nå forbereder seg på å utnytte kvanteteknologien til å skaffe seg tilgang til krypterte data – via såkalte HNDL-angrep (harvest now, decrypt later).

Kan kompromitteres i fremtiden

– Kryptografiske systemer er avgjørende for å beskytte konfidensialitet og autentisitet i data. Kvanteberegning vil utgjøre en trussel mot mange av de kryptografiske algoritmene som brukes for å oppnå disse sikkerhetsmålene, skriver EU i veikartsdokumentet og fortsetter:

– Data som i dag ikke er kvantesikre – enten de lagres eller overføres – og som må forbli konfidensielle over tid, kan i fremtiden bli kompromittert av kvantedatamaskiner («lagre nå, dekrypter senere»-angrep).

HNDL er en angrepstype som stadig flere teknologi- og sikkerhetsaktører har begynt å anerkjenne, men som ennå holder en noe lav profil. Cisco omtalte for eksempel fenomenet på nettsidene sine i april, og kaller HNDL en «stille, men alvorlig trussel».

Ifølge Cisco vil det meste av krypteringen som brukes i dag, slik som RSA og ECC, bli sårbare for kvanteangrep dersom man ikke får plass PQC-kryptografi.

Som Digi tidligere har rapportert har flere av de store teknologiselskapene allerede dannet en koalisjon og publisert et veikart som skal hjelpe aktører med migreringen til kvantesikker kryptering.

Kan ta ti år

Ifølge koalisjonen, som blant annet består av IBM og Microsoft, vil det ennå ta litt tid før vi vil se anvendelige kvantedatamaskiner som kan knekke dagens kryptering, men likevel er det viktig å starte arbeidet nå.

– Selv om det kan ta ytterligere ti til 20 år å utvikle en kryptografisk relevant kvantedatamaskin som kan bryte dagens kryptografiske sikkerhet, er det nødvendig å starte migreringsprosessen nå for å sikre tilstrekkelig tid til planlegging og gjennomføring, skriver koalisjonen i veikartsdokumentet.

Som Digi har rapportert, har dagens krypteringsteknologi allerede blitt delvis kompromittert i sikkerhetseksperimenter med kvantedatamaskiner.