Forskning viser at AI og automatisering vil ramme kvinner hardest. – Det er for tidlig å si hvem som vil bli rammet, mener norsk forsker

– Det har kommet en rekke påstander om hvilke sektorer som vil bli hardest rammet. Alt fra regnskap- og transportsektoren, deler av utdanning- og helsesektoren, til serviceyrket, jurister og journalister.

– Disse er alle spådommer, sier Bente Kalsnes, forsker og førsteamanuensis ved Oslomet.

Kalsnes mener det er for tidlig å si noe sikkert om hva omfanget av kunstig intelligens (KI) blir og hvem som vil bli rammet. Hun ønsker at fokuset hos beslutningstakere nå må være å sikre at etiske retningslinjer og verdier blir diskutert tilstrekkelig slik at disse kan bli integrert i den planlagte nasjonale strategien for kunstig intelligens som skal være klar i løpet av året.

Kalsnes var en av paneldeltagerne under et sidearrangement i forbindelse med FNs Kvinnekommisjon i New York sist mandag, kalt «Gender equality at work – the perils and promise of automatisation and AI», sammen med blant andre Megan Garcia fra den amerikanske tenketanken New America. Garcia presenterte forskning som viser at KI og automatisering vil ramme kvinner hardest, særlig unge kvinner som jobber i lavtlønnede yrker innenfor detaljhandel og rengjøring. Kun 22 prosent av de som jobber med kunstig intelligens i USA er kvinner.

– I Norge er det ikke gjort noen forskningsstudier som viser at kunstig intelligens og automatisering vil ramme kvinner hardere enn menn, sier Kalsnes.

Tror det er annerledes i Norge

I fjor leste vi at en fjerdedel av amerikanere kan miste jobben som følge av automatisering.

– En viktig grunn til at det kan være annerledes i USA er vi snakker om et helt annet utdanningssystem — det er dyrt å studere og dermed det er færre som har mulighet til å ta videreutdannelse. I Norge har man et velfungerende støtteapparat, i USA kan det å miste jobben føre til mye større krise enn det ville i Norge.

Forsker vi nok på implikasjoner av kunstig intelligens og automatisering i Norge?

– Det gjøres en del allerede innen forskning på tema (kunstig intelligens og automatisering) i Norge, men jeg ser for meg at den innsatsen kommer til å trappes opp i årene fremover.

– Jeg tror forskningsinstitusjoner som Reuters institute ved University of Oxford i Storbritannia og Data society i New York kan bli viktigere. Disse institusjonene lager rapporter med dagsaktuell problemstillinger og bruker kortere tid enn for eksempel større offentlige utredninger og store forskningsprosjekter, men er viktig premissleverandører fordi de er med på å definere de viktigste problemstillinger innenfor feltet.

– Innenfor maskinlæring har det vært mye fokus på muligheter, inntjening og vekst, men samtidig må vi huske på alle problemer som kan oppstå - for eksempel at man mister kontroll på teknologien og har maskinvare som tar beslutninger som kan gå på bekostning av menneskelig frihet eller trygghet. Enten det er i krigssituasjoner eller rekruttering eller i politiske valg.

Hvor viktig er det å få på plass en norsk strategi for kunstig intelligens?

– Det er viktig. Men jeg har ikke oppskriften på hvordan det skal gjøres, sier Kalsnes.

– Norge kan ikke konkurrere med Kina, USA, India og Frankrike når det gjelder ressurser vi kan bruke på kunstig intelligens. Men det er viktig at vi tar det seriøst og at vi får med eksperter fra alle områder. Ikke bare teknologene, økonomene og juristene – men også sosiologene og sosialantropologene.

– Vi må tenke på kunstig intelligens og etikk. Vi må kunne holde noen ansvarlig for de beslutninger som blir gjort, og så må vi ha en diskusjon om verdier om hvordan håndtere teknologien. Ikke bare utnytte den for å tjene mest mulig penger.

• Mener GDPR går for langt og gir Norge en stor ulempe: – Kunstig intelligens krever så mye data som mulig

Utdanning er løsningen

I løpet av den timeslange paneldebatten ble det klart at nasjonene deler flere like utfordringer.

En av de er hvordan få flere kvinner inn i IT-sektoren.

Det var tidligere kulturminister Trine Skei Grande som åpnet arrangementet. Hun gjentok at teknologi er så god som de som lager den, og ønsker et større mangfold hos de som lager teknologien. I følge Grande er løsningen mer utdanning, og refererer til «Ung i dag» som skal få jenter til å velge utradisjonelle yrker.

– Regjeringen satte ned Ung i dag-utvalget for å finne ut hva det vil si for barn og unge å vokse opp i et samfunn med tydelig definerte kjønnsroller, og hjelpe de unge å bryte med tradisjonelle disse. Vi vet at barn og unge møter utfordringer knyttet til dette så å si overalt i samfunnet, og at mange opplever press og krav for å bli godtatt. Derfor er det viktig at vi får kunnskap om årsakene og konsekvensene av likestillingsutfordringene slik at vi kan komme med effektive tiltak.

Hvem er ansvarlige for å takle utfordringen om å få flere kvinner inn i IT-sektoren? Kvinnen selv? Hennes regjering? Arbeidsgiver?

– For å få flere kvinner inn i IT-sektoren krever det at alle parter gjør sin del. I tillegg til Ung i dag-utvalget bidrar regjeringen også til prosjektet Jenter og teknologi, som er et samarbeidsprosjekt med næringslivet, siden 2016. Det har som mål å øke kvinneandelen på tekniske utdanninger. Vi må ha kvinner som vil inn, og vi må ha et næringsliv som slipper de inn, så skal vi supplere så godt vi kan med blant annet gode utdanningsmuligheter.

• Kunstig intelligens gir helseråd: – Apper som ikke virker som de skal kan få store konsekvenser, advarer ekspert

Utviklere må lære hvordan jobbe med etikk

Bente Kalsnes var en av de som etablerte Geek girl dinners i 2010, en møteplass for jenter og kvinner som er interesserte i teknologi. Hun arbeider nå ved Institutt for journalistikk og mediefag på Oslomet – storbyuniversitetet, og er enig i at utdanning er en viktig del av svaret på hvordan man skal få en større andel kvinner til å utvikle framtidens teknologiske løsninger.

Hun peker på at noen av utfordringene til å oppnå lik representasjon mellom kjønn innen teknologi ligger i hvordan teknologiselskaper bruker algoritmer når de ansetter:

– Ett eksempel på det er Amazons rekrutteringsprosess hvor algoritmer favoriserer menn. Problemet er at det er ikke bare er programmererne som diskriminerer men det er også dataene selv. Hvis dataene er basert på mannlige programmerere og deres bakgrunn vil algoritmen automatisk favorisere disse.

– Det er derfor er det viktig at vi designer etikk inn i produktdesignprosesser. Det betyr at utviklere må lære hvordan jobbe med kunstig intelligens og etikk, sier Kalsnes.

• Undersøkelse i 44 land: Robotene tar bare jobbene i Norge og Øst-Europa