For å lese artikler må du være abonnent

50 kr for 5 uker

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev

Deretter 299 kr/mnd. Fornyes automatisk, avslutt når du vil.

PRØV OSS I 5 UKER

2990 kr / år

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev
  • Spar 598 kr

Fornyes automatisk til ordinær pris, avslutt når du vill.

BESTILL NÅ

Bedrift eller student?

  • Sjekk om du har tilgang via arbeidsgiver
  • Pristilbud til din bedrift
  • Innløs din gratis studenttilgang

Tilgang avhenger av avtalen med din arbeidsgiver eller ditt studiested.

LES MER HER

kunstig intelligens

God maskinlæring krever masse data – men det kan være ulovlig. Her er advokatens beste tips

Eva Jarbekk, Partner i advokatfirmaet Schjødt.
Eva Jarbekk, Partner i advokatfirmaet Schjødt.

DIGITAL 2018, OSLO (digi.no): For å trene opp maskinlæringsalgoritmer kreves det mye data, og jo mer data – jo bedre blir resultatet. Problemet er at mye av disse dataene kan regnes som personopplysninger, og da stiller loven – og EUs GDPR – strenge krav til hva du har lov til å gjøre.

Ønsket om å bygge smartere løsninger kan ofte komme i konflikt med personvernhensyn, og her i Norge har flere uttrykt bekymring for at for strenge personvernregler kan bremse utviklingen av livreddende helseteknologi. For eksempel ønsker forskere å bruke store mengder elektroniske pasientjournaler til å avdekke og forutse sykdom ved hjelp av kunstig intelligens.

– Det er et prinsipp om formålsbegrensning, som handler om at data ikke skal brukes til andre formål enn de ble innsamlet for. Det er viktig både med hensyn til AI, og når det gjelder stordataanalyse.

Powered by Labrador CMS