IKT-Norge vil ha eget fond på 75 millioner årlig til kunstig intelligens

Fredag i forrige uke la regjeringen frem stortingsmeldingen «Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon» for Kongen i statsråd.

I meldingen sier regjeringen at den vil at Norge utnytter de mulighetene som ligger i data til økt verdiskaping, flere nye arbeidsplasser i hele landet, og en effektiv offentlig sektor.

Regjeringens ambisjon er å få til økt deling av data innad i næringslivet og mellom offentlig og privat sektor. Økt digitalisering og bedre datautnyttelse vil være viktig om norsk næringsliv fortsatt skal være konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, ifølge regjeringen, som i fjor nedsatte en ekspertgruppe for faglige innspill i arbeidet med stortingsmeldingen.

Savner flere tiltak

Regjeringens ambisjoner er kjærkomne for IKT-Norge. Men Øyvind Husby, sjef for interesseorganisasjonen, understreker i en uttalelse at Norge bare kan lykkes dersom vi gjør klare prioriteringer og satser på data som ressurs. Han savner flere konkrete tiltak fra regjeringen.

Forutsetninger for å gjøre data til en ressurs er å intensivere bruken av kunstig intelligens, å øke den digitale kompetansen i befolkningen og å bedre tilgangen på data, skriver organisasjonen.

– Dette krever en helhetlig plan, konkrete mål, spesifikke tiltak og offentlige investeringer som gjenspeiler hvor viktig data er for Norge. Stortingsmeldingen «Data som ressurs» setter høye ambisjoner og riktig mål om å styrke det internasjonale samarbeidet, men vi savner flere konkrete tiltak og ressurser som må til for å lykkes, sier Husby.

Tilgang på data er en forutsetning for å utvikle gode løsninger basert på kunstig intelligens.

Vil ha eget fond på 75 millioner årlig

Politisk rådgiver Ingeborg Frøysnes jobber i IKT-Norge med spørsmål knyttet til kunstig intelligens, og har arbeidet med organisasjonens innspill til stortingsmeldingen.

Stortingsmeldingen nevner «kunstig intelligens» 80 ganger, men Frøysnes mener den sier lite om hvordan vi konkret skal bli flinkere til å ta i bruk teknologi basert på kunstig intelligens, og at det mangler gode insentivordninger som legger til rette for det.

Hun mener Norge bør se til andre europeiske land som har opprettet egne investeringsfond for å nå sine ambisjoner for å skape verdi av data.

– Når vi ser hvordan andre land har fulgt opp sine nasjonale strategier for kunstig intelligens, har det kommet finansiering med. I Storbritannia fikk man en nasjonal KI-strategi som ble fulgt opp med ulike supplement, blant annet UK AI Sector Deal. Det ble etablert et fond på 2,5 milliarder pund, som en del av en langsiktig satsing på gode løsninger basert på kunstig intelligens i både offentlige og privat sektor, sier Frøysnes til Digi.no.

– Også Frankrike og Tyskland har kommet med den type enorme investeringer, legger hun til.

– I Danmark, et mer sammenlignbart land med Norge, har de i noen år hatt denne type fond, hvor de har levert ut mellom 60 og 70 millioner danske kroner hvert år. Pengene har gått til konkrete prosjekter som stimulerer til bruk av offentlige data i samarbeid mellom det offentlige og private.

Frøysnes mener Norge bør se på lignende initiativ og opprette et eget fond for kunstig intelligens på 75 millioner kroner årlig.

Effektivisering av offentlig sektor

– Poenget med et fond er å øremerker midlene, og å bevege oss vekk fra å snakke om det til å ta det i bruk, spesielt i offentlig sektor, sier hun, og utdyper:

– Både offentlig sektor, akademia og næringslivet må stimuleres for at kunstig intelligens kan tas i bruk mer. Da vi fikk KI-strategien i fjor, var oppfølgingen en regulatorisk sandkasse, et ressurssenter for datadeling og Datafabrikken. Det er veldig viktige tiltak for å forstå regelverket og hvordan man kan bruke dataene, men vi savner den konkrete finansieringen til å gjennomføre prosjekter.

– Finnes det ikke allerede insentiver i næringslivet til å ta i bruk kunstig intelligens?

– Jo, men dette går også på at det offentlige skal begynne å bruke KI. Og da mener vi at et fond vil stimulere til det. Dette handler jo mye om å effektivisere offentlig sektor, og det er et enormt potensial i offentlig sektor for bruk av kunstig intelligens, sier Frøysnes.

– Én ting er å tilgjengeliggjøre data, men man må også stimulere til at dataene blir brukt. Først da får man reell verdi. Til det trengs samarbeid mellom mennesker som kan faget dataene har blitt brukt innenfor, og mennesker som kan teknologien. Ofte er det da snakk om samarbeid mellom det private og det offentlige, legger hun til.

Digi.no har spurt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har laget stortingsmeldingen «Data som ressurs», om det er aktuelt å opprette et eget fond for kunstig intelligens.

– I Norge bruker vi ikke statlige fond til å finansiere næringsrettet forskning og innovasjon, men penger bevilges over statsbudsjettet hvert år. Det er beregnet at forskningsrådets støtte til KI-prosjekter alene var på 400 millioner i 2019, skriver Paul Chaffey, statssekretær for distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, i en epost.

Ingeborg Frøysnes i IKT-Norge presiserer i en epost at forslaget om et eget fond er rettet mot direkte bruk, og ikke forskning på kunstig intelligens.

— Arbeidet Forskningsrådet gjør er svært viktig, og en forutsetning for utviklingen av kunstig intelligens innenfor akademiske rammer. Vårt forslag retter seg ikke mot forskningsbasert innovasjon, men mot direkte anvendelse av kunstig intelligens for omstilling og modernisering i offentlig sektor, skriver hun.