KI-boble-frykt etter Nvidia-dumping

Paypal-grunnlegger Peter Thiel var den første investoren som kom utenfra og inn i Facebook. Investoren regnes gjerne som en bjellesau i tech-investor-miljøet.

Nå har fondet hans dumpet samtlige aksjer i Nvidia, til den nette verdi av 100 millioner dollar, altså én milliard kroner. Det skjer få dager etter at Softbank solgte ut sine aksjer i selskapet.

Det japanske fondet solgte seg ut av Nvidia-aksjer verdt 58 milliarder kroner.

Det har ført til spekulasjoner om KI-bobla er i ferd med å sprekke.

− Det er alltid noen som skriker opp om at en aksje er priset for høyt, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.

Han vil ikke legge for mye vekt på at en person eller aktør dumper en aksje. Han ser likevel tegn på at det kan være snakk om en KI-boble.

Inntjeningen må opp

Når økonomer bruker begrepet boble, viser de til at en aksje er priset høyere enn det er grunnlag for. Når den «sprekker» kan prisene rase, og investorene taper penger.

− På slutten av 90-tallet hadde vi det som kaltes IT-bobla, sier Næss.

Aksjene var priset så høyt, at når bobla sprakk og prisene raste, tok det ti år før aksjekursene var tilbake. Den gang så man tydelig tegn på at aksjer var priset langt over forventet inntjening.

− Ser man på norske selskap som tjener godt, som innen frakt for eksempel, så er de kanskje priset tre til fire ganger forventet inntjening. Det betyr at investorer kan forvente å få pengene tilbake på tre til fire år, forklarer Næss.

For Nvidia er det samme tallet 40. For Tesla 250. Skal investorene få igjen pengene, må inntjeningen opp.

− Tror de vil slite

At Nvidia forventer å tjene vanvittig mye penger fremover, er klart.

− Det som virker litt snuskete med Nvidia, er at de selv er medeier og investerer i de selskapene som lager KI-modeller, altså de som er kunder hos dem, sier Næss.

Dermed er selskapet selv med på å finansiere at kundene kan handle hos dem. Det er et av elementene som gjør at det kan være naturlig å snakke om en boble, mener han.

− Men det mest spennende her er Open AI, som står bak Chat GPT. De har hentet inn så mye som 590 milliarder kroner fra investorer. Men de koster også enormt mye å drive, og det renner ut penger, sier Næss.

Utgiftene er flere ganger høyere enn inntektene.

− Men det ser de ikke ut til å bry seg om. De inngår nye kontrakter, og har forpliktet seg til kontrakter for 13.000 milliarder kroner, sier Næss og fortsetter:

− Jeg er blant dem som tror de vil slite med å skaffe de pengene.

Betalende kunder er ikke nok til å få det til å gå rundt, mener Næss.

− Akkurat dette ligner en boble. De slenger rundt seg med utgifter og må finne nye måter å tjene penger på, sier Næss.

Fortsatt er investeringsviljen stor, men når man ser nærmere på lånerentene de som låner penger til KI-infrastruktur betaler, så er det mye som tyder på at rentemarkedet begynner å bli litt usikker på om KI-bransjen klarer å skaffe alle pengene.

− En god nyhet

Men en boble er ikke nødvendigvis en dårlig ting, mener Næss.

− For de aller fleste, som ikke har kjøpt aksjer, er dette en god nyhet, sier han.

Neste år vil de syv største innen AI, ofte kalt Magnificent 7, investere 500 milliarder dollar.

Det er altså snakk om 14 milliarder investerte kroner hver dag. Samtidig gir de bort produktet så godt som gratis.

Næss tror heller ikke investeringene i KI vil forsvinne om aksjeprisene skulle rase.

De store selskapene, som Google, tør ikke la være:

− Alle selskapene innser at det ikke er plass til hundre gode KI-modeller. De må ta et valg, skal de være med på leken og ta risikoen, eller ikke være med og løpe en enda større risiko, sier Næss.

Google vil for eksempel ikke risikere å miste markedsdominansen på søkemotorerer fordi den OpenAI har investert milliarder i ble bedre.